Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Elveblindhet: Årsak

Elveblindhet er en kronisk filariesykdom forårsaket av Onchocerca volvulus, trådtynne marker som trenger inn i kroppen. Mikrofilaria er larver fra hunn-ormen, disse kan overføres via blodet til insekter (fluer). Tidlig i sykdomsutviklingen dannes knuter under huden som inneholder voksne ormer, og hud- og øyeforandringer som skyldes døde eller døende mikrofilarier.

Annonse

Mennesker er den eneste viktige verten til denne ormesykdommen. Sykdommen overføres av Simulium-fluer, svartfluer (blackflies), som biter om dagen og som særlig oppholder og formerer seg ved elvebredder. Fluene blir vektorer (de som overfører smitten) ved å suge blod fra smittede (infiserte) mennesker, og infiserte larver som fluen suger inn, kan så overføres til friske mennesker. Larvene modner til hunn- og han-ormer innen et år og befinner seg i knuter under huden (onchocercomas). Hunn-ormene produserer millioner av mikrofilarier (første stadium larver) i løpet av sin livstid, som kan vare opptil 15 år. Bevegelige mikrofilarier invaderer hud, underhud, lymfevev og øyne - unntaksvis kan de ses i urinen, men sjelden i blodet eller i væsken rundt nervesystemet. Mikrofilariene utløser de typiske sykdomstegnene som kronisk hudbetennelse og kløe, og betennelse i øyet som kan føre til blindhet.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Elveblindhet . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Nettleman ND. Onchocerciasis. Medscape, last updated Nov 5, 2015. emedicine.medscape.com
  2. Hoerauf A, Büttner DW, Adjei O, Pearlman E. Onchocerciasis. BMJ 2003; 326: 207-10. PubMed
  3. Hoerauf A, Walter RD, Remme H, Lazdins J, Fleischer B. Call to consolidate achievements for onchocerciasis and lymphatic filariasis control. Trends Parasitol 2001; 17: 566-7. PubMed
  4. Carter Center. Final report of the conference on the eradicability of onchocerciasis, Atlanta, 2002. www.cartercenter.org/documents/1047.pdf (accessed 5 Dec 2002.
  5. Loewenberg S. Tanzania's fight against onchocerciasis. Lancet 2008; 372:1721-2 PubMed
  6. Richards FO, Boatin B, Sauerbrey M, Seketeli A. Control of onchocerciasis today: status and challenges. Trends Parasitol 2001; 17: 558-563 PubMed
  7. WHO fact sheets: Onchocerciasis. 04.04.18, nettsiden besøkt 18.07.18. www.who.int
  8. Richards F, Hopkins D, Cupp E. Programmatic goals and approaches to onchocerciasis. Lancet 2000; 355: 1663-4. PubMed
  9. Abiose A, Homeida M, Liese B, Molyneux D, Remme H. Onchocerciasis control strategies. Lancet 2000; 356: 1523-4. PubMed
  10. Opoku NO, Bakajika DK, Kanza EM, et al. Efficacy and safety of a single dose of moxidectin in Onchocerca volvulus infection: a randomized, double-blind ivermectin-controlled trial in Ghana, Liberia, and the Democratic Republic of the Congo. Lancet. 2018; DOI:10.1016/S0140-6736(17)32844-1 DOI
  11. Duke BO. Evidence for macrofilaricidal activity of ivermectin against female Onchocerca volvulus: further analysis of a clinical trial in the Republic of Cameroon indicating two distinct killing mechanisms. Parasitology 2005; 130:447. PubMed
  12. Alley WS, van Oortmarssen GG, Boatin BB, Nagelkerke NN, Plaisier AA, Remme HJ, et al. Macrofilaricides and onchocerciasis control, mathematical modelling of the prospects for elimination. BMC Public Health 2001; 1: 12. PubMed
  13. Hotez PJ. Control of onchocerciasis - the next generation. Lancet 2007; 369: 1979-80. PubMed
Annonse
Annonse