Elveblindhet: Årsak
Elveblindhet er en kronisk filariesykdom forårsaket av Onchocerca volvulus, trådtynne marker som trenger inn i kroppen. Mikrofilaria er larver fra hunn-ormen, disse kan overføres via blodet til insekter (fluer). Tidlig i sykdomsutviklingen dannes knuter under huden som inneholder voksne ormer, og hud- og øyeforandringer som skyldes døde eller døende mikrofilarier.
Mennesker er den eneste viktige verten til denne ormesykdommen. Sykdommen overføres av Simulium-fluer, svartfluer (blackflies), som biter om dagen og som særlig oppholder og formerer seg ved elvebredder. Fluene blir vektorer (de som overfører smitten) ved å suge blod fra smittede (infiserte) mennesker, og infiserte larver som fluen suger inn, kan så overføres til friske mennesker. Larvene modner til hunn- og han-ormer innen et år og befinner seg i knuter under huden (onchocercomas). Hunn-ormene produserer millioner av mikrofilarier (første stadium larver) i løpet av sin livstid, som kan vare opptil 15 år. Bevegelige mikrofilarier invaderer hud, underhud, lymfevev og øyne - unntaksvis kan de ses i urinen, men sjelden i blodet eller i væsken rundt nervesystemet. Mikrofilariene utløser de typiske sykdomstegnene som kronisk hudbetennelse og kløe, og betennelse i øyet som kan føre til blindhet.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Elveblindhet . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Nettleman ND. Onchocerciasis. Medscape, last updated Nov 5, 2015. emedicine.medscape.com
- Hoerauf A, Büttner DW, Adjei O, Pearlman E. Onchocerciasis. BMJ 2003; 326: 207-10. PubMed
- Hoerauf A, Walter RD, Remme H, Lazdins J, Fleischer B. Call to consolidate achievements for onchocerciasis and lymphatic filariasis control. Trends Parasitol 2001; 17: 566-7. PubMed
- Carter Center. Final report of the conference on the eradicability of onchocerciasis, Atlanta, 2002. www.cartercenter.org/documents/1047.pdf (accessed 5 Dec 2002.
- Loewenberg S. Tanzania's fight against onchocerciasis. Lancet 2008; 372:1721-2 PubMed
- Richards FO, Boatin B, Sauerbrey M, Seketeli A. Control of onchocerciasis today: status and challenges. Trends Parasitol 2001; 17: 558-563 PubMed
- WHO fact sheets: Onchocerciasis. 04.04.18, nettsiden besøkt 18.07.18. www.who.int
- Richards F, Hopkins D, Cupp E. Programmatic goals and approaches to onchocerciasis. Lancet 2000; 355: 1663-4. PubMed
- Abiose A, Homeida M, Liese B, Molyneux D, Remme H. Onchocerciasis control strategies. Lancet 2000; 356: 1523-4. PubMed
- Opoku NO, Bakajika DK, Kanza EM, et al. Efficacy and safety of a single dose of moxidectin in Onchocerca volvulus infection: a randomized, double-blind ivermectin-controlled trial in Ghana, Liberia, and the Democratic Republic of the Congo. Lancet. 2018; DOI:10.1016/S0140-6736(17)32844-1 DOI
- Duke BO. Evidence for macrofilaricidal activity of ivermectin against female Onchocerca volvulus: further analysis of a clinical trial in the Republic of Cameroon indicating two distinct killing mechanisms. Parasitology 2005; 130:447. PubMed
- Alley WS, van Oortmarssen GG, Boatin BB, Nagelkerke NN, Plaisier AA, Remme HJ, et al. Macrofilaricides and onchocerciasis control, mathematical modelling of the prospects for elimination. BMC Public Health 2001; 1: 12. PubMed
- Hotez PJ. Control of onchocerciasis - the next generation. Lancet 2007; 369: 1979-80. PubMed