Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Amøbiasis: Behandling

Innhold i artikkelen

Målet med behandlingen er å drepe protozoene. Behandlingen startes straks man får mistanke om sykdommen, og de nødvendige prøver er tatt. Hos de med symptomer behandles det først med antibiotika som dreper trofozoiten. Deretter behandles med en medisin som dreper cystene (diloksanid).

Annonse

Til å drepe trofozoitene brukes bestemte typer antibiotika som metronidazol (eks. Flagyl). Hos voksne behandles med Flagyl tabletter á 400 mg: 2 tabletter x 3 i 5-10 dager. Hos barn brukes halve dosen.

Forebyggende tiltak

Når du har amøbeinfeksjon, må du ta en del forholdsregler for å unngå å smitte andre.

  • Du bør være svært påpasselig med hygienen
  • Vask hendene grundig etter toalettbesøk
  • Bruk egen håndduk
  • Alle nære kontakter (medlemmer av husholdning, familie, seksualpartner) bør få tatt prøve av avføringen

Du unngår smitte i utlandet ved å utvise forsiktighet med mat og drikke. Kok drikkevann i minst 10 minutter for å ødelegge cyster.

Et barn som er smittet med amøber, kan vende tilbake til barnehagen etter igangsatt behandling og 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.

Rutineundersøkelse av avføring hos innvandrere uten symptomer anbefales normalt ikke. 

Innvandrerbarn som skal begynne i barnehage, og barn som skal begynne i lave trinn i barneskolen kort tid (ca. 3 md.) etter avreise fra tidligere hjemland, bør undersøkes for parasitter og tarmpatogene bakterier. Barna behøver ikke holdes hjemme i påvente av prøvesvar dersom de er uten symptomer.

Adoptivbarn som kommer fra områder med amøbiasis, bør undersøkes snarlig etter ankomst til norsk familie, også om de er symptomfrie.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Amøbeinfeksjon . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Pritt BS, Clark CG. Amebiasis. Mayo Clin Proc. 2008 Oct. 83(10):1154-9. PMID: 18828976. PubMed
  2. Haque R, Huston CD, Hughes M, Houpt E, Petri WA. Amebiasis. N Engl J Med 2003; 348: 1565-73. PubMed
  3. Stanley SL. Amoebiasis. Lancet 2003; 361: 1025-34. PubMed
  4. Gonzales MLM, Dans LF, Martinez EG. Antiamoebic drugs for treating amoebic colitis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 2. Art. No.: CD006085. DOI: 10.1002/14651858.CD006085.pub2 DOI
  5. Smittevernveilederen. Amøbiasis (Entamoeba histolytica) - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 09.04.2015. fhi.no
  6. Haque R, Ali IM, Sack RB Jr, et al. Amebiasis and mucosal IgA antibody against the Entamoeba histolytica adherence lectin in Bangladeshi children. J Infect Dis 2001; 183: 1787-93. PubMed
  7. Haque R, Kabir M, Noor Z, et al. Diagnosis of amebic liver abscess and amebic colitis by detection of Entamoeba histolytica DNA in blood, urine, and saliva by a real-time PCR assay. J Clin Microbiol 2010;48:2798-2801. PubMed
  8. Blessmann J, Tannich E. Treatment of asymptomatic intestinal Entamoeba histolytica infection. N Engl J Med 2002;347:1384. New England Journal of Medicine
  9. Petri WA, Watanabe K. Amoebiasis. In BestPractice, last updated May 2018.
  10. Chavez-Tapia NC, Hernandez-Calleros J, Tellez-Avila FI, Torre A, Uribe M. Image-guided percutaneous procedure plus metronidazole versus metronidazole alone for uncomplicated amoebic liver abscess. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 1. Art. No.: CD004886. DOI: 10.1002/14651858.CD004886.pub2 DOI
  11. Blessman J, Pham L Van, Nu PAT, et al. Epidemiology of amebiasis in a region of high incidence of amebic liver abscess in central Vietnam. Am J Trop Med Hyg 2002; 66: 578-83. PubMed
Annonse
Annonse