Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Alkohol

Parkinsons sykdom, oversikt

Vil du vite mer

Metanolforgiftning

Forgiftninger

Akuttmedisin

NHI.no

Metanol er kjemisk sett en alkohol, tresprit. Det brukes som et organisk løsningsmiddel, og det finnes blant annet i frysevæsker og parfymer. Metanol er et giftstoff, og det kan forårsake alvorlige komplikasjoner og død. Dødelig dose er antatt å være ca. 30-240 ml, eller 1 g/kg kroppsvekt. Selv om det er en alkohol, er den berusende effekten dårligere enn for vanlig alkohol, etanol.

I kroppen brytes metanol ned til stoffet formaldehyd, som deretter omdannes til maursyre, og en antar at dette er det giftige stoffet. Siden både etanol og metanol brytes ned av det samme enzymet (alkoholdehydrogenase, ADH), dvs. de konkurrerer om å "bruke" enzymet, kan dette utnyttes i behandlingen av metanolforgiftning. Metanolinnholdet i blodet kan måles ved blodprøve.

Hva er metanol?

Forgiftning av alkoholvarer, som vi opplevde i Norge høsten 2002, forekommer og kan som vi opplevde det, få et stort omfang. Alkoholikere er særlig utsatte. Deres trang til alkohol gjør at de kan finne på å drikke hva det skulle være, bare det smaker alkohol.

Metanol er uten spesiell farge eller lukt, slik at det er ikke mulig å oppdage at en alkoholholdig væske også inneholder metanol.

Barn kan på tilfeldig vis få i seg metanol via væsker som inneholder metanol. 

Den mest kjente skadevirkningen av metanol er at man kan bli blind av å drikke det. Årsaken er skader som oppstår i synsnerven.

Nedbrytingen av metanol medfører at blodet blir surt (

), noe som har alvorlige følger for hele organismen, og som kan medføre død.

Metanol skader også sentrale områder av hjernen (basalgangliene), noe som kan forårsake et sykdomsbilde (senvirkninger) som minner om 

 - med skjelvinger, stivhet, mekaniske bevegelser.

Skadevirkninger

De første symptomene opptrer vanligvis 12-24 timer etter inntak. Jo større inntak, jo tidligere kommer symptomene. Motsatt, dersom den forgiftede har inntatt en blanding av etanol og metanol, kan tiden det tar før symptomene kommer, bli lengre, opptil flere dager.

I starten arter forgiftningssymptomer på metanol seg som en vanlig alkoholpåvirkning, man blir beruset. Hodepine inntrer ofte tidlig, kvalme, oppkast og diffuse magesmerter følger. En upåfallende slørethet (alkoholrus) kan etter hvert gå over i bevisstløshet og koma. Kramper forekommer.

Tidlig i forløpet kan pasienten oppleve litt tåkete syn, som etter hvert forverres slik at man mister synet i deler av synsfeltet, og til at man blir helt blind. Denne blindheten kan drives tilbake ved rask og riktig behandling, men ofte er resultatet likevel at man blir varig blind.

Surheten (acidosen) som utvikler seg i blodet og kroppen, fører blant annet til hurtig pust. Kroppen forsøker på denne måten å kvitte seg med "overskuddssyre". Senere i forløpet kan pustesentret i hjernen bedøves/skades slik at man puster utilstrekkelig og må ha respirator (pustemaskin) for å hjelpe til med pusten. Ved større forgiftninger kan også hjertet fungere dårligere, det utvikler seg hjertesvikt.

Hvordan utvikler forgiftningen seg?

Målet med behandlingen er å redusere virkningen av metanol mest mulig. Dersom det er gått mindre enn 1 time siden et større inntak, vil man forsøke å gi et brekkmiddel i håp om å få opp metanol fra magesekken. Hvis den forgiftede er bevisstløs, avstår man fra dette. Da vil man heller gjøre mageskylling og opptak av mageinnhold via en plastslange som føres ned i magesekken - slik behandling utføres dersom det er gått mindre enn 1 time siden inntak av væsken.

Tilførsel av alkohol gjør at vanlig alkohol kan "konkurrere" med metanol, slik at skadevirkningene blir mindre. Etanol binder seg lettere til enzymet ADH og medfører derfor at mindre mengder metanol omdannes til de skadelige stoffene. Man tilstreber et promillenivå på ca. 1 promille. Behandlingen varer i inntil 48 timer eller inntil man ikke lenger kan påvise metanol i blodet. Man vil også tilføre (alkaliske) stoffer som reduserer blodets surhet.

Det finnes en motgift til metanol, fomepizol. Den gir sikker dosering, er mer effektiv enn alkohol, gir få bivirkninger, og er førstevalget fremfor etanol i den medikamentelle behandlingen av forgiftningen. Vanligvis kombineres fomepizol-behandling med hemodialyse. Blodet renses da for giftstoffer. Det er samme metode som brukes i behandlingen av pasienter med nyresvikt.

Folinat er et annet legemiddel som øker nedbrytningen av maursyre og dermed kan redusere de skadelige effektene ved metanolforgiftninger. Det anbefales derfor at folinat gis ved metanolforgiftning.

Behandling

Ubehandlet vil metanolforgiftning kunne gi permanente synsskader, kollaps og koma. Skader i basalgangliene kan gi et parkinsonliknende bilde. Dødelig dose er som angitt ca. 1 g/kg kroppsvekt. Nedre dose som kan medføre synsskade, er ukjent. Tidlig og korrekt behandling av metanolforgiftning forebygger senfølger.

Prognose

Hunderi OH, Jacobsen D. Metanolforgiftning - en oppdatering. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 175-6. 

--&gt; http://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/gasser-og-kjemikalier/metanol

Giftinformasjonen. Metanol - behandlingsanbefaling ved forgiftning. Sist oppdatert 18.05.2020. 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/methanol-and-ethylene-glycol-poisoning?source=search_result&amp;search=methanol%20poisoning&amp;selectedTitle=1~34

Sivilotti MLA, Winchester JF. Methanol and ethylene glycol poisoning. UpToDate, last updated Dec 05, 2016. 

Hunderi OH, Hovda KE, Lie B, Listerud S, Hartmann A, Jacobsen D. Metanolforgiftningene i 2002. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 3199-202. 

Barceloux DG, Bond GR, Krenzelok EP, Cooper H, Vale JA. American Academy of Clinical Toxicology practice guidelines on the treatment of methanol poisoning. J Toxicol Clin Toxicol 2002; 40: 415 - 46. 

Paasma R et al. Risk factors related to poor outcome after methanol poisoning and the relation between outcome and antidotes – a multicenter study.Clinical Toxicology 2012, 50 (9), 823-31 