Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Seksuelle overgrep

9 % av kvinner og 1 % av menn har vært utsatt for voldtekt minst en gang i løpet av livet. Overgriper er oftest en partner eller familie.

Ung kvinne ser på seg selv i et speil
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

1. juli 2018

Innhold i artikkelen

Hva er seksuelle overgrep?

Seksuelle overgrep brukes som en samlebetegnelse og omfatter et bredt spekter av uønskede seksuelle handlinger. Dette kan for eksempel være beføling, masturbasjon, forsøk på og gjennomført penetrasjon av kroppsåpninger med penis, fingre eller gjenstand.

Annonse

Det kan også være seksuelle handlinger uten direkte fysisk kontakt. Overvinnelse kan skje gjennom fysisk vold, trusler, makt, press, rus, manipulering eller utnyttelse av autoritetsposisjon.

Seksuelt krenkende atferd defineres også som seksuelle overgrep, for eksempel i form av verbale krenkelser, slibrigheter og blotting.

Et barn utsettes for seksuelle overgrep når det involveres i seksuell aktivitet det selv ikke forstår følgene av, og som det er for umodent til å samtykke til.

Juridiske definisjoner

Paragrafene i Straffelovens kapittel 19 gir klare juridiske definisjoner av begreper som voldtekt, incest, utuktig omgang, utuktig handling, utuktig atferd mm. Egne paragrafer omhandler mindreårige og overgrep begått ved utnyttelse av stilling eller avhengighetsforhold.

Voldtekt omtales under Straffelovens § 192 som seksuell omgang tiltvunget ved vold, trusler eller utnyttelse av noens nedsatte evne til å motsette seg handlingen, midlertidig (som ved rus) eller permanent.

Seksuell omgang innebærer samleie eller samleieliknende handlinger f.eks. inntrengning med penis, gjenstand eller fingre/hender i skjede/endetarm, penis i den utsattes munn; suging/ slikking av kjønnsorgan, masturbasjon, kjønnsorgan gnidd mot den annens kropp. Inntrengning må hos voksne være innenfor hymen om det skal defineres som vaginalt samleie, hos barn er det tilstrekkelig med inntrenging i vulva

Utuktig handling defineres som fysisk kontakt som beføling av kjønnsorgan eller bryst.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Seksuelle overgrep . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Council of Europe Convention on preventing and combating violence against women and domestic violence. Article 36
  2. Thoresen S, Hjemdal OK. Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo 2014.
  3. WHO, Dep Reprod Health Res, London School of Hygiene and Tropical Medicine, South African Med Res Council. Global and regional estimates of violence against women: prevalence and health effects of intimate partner violence and non-partner sexual violence. WHO 2013
  4. Haaland T, Clausen SE, Schei B. Vold i parforhold - ulike perspektiver: resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning, 2005
  5. Sugar NF, Fine DN, Eckert LO. Physical injury after sexual assault: findings of a large case series. Am J Obstet Gynecol. 2004;190:71-6. PMID: 14749638 PubMed
  6. Ingemann-Hansen O, Sabroe S, Brink O, et al. Characteristics of victims and assaults of sexual violence: improving inquiries and prevention. J Forensic Leg Med. 2009;16:182-8. doi: 10.1016/j.jflm.2008.07.004 DOI
  7. Dartnall E, Jewkes R. Sexual violence against women. The scope of the problem. Best Pract Res Clin Obstet Gynaecol. 2013;27: 3 -13. doi: 10.1016/j.bpobgyn.2012.08.002 DOI
  8. Krug EG, Dahlberg LL, Mercy JA, et al. World report on violence and health. World Health Organization Geneva 2002
  9. Jina R, Thomas LS. Health consequences of sexual violence against women. Best Pract Res Clin Obstet Gynaecol. 2013;27(1):15-26. doi:10.1016/j.bpobgyn.2012.08.012 DOI
  10. Mason F, Lodrick Z. Psychological consequences of sexual assault. Best Pract Res Clin Obstet Gynaecol. 2013;27(1):27-37. doi:10.1016/j.bpobgyn.2012.08.015 DOI
  11. Tavara L. Sexual violence. Best Pract Res Clin Obstet Gynaecol 2006; 20: 395-408. PMID: 16564226 PubMed
  12. Danielson CK, Holmes MM. Adolescent sexual assault: an update of the literature. Curr Opin Obstet Gynecol 2004; 16: 383-8. PMID: 15353946 PubMed
  13. Eckert LO, Sugar NF. Older victims of sexual assault: an underrecognized population. Am J Obstet Gynecol 2008; 198: 688.e1–688.e7. doi: 10.1016/j.ajog.2008.03.021 DOI
  14. Poulos CA, Sheridan DJ. Genital injuries in postmenopausal women after sexual assault. J Elder Abuse Negl 2008; 20: 323-35. doi: 10.1080/08946560802359243 DOI
  15. Martin SL, Ray N, Sotres-Alvarez D, et al. Physical and sexual assault of women with disabilities. Violence Against Women. 2006;12: 823-37. PMID: 16905675 PubMed
  16. Hagemann CT, Helland A, Spigset O, et al. Ethanol and drug findings in women consulting a sexual assault center - Associations with clinical characteristics and suspicions of drug-facilitated sexual assault. J Forensic Leg Med. 2013;20:777-784. doi: 10.1016/j.jflm.2013.05.005 DOI
  17. Dahl S. The acute response to rape. I: Dahl S. Rape - a hazard to health. Oslo: Scandinavian University Press, 1993: 71-7.
  18. Kilpatrick DG, Saunders BE, Amick-McMullan A, et al. Victim and crime factors associated with the development of crimerelated post-traumatic stress disorder. Behav Ther 1989; 20: 199–214. doi:10.1016/S0005-7894(89)80069-3 DOI
  19. IS-1457 Overgrepsmottak. Veileder for helsetjenesten Sosial- og helsedirektoratet 2007
  20. Lindbæk M red. Genital klamydiainfeksjon. I: Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, 2012.
  21. Hepatitt B - veileder for helsepersonell. Smittevernveilederen. Folkehelseintistutet. Sist endret 06.04.2015
  22. Welch J, Mason F. Rape and sexual assault. BMJ 2007; 334: 1154-8. doi:10.1136/bmj.39211.403970.BE DOI
  23. Ingen vektbegrensninger ved bruk av "angrepillen" Norlevo. Legemiddelverket 24.07.2014
  24. Brewin CR, Andrews B, Valentine JD. Meta-analysis of risk factors for posttraumatic stress disorder in trauma-exposed adults. J Consult Clin Psychol 2000; 68: 748-66. doi: http://dx.doi.org/10.1037/0022-006X.68.5.748
  25. Eide J, Hovengen R, Nordhagen R. Childhood abuse and later worries about the baby's health in pregnancy. Acta Obstet Gynecol Scand. 2010;89:1523-3. DOI:10.3109/00016349.2010.526180 DOI
  26. Norsk forening for infeksjonsmedisin. Faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv infeksjon i Norge 2014
  27. Dahl S. Mental health problems in victims of rape one year after the assault. I: Dahl S. Rape - a hazard to health. Oslo: Scandinavian University Press, 1993: 89-102.
  28. Kilpatrick DG, Best CL, Veronen LJ, et al. Mental health correlates of criminal victimization: a random community survey. J Consult Clin Psychol. 1985;53:866-73. PMID: 4086687 PubMed
  29. Resnick HS, Kilpatrick DG, Dansky BS, et al. Prevalence of civilian trauma and posttraumatic stress disorder in a representative national sample of women. J Consult Clin Psychol. 1993;61:984-91. PMID: 8113499 PubMed
  30. Statistisk sentralbyrå. Anmeldte lovbrudd i 2017. SSB 2018. www.ssb.no
Annonse
Annonse