Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Dykking

Barotraumer og trykkfallssyke

Diverse

Akuttmedisin

NHI.no

Barotraumer og trykkfallssyke er to skader som kan oppstå under dykking. Barotraumer kan også oppstå under flyving, men i denne artikkelen omtales problemer knyttet til dykking.

Bakgrunnen for disse skadene er at trykket som omgir kroppen, endres under vann. Ved havoverflaten sier vi at trykket på kroppen er 1 atmosfære. Enkelt forklart er dette trykket av vekten av partiklene i atmosfæren over oss. 10 meter under vann har dette trykket økt til 2 atmosfærer på grunn av vekten av vannet over oss. På 20 meters dyp er trykket 3 atmosfærer osv.

Det finnes flere former for barotraumer, og de oppstår fordi luften i kroppens hulrom presses sammen (komprimeres) når trykket utenfra øker. Vanligvis kjenner du dette som press i ørene under nedstigningen, noe som er helt normalt under dykking. Noen ganger kan det oppstå skader i mellomøret eller det indre øret på grunn av trykkforskjellene. Tilsvarende kan det oppstå svære trykkforskjeller i bihulene eller under tannfyllinger. Dette er eksempler på barotraumer som kan være smertefulle, men de er som regel forholdsvis ufarlige.

Noen ganger kan imidlertid disse trykkforskjellene forårsake skader i lungene, noe som gjør at det lekker luft over i blodet. Dette kalles for arterielle gassembolier, fordi luftboblene følger med blodstrømmen som blodpropper og kan sette seg fast i viktige blodårer og stenge blodforsyningen til for eksempel deler av hjernen. Arterielle gassembolier er en av de mest fryktede komplikasjoner til dykking og kan gi alvorlige skader og dødsfall.

Trykkfallssyke skyldes at luften vi puster inn, inneholder nitrogengass. Når dykkere puster inn nitrogen under høyt trykk (dype dykk), vil kroppen ta opp store mengder av denne gassen. Ved oppstigningen tar det lang tid å lufte den ut, og ved for rask oppstigning kan det dannes bobler av nitrogengass i muskler, ledd, hud, lunger, ryggmarg, hjerne og andre organer.

Det er særlig lange eller dype dykk, og for rask oppstigning, som øker risikoen for disse skadene. Korte pauser mellom flere påfølgende dykk, og flyreise det første døgnet etter dykking, er også faremomenter. Dykking i kaldt vann, overanstrengelse, dårlig fysisk form, bakrus, for lavt væskeinntak og lungesykdommer (for eksempel astma og emfysem/kols) er andre risikofaktorer.

Hva er barotraumer og trykkfallssyke?

Barotraumer og trykkfallssyke kan gi svært mange og varierende symptomer. Mindre skader i mellomøret eller det indre øret kan blant annet gi smerter, hørselstap, øresus, svimmelhet, kvalme og balanseproblemer. Bihuleproblemer gir først og fremst hodepine.

Barotraumer i lungene (arterielle gassembolier) og trykkfallssyke kan forårsake alvorlige symptomer, blant annet fra hjernen eller ryggmargen. Det kan blant annet dreie seg om lammelser, merkelige prikkinger/stikkinger i kroppen, synsforstyrrelser og redusert bevissthet eller koma. Disse symptomene kan ligne symptomene ved 

 og i verste fall forårsake dødsfall. Alvorlige lungesymptomer kan også oppstå, bl.a. brystsmerter og åndenød. Verkende smerter i ledd og muskler er også vanlig ("bends"), særlig store ledd som skulderen og kneet.

Behandlingen må tilpasses alvorlighetsgraden av skaden. Bevisstløse personer må få vanlig førstehjelpsbehandling. Denne består av sideleie og frie luftveier, eventuelt munn-til-munn-metode og hjertekompresjoner. Den skadde bør tørkes for å unngå nedkjøling. AMK må tilkalles (telefon 113) slik at personen raskest mulig kan komme til sykehus for behandling. Pasienten bør snarest få oksygentilførsel. Kontinuerlig tilførsel av 100 prosent O

, 12-15 L/min, gis uavhengig av om det er pustebesvær

Ved alvorlige barotraumer og trykkfallssyke er det nødvendig med såkalt hyperbar-medisinsk oksygenbehandling. Dette vil si at personen plasseres i et kammer hvor man øker trykket tilsvarende ca 18 meters dyp. Deretter reduseres trykket langsomt, noe som tilsvarer en langsom oppstigning. Det finnes trykkamre med vaktberedskap i Bergen (landsfunksjon), Oslo, Kristiansand, Ramsund og Tromsø.

Også ved lettere symptomer og mindre alvorlige dykkerulykker bør man oppsøke lege, ettersom symptomene ofte kan forverres.

Behandling

De fleste som oppsøker behandling i tide, vil oppnå en vesentlig tilbakegang av symptomene. En del restplager er imidlertid vanlig.

I de mest alvorlige tilfellene er dessverre skadene noen ganger så store at livet ikke står til å redde.

Prognose

Overhold dykkertabell og bruk helst dykkercomputer

La det gå tilstrekkelig tid mellom flere påfølgende dykk

Husk at høy alder, overvekt og lavt maksimalt oksygenopptak øker risikoen

Unngå å fly de første 1-2 døgn etter dykking

Personer med lungesykdommer, f.eks astma eller emfysem, bør ikke dykke

Forebygging

Barotraumer og trykkfallssyke - informasjon for helsepersonell

Dykker - arbeidsmedisinsk veiledning beregnet på profesjonelle dykkere

Vil du vite mer?

Barotraume og trykkfallssyke

Firth OM. Dysbarism. BMJ BestPractice, last reviewed April 2020. 

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/768618-overview

Kaplan J. Barotrauma. Medscape, last updated Nov 04, 2015. 

Molvær OI. Sportsdykking. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2000. 

Thorsen E. Sportsdykking - det går ofte galt. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2638-9. 

Hutter CD. Dysbaric osteonecrosis: a reassessment and hypothesis. Med Hypothesis 2000; 54: 589-90. 

Bjørnstad J, Nyland H, Skedsvoll H, Aanderud Leif, Eidsvik S. Nevrologisk trykkfallssyke hos sportsdykkere. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1649-51. 

Carturan D, Boussuges A, Burnet H, Fondarai J, Vanuxem P et al. Circulating venous bubbles in recreational diving: relationships with age, weight, maximal oxygen uptake and body fat percentage. Int J Sports Med 1999; 20: 410-14. 

Payne SJ, Chappell MA. Automated determination of bubble grades from Doppler ultrasound recordings. Aviat Space Environ Med. 2005 Aug. 76(8):771-7. 

Reuter M, Tetzlaff K, Hutzelmann A, Fritsch G, Steffens JC et al. MR imaging of the central nervous system in diving-related decompression illness. Acta Radiol 1997; 38: 940-4. 

Risberg J, Brattebø G, Sundal E, Aanderud L. Hjerneblødning etter dykking. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 125. 

Muth CM, Shank ES. Gas embolism. N Engl J Med 2000;342:476-482. 

MacDonald RD, O'Donnell C, Allan GM, et al. Interfacility transport of patients with decompression illness: literature review and consensus statement. Prehosp Emerg Care 2006;10:482-487. 

--&gt; https://dykkemedisin.no/onewebmedia/Trykkfallssyke.pdf

Risberg J. Trykkfallssyke. Forsvarets sanitet. Juli 3, 2019. 

Whyte P. Decompression nillness in the tuna farm divers of South Australia. South Pacific Underwater Society Journal 2001; 31: 2-15. 