Barotraumer og trykkfallssyke

Hva er barotraumer og trykkfallssyke?

Barotraumer og trykkfallssyke er to skader som kan oppstå under dykking. Barotraumer kan også oppstå under flyving, men i denne artikkelen omtales problemer knyttet til dykking.

Bakgrunnen for disse skadene er at trykket som omgir kroppen, endres under vann. Ved havoverflaten sier vi at trykket på kroppen er 1 atmosfære. Enkelt forklart er dette trykket av vekten av partiklene i atmosfæren over oss. 10 meter under vann har dette trykket økt til 2 atmosfærer på grunn av vekten av vannet over oss. På 20 meters dyp er trykket 3 atmosfærer osv.

Flere former for barotraumer

Det finnes flere former for barotraumer, og de oppstår fordi luften i kroppens hulrom presses sammen (komprimeres) når trykket utenfra øker. Vanligvis kjenner du dette som press i ørene under nedstigningen, noe som er helt normalt under dykking. Noen ganger kan det oppstå skader i mellomøret eller det indre øret på grunn av trykkforskjellene. Tilsvarende kan det oppstå svære trykkforskjeller i bihulene eller under tannfyllinger. Dette er eksempler på barotraumer som kan være smertefulle, men de er som regel forholdsvis ufarlige.

Noen ganger kan imidlertid disse trykkforskjellene forårsake skader i lungene, noe som gjør at det lekker luft over i blodet. Dette kalles for arterielle gassembolier, fordi luftboblene følger med blodstrømmen som blodpropper og kan sette seg fast i viktige blodårer og stenge blodforsyningen til for eksempel deler av hjernen. Arterielle gassembolier er en av de mest fryktede komplikasjoner til dykking og kan gi alvorlige skader og dødsfall.

Trykkfallssyke

Trykkfallssyke skyldes at luften vi puster inn, inneholder nitrogengass. Når dykkere puster inn nitrogen under høyt trykk (dype dykk), vil kroppen ta opp store mengder av denne gassen. Ved oppstigningen tar det lang tid å lufte den ut, og ved for rask oppstigning kan det dannes bobler av nitrogengass i muskler, ledd, hud, lunger, ryggmarg, hjerne og andre organer.

Når er risikoen størst?

Det er særlig lange eller dype dykk, og for rask oppstigning, som øker risikoen for disse skadene. Korte pauser mellom flere påfølgende dykk, og flyreise det første døgnet etter dykking, er også faremomenter. Dykking i kaldt vann, overanstrengelse, dårlig fysisk form, bakrus, for lavt væskeinntak og lungesykdommer (for eksempel astma og emfysem/kols) er andre risikofaktorer.

Symptomer

Barotraumer og trykkfallssyke kan gi svært mange og varierende symptomer. Mindre skader i mellomøret eller det indre øret kan blant annet gi smerter, hørselstap, øresus, svimmelhet, kvalme og balanseproblemer. Bihuleproblemer gir først og fremst hodepine.

Barotraumer i lungene (arterielle gassembolier) og trykkfallssyke kan forårsake alvorlige symptomer, blant annet fra hjernen eller ryggmargen. Det kan blant annet dreie seg om lammelser, merkelige prikkinger/stikkinger i kroppen, synsforstyrrelser og redusert bevissthet eller koma. Disse symptomene kan ligne symptomene ved hjerneslag eller ryggmargsskader og i verste fall forårsake dødsfall. Alvorlige lungesymptomer kan også oppstå, bl.a. brystsmerter og åndenød. Verkende smerter i ledd og muskler er også vanlig ("bends"), særlig store ledd som skulderen og kneet.

Behandling

Behandlingen må tilpasses alvorlighetsgraden av skaden. Bevisstløse personer må få vanlig førstehjelpsbehandling. Denne består av sideleie og frie luftveier, eventuelt munn-til-munn-metode og hjertekompresjoner. Den skadde bør tørkes for å unngå nedkjøling. AMK må tilkalles (telefon 113) slik at personen raskest mulig kan komme til sykehus for behandling. Pasienten bør snarest få oksygentilførsel. Kontinuerlig tilførsel av 100 prosent O₂, 12-15 L/min, gis uavhengig av om det er pustebesvær

Ved alvorlige barotraumer og trykkfallssyke er det nødvendig med såkalt hyperbar-medisinsk oksygenbehandling. Dette vil si at personen plasseres i et kammer hvor man øker trykket tilsvarende ca 18 meters dyp. Deretter reduseres trykket langsomt, noe som tilsvarer en langsom oppstigning. Det finnes trykkamre med vaktberedskap i Bergen (landsfunksjon), Oslo, Kristiansand, Ramsund og Tromsø.

Også ved lettere symptomer og mindre alvorlige dykkerulykker bør man oppsøke lege, ettersom symptomene ofte kan forverres.

Prognose

De fleste som oppsøker behandling i tide, vil oppnå en vesentlig tilbakegang av symptomene. En del restplager er imidlertid vanlig.

I de mest alvorlige tilfellene er dessverre skadene noen ganger så store at livet ikke står til å redde.

Forebygging

• Overhold dykkertabell og bruk helst dykkercomputer
• La det gå tilstrekkelig tid mellom flere påfølgende dykk
• Vær spesielt forsiktig i kaldt vann
• Unngå anstrengelse
• Ikke dykk ved sykdom eller i bakrus
• Husk at høy alder, overvekt og lavt maksimalt oksygenopptak øker risikoen
• Unngå å fly de første 1-2 døgn etter dykking
• Drikk rikelig med vann før dykk
• Personer med lungesykdommer, f.eks astma eller emfysem, bør ikke dykke
• Ikke dykk alene

Vil du vite mer?

• Barotraumer og trykkfallssyke - informasjon for helsepersonell
• Dykker - arbeidsmedisinsk veiledning beregnet på profesjonelle dykkere