Trappetrinnsopplegg for medisinering

Leddgikt eller revmatoid artritt (RA) er en kronisk leddsykdom som vi ikke kjenner årsaken til.

- Typiske symptomer er hevelse i leddene, smerte og stivelse i leddene, sier Aga.

Leddgikt angriper særlig perifere ledd (fingre og tær) og leddnært vev. Hvis betennelsen ødelegger brusken, kan man få leddskader og nedsatt funksjon. Sykdommen kan også gi forandringer utenfor leddene. Revmatoid artritt debuterer hyppigst mellom 45 og 60 år. Kvinner rammes 3 ganger så ofte som menn.

Kun pasienter med nyoppstått leddgikt og som hadde fått diagnosen tidlig i forløpetble inkludert i studien til Aga.

I behandlingen av pasientene ble det brukt allerede kjente medisiner - det var behandlingsstrategien som var ny.

- Behandlingsstrategi er veldig viktig - og hvordan medisinene blir brukt, sier Aga.

Forskerne hadde laget et ”trappetrinnsopplegg” for medisineringen av pasientene. Det betyr at legen trapper opp medisindosen til neste nivå eller endrer medikament dersom pasienten ikke har tilstrekkelig effekt av behandlingen.

Aga forteller at pasientene fulgte opptrappingsplanen helt til de nådde målet om ingen symptomer.

Etter to år, var de fortsatt symptomfrie.

Endringene som ble gjort i studien i forhold til behandling som er gitt til pasienter tidligere er:

• Komme tidlig til revmatolog - innen et par uker med hovne ledd.
• Gå ofte til kontroller for å justere medikamentene. Medikamentene er de samme som før.
• Det blir brukt litt høyere doser av medisin enn hva som er gjort tidligere.
• Målstyrt behandling. Det betyr at man setter seg behandlingsmål, som er blant annet ingen hovne ledd. Når man ikke målet, trapper man opp medisinene.

- I starten ble det gjort mange justeringer, og det ble også lagt til legemidler, forteller Aga.

I gruppa uten ultralyd ble framgangen målt med kliniske funn. I tillegg ble senkningen og crp målt og den subjektive opplevelsen av sykdommen ble undersøkt. Det ble gjennomført kontroller og justeringer helt til pasienten var symptomfri.

Ved studieslutt, var begge de to gruppene like friske.

Tanken bak ultralydundersøkelsen var å finne metoder som kan avdekke om sykdommen fortsetter å utvikle seg i det skjulte og at man med ultralyd kan avdekke underliggende og skjulte betennelsestilstander som kan behandles effektivt.

Men resultatene fant altså ut at systematisk ultralydundersøkelse ikke ga noen tilleggseffekt. Dermed kunne forskerne også konkludere med at man kommer i mål uten å bruke ultralyd.

- Det betyr at man kan oppnå god pasientbehandling uten teknisk utstyr, men med en god klinisk jobb, sier Aga.

Det var kun pasienter med ny leddgiktdiagnose som deltok i denne studien, men forskerne ser likevel for seg at dette kan være nyttig for den som har hatt sykdommen en stund.