Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Leddgikt

Norske pasienter med leddgikt symptomfri av ny behandling

NHI.no

Forskere ved Diakonhjemmet i Oslo har utviklet en ny behandlingsstrategi for paseinter med leddgikt. Nesten 240 pasienter deltok i en studie som viste at to av tre oppnådde remisjon - altså at de ble symptomfrie.

Resultatene av studien er publisert i tidsskiftet BMJ, og behandlingen skal implementeres i norske retningslinjer.

- Dette er en gladsak. Før var man fornøyd med at pasienten ble bedre, nå vil vi at de skal bli helt bra, sier Anna-Birgitte Aga (bildet under), når NHI.no møter henne på Diakonhjemmet.

Hun er overlege og spesialist i revmatologi. Hennes doktorgradsarbeid er en del av ARCTIC-studien: en nasjonal, randomisert, klinisk studie av pasienter med nydiagnostisert leddgikt. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom elleve revmatologiske avdelinger fra hele landet hvor 238 pasienter har deltatt. 

Spørsmålet forskerne stilte innledningsvis var om behandlingsresultatene blir bedre hos pasienter med nyoppstått leddgikt hvis de følges med systematisk ultralydundersøkelse og intensiverer behandlingen i tillegg til tett oppfølging og målstyrt behandling.

Pasientene ble randomisert til to forskjellige grupper hvor alle ble fulgt med tette kontroller i to år. Den ene gruppen ble i tillegg jevnlig undersøkt med ultralyd.

Anne-Birgitte Aga

Leddgikt eller revmatoid artritt (RA) er en kronisk leddsykdom som vi ikke kjenner årsaken til.

- Typiske symptomer er hevelse i leddene, smerte og stivelse i leddene, sier Aga.

Leddgikt angriper særlig perifere ledd (fingre og tær) og leddnært vev. Hvis betennelsen ødelegger brusken, kan man få leddskader og nedsatt funksjon. Sykdommen kan også gi forandringer utenfor leddene. Revmatoid artritt debuterer hyppigst mellom 45 og 60 år. Kvinner rammes 3 ganger så ofte som menn.

Kun pasienter med nyoppstått leddgikt og som hadde fått diagnosen tidlig i forløpetble inkludert i studien til Aga.

I behandlingen av pasientene ble det brukt allerede kjente medisiner - det var behandlingsstrategien som var ny.

- Behandlingsstrategi er veldig viktig - og hvordan medisinene blir brukt, sier Aga.

Forskerne hadde laget et ”trappetrinnsopplegg” for medisineringen av pasientene. Det betyr at legen trapper opp medisindosen til neste nivå eller endrer medikament dersom pasienten ikke har tilstrekkelig effekt av behandlingen.

Aga forteller at pasientene fulgte opptrappingsplanen helt til de nådde målet om ingen symptomer.

Etter to år, var de fortsatt symptomfrie.

Endringene som ble gjort i studien i forhold til behandling som er gitt til pasienter tidligere er:

Komme tidlig til revmatolog - innen et par uker med hovne ledd.

Gå ofte til kontroller for å justere medikamentene. Medikamentene er de samme som før.

Det blir brukt litt høyere doser av medisin enn hva som er gjort tidligere.

Målstyrt behandling. Det betyr at man setter seg behandlingsmål, som er blant annet ingen hovne ledd. Når man ikke målet, trapper man opp medisinene.

- I starten ble det gjort mange justeringer, og det ble også lagt til legemidler, forteller Aga.

I gruppa uten ultralyd ble framgangen målt med kliniske funn. I tillegg ble senkningen og crp målt og den subjektive opplevelsen av sykdommen ble undersøkt. Det ble gjennomført kontroller og justeringer helt til pasienten var symptomfri.

Ved studieslutt, var begge de to gruppene like friske.

Tanken bak ultralydundersøkelsen var å finne metoder som kan avdekke om sykdommen fortsetter å utvikle seg i det skjulte og at man med ultralyd kan avdekke underliggende og skjulte betennelsestilstander som kan behandles effektivt.

Men resultatene fant altså ut at systematisk ultralydundersøkelse ikke ga noen tilleggseffekt. Dermed kunne forskerne også konkludere med at man kommer i mål uten å bruke ultralyd.

- Det betyr at man kan oppnå god pasientbehandling uten teknisk utstyr, men med en god klinisk jobb, sier Aga.

Det var kun pasienter med ny leddgiktdiagnose som deltok i denne studien, men forskerne ser likevel for seg at dette kan være nyttig for den som har hatt sykdommen en stund.

Trappetrinnsopplegg for medisinering

Resultatene av studien viser også at arbeidsdeltagelsen etter to år er lik blant pasientene som deltok i studien som hos normalbefolkningen. Flere av deltagerne var sykemeldte i starten av studien, men dette snudde altså etter to år.

Pasientene som deltok i studien rapporterte om økt livskvalitet, og i siste halvdel av studien rapporterte pasientene om et smertenivå på linje med gjennomsnittet for en frisk befolkning.

- Det betyr at de kunne fortsette sine vanlige liv, sier Aga.

Hun sier at de per i dag ikke vet hvordan det går med disse pasientene på lang sikt, men det pågår en studie nå som skal se på dette.

- Vi er trygge på at utsiktene for disse pasientene er gode, man må behandle videre, men ennå vet vi lite om hvordan det er å trappe ned på medisinene.

Hun forteller at funnene fra studien nå skal implementeres i nye nasjonale rettningslinjer.

- De nye retningslinjene er allerde godt innarbeidet, siden så mange avdelinger rundt om i landet har deltatt i studien, sier hun.

Norske pasienter med leddgikt symptomfri av ny behandling: Økt livskvalitet