Koronatiltakene har gitt mindre hjertesykdom: Er folk redde for å ta kontakt?

Grunnen til Schirmer og kollegaen hans gjorde studien, var fordi de var redde for at folk sitter hjemme under pandemien og er alvorlig syke, men ikke tar kontakt med helsevesenet.

- Men til vår store overraskelse var det ikke veldig mange flere hjerteinnleggelser etter at man begynte å heve restriksjonene - vi kom aldri helt opp på samme nivå som før pandemien. Og hvis det hadde vært sånn at folk satt hjemme og ventet, ville vi fått mange flere hjerneslag og alvorlig hjertesvikt og flere ville dødd. Slik har det ikke vært, sier Schirmer.

- Vi ser mindre bakterielle lungebetennelser også. Lungebetennelse kan komme i etterkant av en virusinfeksjon - som gir dårligere immunforsvar, men noen får lungebetennelse på grunn av smitte av bakterier, sier han.

Dataene i studien er hentet fra Folkehelseinstituttet (FHI) og datavarehuset på Ahus. Mønsteret i sykehusinnleggelser for hjerte- og karsykdom er hentet ved Ahus under den første bølgen av pandemien. Data fra innlagte pasienter med Covid-19 i samme periode er hentet inn ved samme sykehuset. Data om influensa er hentet fra FHI.

- Blant kreftlegene hører vi om at folk venter med å ta kontakt og er redde for Covid-19, men slik er det altså ikke i Norge når det gjelder akutt hjertesykdom. Vi ser ikke at folk har vegret seg for å be om hjelp. Ved akutt hjertesykdom blir man også veldig dårlig, sier han.

Da er situasjonen en annen i andre land med stort smittetrykk. I for eksempel USA og Brasil er det forsinkelser i behandlingen av akutt hjerteinfarkt og hjertesvikt, i tillegg til en betydelig overdødelighet fra hjertesykdommer.