Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Karantene

Koronatiltakene har gitt mindre hjertesykdom

NHI.no

Myhre P, Grundvold I, et.al.. Cardiovascular Hospitalizations, Influenza Activity, and COVID-19 Measures. Circulation 2021. doi:https://doi.org/10.1161/CIRCULATIONAHA.120.049118Circulation. 2020;142:1302–1304 

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2021/koronatiltakene-forer-til-mindre-influensa-og-derm.html 

Vanlig sesonginfluensa har hatt en markant nedgang under koronapandemien. Det samme har skjedd med hjerte- og karsykdommer: antall sykehusinnleggelser har gått betydelig ned.

En studie fra Universitetet i Oslo har undersøkt sammenhengen mellom fallet i hjerteinnleggelser og fallet i antall influensatilfeller i Norge under første koronabølge.

- Mange studier viser at når du får influensa, øker risikoen for hjerteinfarkt. Det ser ut til at det å ha en inflammasjon i kroppen gir en økt risiko for hjertesykdom. Denne risikoen ser vi også ved Bekhterevs sykdom og andre bindevevsykdommer, sier professor Henrik Schirmer ved Klinikk for indremedisin og laboratoriefag ved UiO og Ahus.

Sammen med forsker Peder L. Myhre står han bak studien som er blitt publisert i tidsskriftet Circulation

henrik-schirmer.jpg

- Hvorfor øker ikke antall hjerteinnleggelser i takt med økningen av koronasmittede?

- Det er veldig få som er rammet av Covid-19 i forhold til hvor mange som vanligvis rammes av influensa. Det er ikke bare influensaen som blir borte nå. Andre virus og bakterier smitter mye mindre fordi folk vansker hendene, hoster i albuen og holder seg unna når de er syke, sier Schirmer.

- Vi ser også at dødeligheten av kols og lungesykdommer er dramatisk redusert under pandemien, sier Schirmer.

Studien fra UiO kan ikke bevise at det er en årsakssammenheng mellom koronatiltakene og færre hjerteinnleggelser. Men forskerne mener at de ut fra studien kan konkludere med at koronatiltak som å vaske hender og holde seg hjemme når man er syk, har ført til langt mindre sesonginfluensa, som igjen kan ha bidratt til nedgangen i innleggelser for hjertesykdom.

- Da Norge stengte ned, ble det en halvering av hjerteinnleggelser. Så åpnet Norge opp igjen og hjerteinnleggelsene ble flere, men ikke så mange som det pleier å være, sier Schirmer.

Han sier han er forbauset over hvor fort influensaen forsvinner og holder seg borte på grunn av at folk holder på smitteverktiltakene.

Vasker bort virus og bakterier

Grunnen til Schirmer og kollegaen hans gjorde studien, var fordi de var redde for at folk sitter hjemme under pandemien og er alvorlig syke, men ikke tar kontakt med helsevesenet.

- Men til vår store overraskelse var det ikke veldig mange flere hjerteinnleggelser etter at man begynte å heve restriksjonene - vi kom aldri helt opp på samme nivå som før pandemien. Og hvis det hadde vært sånn at folk satt hjemme og ventet, ville vi fått mange flere hjerneslag og alvorlig hjertesvikt og flere ville dødd. Slik har det ikke vært, sier Schirmer.

- Vi ser mindre bakterielle lungebetennelser også. Lungebetennelse kan komme i etterkant av en virusinfeksjon - som gir dårligere immunforsvar, men noen får lungebetennelse på grunn av smitte av bakterier, sier han.

Dataene i studien er hentet fra Folkehelseinstituttet (FHI) og datavarehuset på Ahus. Mønsteret i sykehusinnleggelser for hjerte- og karsykdom er hentet ved Ahus under den første bølgen av pandemien. Data fra innlagte pasienter med Covid-19 i samme periode er hentet inn ved samme sykehuset. Data om influensa er hentet fra FHI.

- Blant kreftlegene hører vi om at folk venter med å ta kontakt og er redde for Covid-19, men slik er det altså ikke i Norge når det gjelder akutt hjertesykdom. Vi ser ikke at folk har vegret seg for å be om hjelp. Ved akutt hjertesykdom blir man også veldig dårlig, sier han.

Da er situasjonen en annen i andre land med stort smittetrykk. I for eksempel USA og Brasil er det forsinkelser i behandlingen av akutt hjerteinfarkt og hjertesvikt, i tillegg til en betydelig overdødelighet fra hjertesykdommer.

Er folk redde for å ta kontakt?

Schirmer forteller at den store lærdommen fra studien handler om forebygging: Det å vaske hender og å holde avstand når man er syk er veldig effektivt.

- Er det en bevissthet i befolkningen om sammenhengen mellom sesonginfluensaen og hjerte- og karsykdom?

- Det er ennå ikke dødd like mange mennesker av Covid-19 som det dør hvert år av influensa. Så bevisstheten rundt å ta influensavaksine, vaske hender og holde seg borte fra jobb når man er snørrete har kanskje ikke vært god nok tidligere, sier Schirmer.

- Det er mange arbeidsmiljøer som må omstille seg fra at det er pinglete å holde seg hjemme hvis man har litt feber til at dette er det du må gjøre. Nå er det ikke greit å komme forkjøla på jobb lenger, sier han.

Samtidig som at koronatiltakene har gitt mange positive effekter, understreker Schirmer at de også er problematiske.

- Toleransen for risiko er lav i samfunnet. Det er mye vi gjør i det daglige før Covid-19 rammer oss - som er farligere for yngre enn Covid-19. Som å sette seg i bilen å kjøre.

- Vi kan ikke ha det slik vi har det nå, men folk bør beholde de vanlige smitteverntiltakene: vaske hender og ikke dra på jobb når de er syke, avslutter Schirmer.

Koronatiltakene har gitt mindre hjertesykdom

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon