Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Vennegjeng

Hjelpsom ungdom - moden hjerne

NHI.no

Det viser doktorgradsarbeidet til Lia Ferschmann, stipendiat ved Forskningssenteret PROMENTA og Senter for Livsløpsendringer i Hjerne og Kognisjon ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Hun har brukt data fra en studie som heter Nevrokognitiv utvikling, og målet var å finne ut mer om utvikling av hjerne og kognisjon fra barndom til voksen alder.

Kort oppsummert fant hun ut at ungdom med mye prososial adferd, som er hjelpsomme og bryr seg om andre, i større grad enn jevnaldrende har en hjerne som i noen områder modner tidligere. Den prososiale adferden er også knyttet til mindre adferdsproblemer og hyperaktivitet.

- Studien begynte for mer enn 10 år siden da deltagere mellom 8 og 19 år ble rekrutterte til å delta. Da gjennomgikk de en runde med nevropsykologisk testing, fylte ut spørreskjemaer og tok en MR-undersøkelse for å få bilder av hjernen. Etter tre år ble de kalt inn på nytt til oppfølging, og så igjen fire år senere. Igjen deltok de på nevropsykologisk testing, fylte ut spørreskjemaer og tok nye MR -bilder. Det betyr at vi fulgte deltagerne i cirka sju til åtte år. På den måten kan man få data om hvordan hjernen og kognisjon endrer seg i denne spennende livsperioden, sier Ferschmann.

16-9 Lia Ferchmann.jpg

Forskningsresultatene viser at prososial adferd henger sammen med hvordan spesifikke områder i hjernen utvikler seg.

- Prososial adferd kan defineres som intensjonelle handlinger som er fordelaktige for andre. I denne studien målte vi prososial adferd med et spørreskjema, som ungdommene fylte ut selv. De skulle svare blant annet hvorvidt de stiller opp hvis noen er lei seg eller hvorvidt de er villig til å dele med andre, forteller Ferschmann.

- Fra før vet vi at hjernen endrer seg gjennom livsløpet, og i overgangen fra barndom til voksenalder ser vi ganske store endringer i hjernens struktur og funksjon, altså i hvordan hjernen ser ut og i hvordan den jobber. Det er mange aspekter ved hjernens struktur og funksjon som endrer seg i denne perioden. Vi valgte å se på tykkelsen til hjernebarken. Der fant de sammenheng mellom prososial adferd og utviklingen av hjernebarkens tykkelse i flere områder, nemlig områder som de vet er viktig for å forstå andre og for å ta valg.

- Dette er svært interessant siden tidligere forskning på prososial adferd viser at «optimal dose» av prososial adferd innebærer å være behjelpelig i tillegg til å ta avgjørelser. Altså at man finner en god balanse mellom å være behjelpelig og ha det bra med seg selv. Vi vet fra tidligere at hjernebarken i MR-undersøkelser ser ut til å bli tynnere etterhvert som vi utvikler oss i ungdomsalderen, sier hun.

- Hos ungdommer som er mest prososiale, ser vi på MR-bildene en raskere tynning av hjernebarken i de områdene som er viktige for å forstå andre og for å ta valg. Denne observerte tynningen av hjernebarken gjenspeiler mest sannsynlig biologiske prosesser som fører til spesialisering og effektivisering av hjernen, men vi har ikke nok kunnskap til å forstå helt nøyaktig hva dette betyr, sier Ferschmann.

Prososial adferd - hva er det?

- Prososial adferd – er det noe man kan øve på? Og kan man «framskynde» en modning?

- Det er en del forskning som viser sammenheng mellom det å være prososial og andre positive forhold i livet, for eksempel hvorvidt man lykkes på skolen og i personlige forhold. I vår studie fant vi også at de som var mer prososiale hadde bedre vennskap og mindre symptomer på hyperaktivitet og problemadferd, sier Ferschman.

- Denne studien gir ikke svar på om man kan øve på å være prososial, men det finnes studier som har testet intervensjonsprogrammer der man trener barn og unge på å være prososiale. Resultatene av disse studiene er lovende. De viser en økning i å være behjelpelig, i tillegg til bedre prestasjon på skole og nedgang i aggressivitet , sier hun.

- På hvilken måte vil en prososial adferd styre hvordan vi lever og forholder oss til hverandre?

- Mennesker er sosiale dyr og har alltid levd i grupper. Det er lett å tenke seg at prososial adferd er svært viktig for at vi kan ha det bra sammen i en gruppe. Dessuten viser tidligere forskning at grupper som består av mer prososiale individer (for eksempel at de deler mer mat og beskyttelse), er mer vellykket enn grupper som består av mer egoistiske individer. Da kan man spekulere i om prososial adferd har oppstått som resultat av evolusjonære mekanismer, sier Ferschmann.

Hun understreker at det å være prososial også har sin kostnad. Det krever både tid og ressurser. Altså, man må finne en riktig balanse mellom å være behjelpelig (og dermed være akseptert i sin gruppe) og samtidig ha det bra med seg selv (ikke gi bort alt man har for eksempel).

Gode vennskap og mindre adferdsproblemer

- Knytter dere tidlig modning av hjernen til andre egenskaper eller adferd?

- Ja, i en annen artikkel som vi publiserte tidligere, viser vi at det som ser ut som mer tynning av hjernebarken på MR-bildene, henger sammen med adaptive personlighetstrekk som emosjonell stabilitet, planmessighet og åpenhet i ungdomstiden.

- Er det en fordel at hjernen modnes tidlig?

- I vår studie var det slik at de som modnet tidligere var mer prososiale, hadde bedre sosiale relasjoner og mindre adferdsproblemer i forhold til de som var mindre prososiale. Men jeg tror ikke vi kan si at det alltid er tilfelle, det kan avhenge av utviklingsfase, og hvilke hjerneområder og psykologiske funksjoner det er snakk om. Her trenger vi mer forskning, sier hun.

- Hva kan studier av hjernebarken fortelle oss med tanke på mental kapasitet?

- Hjernebarken er sentral for det vi kan kalle høyere ordens kognisjon og er det som skiller oss mennesker veldig fra dyr. Det er ulike aspekter ved hjernebarken som kan studeres, og vi har valgt å undersøke tykkelse på hjernebarken, sier Ferschmann.

- Det vi forstår som normal utvikling er at hjernebarken begynner å se tynnere ut på MR-bilder fra tidlig barndom, ser ut til å tynnes enda noe mer i tenårene og forsetter å se tynnere ut gjennom hele livsløpet. I min doktorgrad har vi stort sett funnet at mer observert tynning var assosiert med positive utfall (for eksempel prososial adferd, emosjonell stabilitet, planmessighet og åpenhet). Det finnes noen andre studier som også har funnet forhold mellom mer observert tynning og positive utfall, men det finnes også unntak. Det betyr at vi trenger mer kunnskap om når og hvor og hvorfor hjernebarken endrer seg.