Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Trening i varme omgivelser

Diabetes og temperaturregulering

NHI.no

--&gt; https://diabetes.diabetesjournals.org/content/59/1/43

Sanchez-Alavez1 M, Tabarean LV, Osborn O et al.. Insulin Causes Hyperthermia by Direct Inhibition of Warm-Sensitive Neurons. Diabetes 2010; 59 (1): 43-50. 

--&gt; https://www.healthline.com/diabetesmine/ask-dmine-mosquitoes-diabetes#1

Healthline: Ask D'Mine: Are People with Diabetes Magnets for Mosquitoes? 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4861190/

Kenny GP, Sigal RJ, McGinn R. Body temperature regulation in diabetes. Temperature 2016; 3 (1): 119-145. 

Healthline svarer i en artikkel på spørsmålet: Er personer med diabetes mer utsatt for mygg, enn andre? I svaret skriver de at mygg blir tiltrukket av karbondioksid fra utåndingsluften vår, men at også kroppstemperaturen vår - varme - kan tiltrekke mygg. Personer som har diabetes og bruker insulin, har høyere kroppstemperatur enn andre og kan derfor være mer utsatt for myggstikk enn andre, skriver forfatteren.

Ifølge en studie fra 2010 har forskere funnet en direkte kobling mellom insulin og kjernetemperatur i kroppen. Forskerne fant at når insulin ble injisert direkte i et bestemt område av hjernen til mus, økte dette kroppens kjernetemperatur. Når kjernetemperaturen økte, økte forbrenningen, og brunt fett ble aktivert til å utløse varme. Denne effekten var ifølge forskerne doseavhengig.

Men denne studien ble utført på mus, og en person med diabetes som bruker insulin, injiserer ikke insulin i hjernen. Insulinet injiseres i underhudsfett - oftest på magen. Stemmer det likevel at personer med diabetes har høyere kroppstemperatur på grunn av insulinbruk? Vi har spurt Eirik Søfteland, som er overlege ved Hormonlaboratoriet & Medisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus.

S_fteland_ Eirik -3.jpg

-Det korte svaret er: Ikke i utgangspunktet. Diabetes type 1 og diabetes type 2 er veldig forskjellige tilstander. Ved type 1 behandler man ved å injisere insulin på et ufysiologisk sted - i underhuden. Hos friske personer skilles insulin ut fra bukspyttkjertelen. Ved tidlige stadier av diabetes type 2 skiller kroppen ut mer insulin enn normalt. Etterhvert kan insulintilførselen svikte, og insulin må tilføres. En person som har en godt regulert diabetes type 1, har samme insulinnivå som andre, sier Søfteland.

Men insulin har langt flere effekter enn å regulere blodsukker.

- Studier som har sett på skjelettmuskulatur, har funnet at vi har 400-600 gener som påvirkes av insulin. Insulin er sentralt for hele balansen - deriblant sult og metthetsfølelse, muskelbygging og temperaturregulering. I forskning har vi sett på om vi kan stimulere kroppen til å omdanne hvite fettceller til brune fettceller. Dette er fordi brune fettceller brenner mer fett (og genererer varme). Insulin spiller en rolle i hele denne balansen, sier Søfteland.

Blir kroppstemperaturen høyere om man bruker insulin?

En annen side av saken er om utfordringer ved temperaturregulering hos personer med diabetes, kan skyldes noe annet enn insulin.

- Det handler om at reguleringen av kroppstemperaturen er svært kompleks. Det inkluderer blodgjennomstrømming i kroppen, fettceller, svetterefleks og andre ting. Reguleringen av disse faktorene kan påvirkes ved diabetes, særlig hvis det foreligger nerveskader (nevropati), ettersom de små nervefibrene er viktige i temperaturreguleringen ved å sende signaler til blodårene om å utvide seg når du blir varm, sier Søfteland.

Studier viser økt risiko for å få problemer med temperaturregulering dersom du har diabetes.

- Særlig dersom du har diabetes med komplikasjoner. Det kan være hjertesykdom, for eksempel. Kroppen kan ha dårligere reserver, nyrene reagerer ikke så godt. Mange bruker dessuten medisiner som påvirker kroppens evne og respons på uttørking. Det er nok ikke insulin i seg selv som påvirker dette, men mer om diabetessykdommen har gitt følgesykdommer som kan skape utfordringer i høy varme, sier Søfteland.

Andre årsaker til utfordringer ved temperaturregulering

Ifølge en artikkel fra 2016, publisert i tidsskriftet 

 har fysisk aktive personer med godt regulert diabetes type 1 nedsatt varmetap ved metabolsk varmebelastning. Nedsatt evne til å kvitte seg med varme førte til høyere kroppstemperatur ved slutten av treningsøkten og nedsatt lokal blodgjennomstrømming i huden og svette. Blant annet svettet personer med diabetes type 1 mindre, noe som antyder lavere maksimal kapasitet for varmetap. 

Studier av personer med diabetes type 2 har funnet at også de har redusert svetterespons sammenlinget med friske.

Redusert svetterespons

- De som særlig er i faresonen for å utvikle heteslag, og bruker kombinasjoner av medisiner som øker risikoen, eller har komplikasjoner som øker risikoen, bør få informasjon om dette fra legen sin. De med ukomplisert diabetessykdom trenger ikke å forholde seg annerledes i varme omgivelser enn andre, men dersom du ikke er godt akklimatisert, bør du være forsiktig med å trene i varmen. Tren eventuelt tidlig om morgenen eller sent om kvelden, da er det ofte kjøligere, sier Søfteland.

Det er viktig å være klar over at insulin påvirkes av varme.

- Det bør oppbevares kjølig, slik at effekten ikke blir dårligere. De fleste som bruker insulin, har kjølebager til dette. Oppsuging av insulin kan også oppleves annerledes i varme omgivelser. Oppsugingstiden kan reduseres betydelig - insulinet virker raskere og i kortere tid enn man er vant til. Jeg har hatt pasienter som har oppholdt seg i kalde omgivelser, og opplevd det motsatte - de har slitt med å sette insulin på deler av kroppen som er varm nok til å få effekt av insulinet. Det er også en teoretisk mulighet for at såkalte 

 (en komplikasjon der insulinet har hopet seg opp i underhuden, og ikke blitt skilt ut) kan frigi insulin når man er i varmere strøk, sier Søfteland.

Dersom du har diabetes type 2, er det visse medisinkombinasjoner du skal være særlig oppmerksom på.

- Dersom du får matforgiftning, omgangssyke, eller blir dehydrert av andre grunner, må man stanse bruken av visse medisiner. Dette er SGLT-2-hemmere (Forxiga, Invokana, Jardiance, Steglatro) og Metformin. Kutt ut disse medisinene i en dag eller to, til væskebalansen er på plass igjen, sier Søfteland.

Medisiner kan forverre dehydrering

Til tross for at forekomsten av diabetes type 1 og type 2 øker, er det forbausende lite forskning om hvordan dette påvirker temperaturreguleringen, hjertekarsystemet og glykemisk kontroll, skriver forfatterne av studien fra 2016.

- Det er mange viktige tema knyttet til diabetes. Ofte forsker man mest på det som er mest dramatisk - som hjertesykdom og langtidskomplikasjoner. Forebygging har også vært et viktig forskningsområde. Temperaturregulering faller heller ikke naturlig inn i et spesialistområde. Øyeleger forsker på øyet, hjerteleger forsker på hjertet - men temperaturregulering hører ikke til et bestemt område. Slike tema er alltid en utfordring. Ut i fra det lille jeg har lest, tror jeg at miljø som forsker på nevropati og autonom dysfunksjon kan passe godt til slik forskningsaktivitet. De artiklene som er publisert om temaet, kommer fra andre miljø enn disse. Av og til er det sånn at det ene forskingsmiljøet ikke kjenner godt nok til hva de andre driver med. Det er nok et tema som det passer å knytte sammen mellom ulike spesialistmiljø, slik at man kan finne ut om kroppstemperaturen er dårligere regulert på grunn av skadete nervefibre, eller om det er noe annet. Det er mange forskningsspørsmål som gjerne kunne vært undersøkt bedre, sier Søfteland.

Lite forskning om diabetes og temperaturregulering

- Det viktigste er å vite hva du skal gjøre hvis du blir overopphetet eller dehydrert, og du har diabetes type 1 eller type 2. Noen er kjempeflinke til å ta medisiner. Selv om de blir skikkelig syke, tar de medisinene sine. Det er ikke alltid det riktige å gjøre. Diskuter med legen din hva du skal gjøre i slike situasjoner. Vit at Metformin, ACE-hemmere og SGLT-2 kan bidra til å gjøre tilstanden verre, dersom du er i ferd med å bli dehydrert. Jeg sier til mine pasienter at de kan kutte ut medisinene i en dag eller to, hvis det skjer. Ved diabetes type 1, bør man være klar over at insulin kan virke annerledes i varmen. Annerledes kosthold og matvarer kan også spille inn. Leger og helsepersonell har en viktig rolle i å informere pasienter om hva de skal gjøre i slike situasjoner, sier Søfteland.

Diabetes og temperaturregulering: Blir kroppstemperaturen høyere om man bruker insulin?