Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

ultralyd

Ultralydundersøkelse for gravide (SH)

Undersøkelser

Svangerskap og fødsel

NHI.no

Informasjonen som du får gjennom denne brosjyren og samtaler under svangerskapskontrollene, vil gi deg et grunnlag for å avgjøre om du ønsker å ta imot tilbudet om ultralydundersøkelse i svangerskapet. Lov om medisinsk bruk av bioteknologi slår fast at før en ultralydundersøkelse gjennomføres, skal den gravide motta informasjon om at undersøkelsen er frivillig for henne, om hva den kan avdekke og mulige konsekvenser.

Barnefar eller en annen voksen person er velkommen til å være tilstede ved undersøkelsen.

Ultralydundersøkelser i svangerskapet ble tatt i bruk i Norge på slutten av 1970-tallet. I begynnelsen var undersøkelsen forbeholdt kvinner med økt risiko i svangerskapet. På midten av 1980-tallet ble ultralydundersøkelse et frivillig tilbud til alle gravide rundt 18. svangerskapsuke

I 1995 ble det avholdt en konsensuskonferanse om ultralyd i svangerskapet. Denne fastslo at de studier som foreligger, ikke har vist noen medisinsk nytteverdi av rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 18, verken målt som økning i antall levendefødte eller ved mindre sykelighet hos barnet i forbindelse med fødselen. På bakgrunn av ønsker fra de gravide konkluderte konferansen likevel med at alle gravide rutinemessig bør få informasjon om muligheter for en ultralydundersøkelse.

Ultralydundersøkelse kan være et hjelpemiddel til å bestemme en sikrest mulig dato for fødselen (termin), avklare om det er ett eller flere fostre, og fastlegge hvor morkaken er plassert i livmoren. Vi kan i dag også få informasjon og kunnskaper om fosterets utvikling, kropp og organer.

Bakgrunn for ultralydundersøkelsen

 er høyfrekvente, ikke hørbare lydbølger som sendes inn i kroppen. Det vil oppstå et ekko når kroppsvev med ulik tetthet treffes (for eksempel ulikt ekko fra fett- og benvev). De ulike ekko gir grunnlag for å framstille et bilde, vanligvis levende bilder i svart-hvitt. Bildene tolkes mens ultralydundersøkelsen pågår. Lagring av billedmaterialet eller fotografering gjøres vanligvis ikke. 

Ultralydundersøkelser har vært utført i nærmere 30 år. De undersøkelser som er gjort, har til nå ikke vist skader på foster eller den gravide.

Hva er ultralyd

Ultralydundersøkelsen utføres rundt 18. svangerskapsuke. Alle fostre vokser omtrent like mye fram til denne tiden i svangerskapet. Derfor er dette et velegnet tidspunkt for å beregne termin. Ultralydundersøkelsen foretas av en jordmor eller en lege, og varer normalt inntil en halv time. Den gravide ligger på ryggen under undersøkelsen. Foster og livmor undersøkes ved at lydhodet (den delen av ultralydapparatet som sender ut lyd og mottar ekko) føres over maven. Den informasjonen vi får nedtegnes på et eget skjema. Vanligvis vil fødeavedlingen og den gravide beholde hver sin kopi av skjemaet. Den gravide har rett til å få tilgang til den informasjonen som undersøkelsen gir, på samme grunnlag som for annen medisinsk informasjon.

Fosterets leie kan vanskeliggjøre ultralydundersøkelsen i enkelte tilfeller. Dette kan medføre at ultralydundersøkelsen må gjentas, og betyr ikke at noe er galt med fosteret.

I enkelte svangerskap vil det være medisinske grunner til å utføre flere ultralydundersøkelser. Før 17. svangerskapsuke kan dette være aktuelt ved mistanke om abort, svangerskap utenfor livmoren, eller ved blødninger. Etter 19. svangerskapsuke kan det være behov for flere undersøkelser, blant annet ved kompliserte svangerskap, mistanke om fosterdød, blødning, unormal veskt av livmor eller foster.

Hvordan og når utføre ultralydundersøkelsen

Det er viktig å vite fosterets alder og sammenholde den med fosterets vekst for å se at fosteret vokser som forventet. Ut fra siste menstruasjons første dag, og ved å kjenne på maven, får man gode anslag over hvor langt svangerskapet er kommet og hvor mye barnet vokser. Siden man vet at svangerskapets varighet er 40 uker (280 dager), kan man også beregne dato for fullgått svangerskap. For noen kvinner, for eksempel kvinner med uregelmessige menstruasjoner, kan denne beregningsmåten være usikker. Ultralydundersøkelse før 20. svangerskapsuke kan da være et hjelpemiddel for å beregne svangerskapets varighet og fødselstidspunkt.

Ved ultralydundersøkelsen måles fosterhodets tverrdiameter. Enkelte vil også måle mavediameter og lårbenslengde på fosteret. Ved å sammenholde disse målene med kjente gjennomsnittsmål, kan man beregne fosterets alder, og dermed regne seg fram til tidspunkt for fullgått svangerskap.

Ved å se på hjerteaktiviteten kan undersøkelsen fastslå at fosteret lever. Ultralydundersøkelsen vil vise om det er ett eller flere fostre, ofte på et tidligere tidspunkt enn ved vanlig undersøkelse av den gravide. Det gjøres en orienterende undersøkelse av fosterets kropp og organer. Morkakens beliggenhet beskrives og mengden fostervann vurderes. Det kan være mulig å angi fosterets kjønn, men denne informasjonen er forbundet med en viss usikkeret.

Formålet med undersøkelsen

Ultralydundersøkelsen kan medføre at du som gravid kan bli stilt overfor informasjon om fosterets helse som du kanskje ikke er forberedt på. Ved ultralydundersøkelse av fosteret rundt 18. svangerskapsuke hender det at det oppdages alvorlig sykdom eller misdannelse. Dette er funnet i en til to av 100 svangerskap ved undersøkelse med ultralyd. Man oppdager likevel ikke alle tilfeller av alvorlig sykdom eller misdannelse. Derfor vil en gjennomført ultralydundersøkelse hvor alt synes å være normalt, ikke være noen garanti for at barnet er friskt eller uten skader. I noen tilfeller vil 

ultralydundersøkelse ikke være tilstrekkelig til å stille en endelig diagnose. Det kan bli aktuelt å ta prøver av fostervann eller foster for å stille riktig diagnose og gi riktig informasjon til foreldrene. Dersom det er nødvendig, vil det bli formidlet kontakt med spesialavdelinger og spesialister for videre oppfølging.

Enkelte ganger vil det være behov for spesialbehandling i svangerskapet eller umiddelbart etter fødselen. Ultralydundersøkelsen kan gi grunnlag for en best mulig behandling, til riktig tid, og på en fødeavdeling hvor den nødvendige medisinske beredskap finnes.

Hvis det foreligger alvorlig sykdom eller misdannelse, som er uforenlig med liv, vil den videre oppfølgingen bli diskutert med den gravide. Dersom fosteret ikke lever, vil svangerskapet vanligvis bli avsluttet i løpet av noen få dager.

Alvorlig sykdom eller misdannelse hos et foster vil reise en rekke spørsmål om hvilke konsekvenser dette kan få for barnet, kvinnen og familien. Lege, jordmor og fødeavdeling kan gi nødvendig informasjon. De kan også formidle kontakt med interesseorganisasjoner og eventuelt en familie med funksjonshemmet barn. Kvinnen har en lovfestet rett til å få informasjon og skal ikke være redd for å stille spørsmål.

Alvorlig sykdom eller misdannelse hos et foster kan føre til spørsmål om å få utført abort. Abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke kan bli utført om visse vilkår i Lov om svangerskapsavbrudd oppfylles. Vilkårene tar utgangspunkt i mors og barns helse og framtidige livssituasjon. Begjæring om svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke må fremmes av den gravide for sykehusets nemnd, som avgjør om vilkårene for svangerskapsavbrudd er tilstede.

Til hjelp i din vurdering av tilbudet om ultralydundersøkelse og de spørsmål dette reiser, kan du henvende deg til jordmoren eller legen du går til svangerskapskontroll hos, eller til den som eventuelt skal utføre undersøkelsen.

Dersom det er noe i veien med fosteret

En arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten konkluderer at det ikke foreligger forskning som dokumenterer helsemessig gevinst av å gi alle gravide et tilbud om rutinemessig tidlig ultralyd i svangerskapet. Dog sier arbeidsgruppen at tidlig ultralyd kan gjøre det lettere å avdekke risiko for kromosomavvik (for eksempel Down syndrom) og tidlig påvise tvillinger.

I mai 2020 vedtok et flertall på Stortinget endringer i bioteknologiloven som blant annet innebærer at alle gravide får tilbud om en ultralydundersøkelse i første trimester. I tillegg skal det være tillatt å utfører NIPT for alle gravide og gravide over 35 år eller de som har annen indikasjon for fosterdiagnostikk, har rett til å få tilbudet gjennom den offentlilge helsetjenesten. Lovendringen trådte i kraft fra 1. juli 2020. Organiseringen av tilbudet er fortsatt uavklart, og det vil ta ytterligere tid å et slikt tilbud på plass (red. anm.).