Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Gravid

Rhesus uforlikelighet i svangerskapet

Undersøkelser

Svangerskap og fødsel

NHI.no

Rhesus er en gruppe antigener (protein på celleoverflaten) som er festet på de røde blodcellene. Rundt en av seks personer (16 prosent) er født uten dette antigenet, de er rhesus negative (RhD-negative). Om en rhesus negativ kvinne bærer på et foster med rhesus positivt blod, risikerer man at mor kan danne antistoffer mot barnets blod.

Blodsirkulasjonen til mor og barn er adskilt. Dersom noe av fosterets rhesus-positive blod kommer over i mors blod, kan mor danne antistoffer. Det er særlig i forbindelse med fødsel, abort eller morkakeblødning at fosterets og morens blod kan bli blandet. Dersom mor danner antistoffer mot rhesus D-antigenene på fosterets røde blodceller, kaller vi det rhesus isoimmunisering. Antistoffene som mor danner, kan bevege seg fritt mellom mor og foster.

Om rhesus immuniseringen skjer i forbindelse med en fødsel, rammer ikke antistoffdannelsen denne graviditeten. Skulle mor blir gravid på ny, og igjen bære et rhesus positivt foster, ligger antistoffene klare og kan ramme fosteret mens det ennå er i mors liv. Jo flere ganger moren utsettes for Rh-positivt blod, desto sterkere blir den antistoff-produserende responsen. Derfor blir denne tilstanden som regel mer skadelig jo flere svangerskap som gjennomføres. Det at det nå er vanlig med færre fødsler enn før, samt bedre forebyggende behandling, gjør at uforlikelighet mellom mor og barn nå er et lite problem sammenliknet med for 20 til 30 år siden.

Risikoen for at en rhesus negativ kvinne skal utvikle antistoffer mot et rhesus positivt foster (denne prosessen kalles en immunisering) etter en fødsel, er rundt to prosent. Risikoen for immunisering etter en spontan abort er større (rundt 3,5 prosent). Risikoen etter provosert abort er rundt 5,5 prosent. Ved fostervannsprøve og svangerskap utenfor livmoren, der moren er rhesus negativ og fosteret rhesus positivt, er risikoen for immunisering mindre enn én prosent.

Hva er rhesus isoimmunisering?

En rhesus negativ kvinne som blir eksponert for rhesus positivt blod, kan altså utvikle antistoffer som i senere svangerskap passerer morkaken og angriper fosterets røde blodceller. Dette kan forløpe mildt, men det er risiko for at fosteret i verste fall kan bli blodfattig, få store væskeansamlinger i kroppen, utvikle hjertesvikt, og i verste fall dø i livmoren. En tilstand som betegnes hydrops føtalis.

Dersom det skjer en reaksjon hos barnet med ødeleggelse av røde blodceller, vil dette føre til økt produksjon av gallefargestoff (bilirubin). Det nyfødte barnets lever klarer ikke håndtere store mengder gallefargestoff, som dermed hoper seg opp i kroppen og forårsaker gulsott. Dersom dette ikke behandles raskt og effektivt etter fødselen, kan det føre til hjerneskade. 

Årsak

Alle gravide får testet om de er rhesus negative eller positive i en blodprøve i første del av svangerskapet (svangerskapsuke 10-16). Testene inngår som en del av de rutinemessige svangerskapskontrollene hos lege eller jordmor. Det testes også på om det er unormale blodtypeantistoffer i blodet. 

Dersom mor er rhesus negativ og ikke har antistoffer, tas ny blodprøve i uke 24. I denne prøven av mor kan man påvise om fosteret er rhesus-positivt, i tillegg til at det undersøkes for nye antistoffer hos mor. Dersom denne analysen viser at barnet er rhesus positivt, får mor en sprøyte med ferdiglagde anti-rhesus antistoffer i uke 28 - for å forhindre at hun skal produsere slike antistoffer selv. Prosedyren er populært blitt kalt vaksine, men den er kun en passiv overføring av antistoffer.  

Dersom mor allerede har dannet antistoffer selv, må svangerskapet følges nøye med blant annet gjentatte målinger av antistoffer og ultralydundersøkelser, slik at man kan oppdage tidlig om fosteret tar skade. Man starter da eventuelt behandling mens barnet enda befinner seg i livmoren. 

Diagnosen

Forebyggende behandling (anti-D immunglobulin) gis rutinemessig i uke 28 til rhesus-negative kvinner med bekreftet rhesus-positivt barn. I tillegg gis anti-D immunglobulin på barselavdelingen innen 72 timer etter fødsel. Denne behandlingen forebygger at mor produserer rhesus-antistoffer. Rhesus negative gravide får også en slik behandling etter gjennomgått spontanabort eller provosert abort. 

Dersom det har oppstått en reaksjon mellom mor og foster, kan det være aktuelt med utskifting av fosterets blod i livmoren, som regel rundt 26-27 ukers graviditet. Slik behandling er sentralisert til St. Olavs hospital.

Ved alvorlig immunisering er det vanlig å forløse før termin. Barnet tas hånd om av pediater. Behandlingen kan omfatte utskiftning av blod og lysbehandling Nye blodutskiftinger hos fosteret er ofte nødvendige etter fødselen. Dette avhenger av mengden av gallefargestoff i barnets blod.

Behandling

Nå når alle kvinner testes for blodtype tidlig i svangerskapet, og rhesus negative kvinner med rhesus-positive fostre behandles i uke 28 og like etter fødsel, er risikoen for at det skal bli problemer, svært liten. 

Dersom mor har dannet antistoffer i tidligere svangerskap, eventuelt i forbindelse med aborter, er det fare for at slike antistoffer kan angripe fosterets blodceller. Forekomst av slike antistoffer oppdages i blodprøven som tas tidlig i svangerskapet. Fosteret vil da bli overvåket, slik at man kan starte behandling allerede mens barnet ligger i livmoren, dersom det blir nødvendig. Dette har ført til at mer enn 90 prosent av disse barna unngår skade og utvikler seg normalt. 

Prognose

Vil du vite mer?

Rhesus isoimmunisering

Kumar S, Regan F. Management of pregnancies with RhD alloimmunisation. BMJ 2005; 330: 1255-8. 

Heier HE, Berge LN, Hervig T et al. Immunisering i svangerskapet. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2016-8. 

Bowman JM. The prevention of Rh immunization. Transfus Med Rev 1988; 2: 129-50. 

Landsteiner K, Weiner AS. An agglutinable factor in human blood recognised by immune sera for Rhesus blood. Proc Soc Exp Biol Med 1940; 43: 223. 

Mari G, Deter RL, Carpenter RL, Rahman F, Zimmerman R, Moise KJ Jr, et al. Noninvasive diagnosis by Doppler ultrasonography of fetal anemia due to maternal red-cell alloimmunization. Collaborative Group for Doppler Assessment of the Blood Velocity in Anemic Fetuses. N Engl J Med 2000; 342: 9-14. 

Bowman JM, Pollock JM, Penston LE. Fetomaternal transplacental hemorrhage during pregnancy and after delivery. Vox Sang 1986; 51: 117-21. 

Blaas H-MK, Husebekk A, Haugen G, et al. Erytrocytt alloimmunisering. Veileder i fødselshjelp 2014. 

Killie MK, Husebekk A, Kjeldsen-Kragh J et al. A prospective study of maternal anti-HPA 1a antibody level as a potential predictor of alloimmune thrombocytopenia in the newborn. Haematologica 2008; 93: 870–7. 

Grab D, Paulus WE, Bommer A, Buck G, Terinde R. Treatment of fetal erythroblastosis by intravascular transfusions: outcome at 6 years. Obstet Gynecol 1999; 93: 165-8. 

van Kamp IL, Klumper FJ, Bakkum RS, Oepkes D, Meerman RH, Scherjon SA, et al. The severity of immune fetal hydrops is predictive of fetal outcome after intrauterine treatment. Am J Obstet Gynecol 2001; 185: 668-73. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD000020.pub3

McBain RD, Crowther CA, Middleton P. Anti‐D administration in pregnancy for preventing Rhesus alloimmunisation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD000020. DOI: 10.1002/14651858.CD000020.pub3. 

Salvesen, KÅ. Fosterdiagnostikk med blodprøver. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:388 – 9 doi:10.4045/tidsskr.13.1646 

Jones ML, Wray J, Wight J, et al. A review of the clinical effectiveness of routine antenatal anti-D prophylaxis for rhesus-negative women who are pregnant. BJOG 2004; 111: 892-902. pmid:15327601 

Wikman AT, Tiblad E, Karlsson A, et al. Noninvasive single-exon fetal RHD determination in a routine screening program in early pregnancy. Obstet Gynecol 2012; 120: 227-34. pmid:22776962 

Tiblad E, Taune Wikman A, Ajne G, et al. Targeted routine antenatal anti-D prophylaxis in the prevention of RhD immunisation--outcome of a new antenatal screening and prevention program. PLoS One 2013; 8: e70984. pmid:23940682 

Arentz-Hansen H, Brurberg KG, Kvamme MK, et al. Rhesus typing av foster basert på blodprøve fra rhesus negative gravide. Rapport fra Kunnskapssenteret - Metodevurdering nr. 25 - 2014. 

Crowther CA, Middleton P. Anti-D administration after childbirth for preventing Rhesus alloimmunisation. Cochrane Database of Systematic Reviews 1997, Issue 2. Art. No.: CD000021. 