Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Rhesus-uforlikelighet i svangerskapet

Når en gravid har såkalt "rhesus negativ" blodtype, er sjansen stor (60 prosent) for at hun vil bære på et foster med rhesus positiv blodtype. I slike tilfeller kan mor danne "antistoffer" mot fosterets blod. Dette kan medføre blodmangel og skadelig opphopning av slaggstoffer hos fosteret.

Gravid
Alle gravide får testet om de er rhesus negative eller positive i en blodprøve i første trimester.

Sist oppdatert:

25. nov. 2019

Innhold i artikkelen

Hva er rhesus isoimmunisering?

Rhesus er en gruppe antigener (protein på celleoverflaten) som er festet på de røde blodcellene. Rundt en av seks personer (16 prosent) er født uten dette antigenet, de er rhesus negative (RhD-negative). Om en rhesus negativ kvinne bærer på et foster med rhesus positivt blod, risikerer man at mor kan danne antistoffer mot barnets blod.

Annonse

Blodsirkulasjonen til mor og barn er adskilt. Dersom noe av fosterets rhesus-positive blod kommer over i mors blod, kan mor danne antistoffer. Det er særlig i forbindelse med fødsel, abort eller morkakeblødning at fosterets og morens blod kan bli blandet. Dersom mor danner antistoffer mot rhesus D-antigenene på fosterets røde blodceller, kaller vi det rhesus isoimmunisering. Antistoffene som mor danner, kan bevege seg fritt mellom mor og foster.

Om rhesus immuniseringen skjer i forbindelse med en fødsel, rammer ikke antistoffdannelsen denne graviditeten. Skulle mor blir gravid på ny, og igjen bære et rhesus positivt foster, ligger antistoffene klare og kan ramme fosteret mens det ennå er i mors liv. Jo flere ganger moren utsettes for Rh-positivt blod, desto sterkere blir den antistoff-produserende responsen. Derfor blir denne tilstanden som regel mer skadelig jo flere svangerskap som gjennomføres. Det at det nå er vanlig med færre fødsler enn før, samt bedre forebyggende behandling, gjør at uforlikelighet mellom mor og barn nå er et lite problem sammenliknet med for 20 til 30 år siden.

Risikoen for at en rhesus negativ kvinne skal utvikle antistoffer mot et rhesus positivt foster (denne prosessen kalles en immunisering) etter en fødsel, er rundt to prosent. Risikoen for immunisering etter en spontan abort er større (rundt 3,5 prosent). Risikoen etter provosert abort er rundt 5,5 prosent. Ved fostervannsprøve og svangerskap utenfor livmoren, der moren er rhesus negativ og fosteret rhesus positivt, er risikoen for immunisering mindre enn én prosent.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Rhesus isoimmunisering . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Kumar S, Regan F. Management of pregnancies with RhD alloimmunisation. BMJ 2005; 330: 1255-8. PubMed
  2. Heier HE, Berge LN, Hervig T et al. Immunisering i svangerskapet. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2016-8. Tidsskrift for Den norske legeforening
  3. Bowman JM. The prevention of Rh immunization. Transfus Med Rev 1988; 2: 129-50. PubMed
  4. Landsteiner K, Weiner AS. An agglutinable factor in human blood recognised by immune sera for Rhesus blood. Proc Soc Exp Biol Med 1940; 43: 223. PubMed
  5. Mari G, Deter RL, Carpenter RL, Rahman F, Zimmerman R, Moise KJ Jr, et al. Noninvasive diagnosis by Doppler ultrasonography of fetal anemia due to maternal red-cell alloimmunization. Collaborative Group for Doppler Assessment of the Blood Velocity in Anemic Fetuses. N Engl J Med 2000; 342: 9-14. New England Journal of Medicine
  6. Bowman JM, Pollock JM, Penston LE. Fetomaternal transplacental hemorrhage during pregnancy and after delivery. Vox Sang 1986; 51: 117-21. PubMed
  7. Blaas H-MK, Husebekk A, Haugen G, et al. Erytrocytt alloimmunisering. Veileder i fødselshjelp 2014.
  8. Killie MK, Husebekk A, Kjeldsen-Kragh J et al. A prospective study of maternal anti-HPA 1a antibody level as a potential predictor of alloimmune thrombocytopenia in the newborn. Haematologica 2008; 93: 870–7.
  9. Grab D, Paulus WE, Bommer A, Buck G, Terinde R. Treatment of fetal erythroblastosis by intravascular transfusions: outcome at 6 years. Obstet Gynecol 1999; 93: 165-8. PubMed
  10. van Kamp IL, Klumper FJ, Bakkum RS, Oepkes D, Meerman RH, Scherjon SA, et al. The severity of immune fetal hydrops is predictive of fetal outcome after intrauterine treatment. Am J Obstet Gynecol 2001; 185: 668-73. PubMed
  11. McBain RD, Crowther CA, Middleton P. Anti‐D administration in pregnancy for preventing Rhesus alloimmunisation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD000020. DOI: 10.1002/14651858.CD000020.pub3. DOI
  12. Salvesen, KÅ. Fosterdiagnostikk med blodprøver. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:388 – 9 doi:10.4045/tidsskr.13.1646 DOI
  13. Jones ML, Wray J, Wight J, et al. A review of the clinical effectiveness of routine antenatal anti-D prophylaxis for rhesus-negative women who are pregnant. BJOG 2004; 111: 892-902. pmid:15327601 PubMed
  14. Wikman AT, Tiblad E, Karlsson A, et al. Noninvasive single-exon fetal RHD determination in a routine screening program in early pregnancy. Obstet Gynecol 2012; 120: 227-34. pmid:22776962 PubMed
  15. Tiblad E, Taune Wikman A, Ajne G, et al. Targeted routine antenatal anti-D prophylaxis in the prevention of RhD immunisation--outcome of a new antenatal screening and prevention program. PLoS One 2013; 8: e70984. pmid:23940682 PubMed
  16. Arentz-Hansen H, Brurberg KG, Kvamme MK, et al. Rhesus typing av foster basert på blodprøve fra rhesus negative gravide. Rapport fra Kunnskapssenteret - Metodevurdering nr. 25 - 2014.
  17. Crowther CA, Middleton P. Anti-D administration after childbirth for preventing Rhesus alloimmunisation. Cochrane Database of Systematic Reviews 1997, Issue 2. Art. No.: CD000021. Cochrane (DOI)
Annonse
Annonse