Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

liggende gravid

Urinlekkasje ved stress

Urinlekkasje, sterk trang (urge)

KMI - kroppsmasseindeks

Livmor, nedsunken, oversikt

Trening av bekkenbunn

Vil du vite mer

Urinlekkasje når du er gravid

Svangerskapsplager

Svangerskap og fødsel

NHI.no

Ufrivillig urinlekkasje betegnes på fagspråket for urininkontinens. Dette er en forholdsvis vanlig plage som kan oppstå i svangerskapet eller i tilslutning til fødsel. I en norsk studie av 43.279 gravide var forekomsten av urinlekkasje blant førstegangsfødende kvinner 15 prosent før svangerskapet og 48 prosent i uke 30 av svangerskapet. Blant kvinner som hadde født tidligere, var forekomsten 26 prosent før svangerskapet og 58 prosent i uke 30 av svangerskapet.

Etter fødsel oppstår urinlekkasje hos opptil hver 4. kvinne. En norsk studie som omfattet 12.679 førstegangsfødende kvinner som ikke hadde lekkasjeplager før svangerskapet, fant at 21 prosent fikk lekkasje for første gang etter fødsel.

urinlekkasje

Hva er ufrivillig urinlekkasje?

Vi skiller mellom to hovedtyper urinlekkasje. 

 er vanligst i svangerskapet (64 prosent) og innebærer at ved økt press mot urinblæren, lekker det litt urin. Kvinnen lekker ved hopping, løping, hosting, nysing, latter.

, innebærer episoder med plutselig og sterk vannlatingstrang, og der det kan være vanskelig å holde igjen, noe som kan føre til at større mengder urin kan tømmes. Urgeinkontinens utgjør i den norske studien åtte prosent av tilfellene, mens en blanding av stress- og urgetype (såkalt "mixed inkontinens") utgjorde 28 prosent.

Type urinlekkasje

Stressinkontinens er ofte en følge av svekket eller skadet bekkenbunn, eller press mot bekkenbunnen. Urgeinkontinens skyldes trolig en overaktivitet i blæremuskelen.

Risikoen for urinlekkasje øker med alderen og med kvinnens vekt eller kroppsmasseindeks (

). Vaginal fødsel, særlig av store barn, øker risikoen. Større rifter og eventuelt revner bak mot endetarmen fører ofte til lekkasje. Kvinner med urinlekkasje før svangerskapet har høyere sannsynlighet for lekkasje også under svangerskapet.

Kvinnens vekt synes å ha en viktig betydning. I studier ser man at dersom vekten fra før svangerskapet ikke er gjennvunnet seks måneder etter fødselen, øker risikoen. En forbigående vektoppgang under svangerskapet ser imidlertid ikke ut til å være en risikofaktor for senere urinlekkasje.

Urinlekkasje under svangerskapet øker sjansen for vedvarende plager etter fødselen.

Årsak

Diagnosen er enkel å stille. Graden av plager kartlegges ut fra følgende opplysninger:

Hvor ofte lekker du? (daglig, hver uke, sjeldnere)

Hvor mye lekker du? (dråper, større mengder)

Hvor plagsomt oppleves problemet? Må du alltid bruke bind som følge av problemet? Er dette et hygenisk problem i hverdagen?

For å avklare behovet for tiltak er det viktig å fremskaffe kunnskap om tidligere svangerskap og eventuelle lekkasjeproblemer, vaginale fødsler, større rifter som følge av fødsel, alder og vekt, tidligere plager med urinlekkasje. Det er også viktig å finne ut om du er motivert for behandling, eventuelt om du tidligere har drevet med bekkenbunnstrening.

Ved legeundersøkelsen er det viktig å se etter tegn på 

. Legen vil også bedømme kraften i bekkenbunnsmuskulaturen.

Det er vanligvis ikke behov for ytterligere undersøkelser.

Diagnosen

De fleste kvinner som opplever urinlekkasje i svangerskapet, har kun milde plager - de lekker bare noen dråper noen få ganger i måneden - og få finner det nødvendig å kontakte lege for sitt problem. Blant kvinner som opplever urinlekkasje under eller etter svangerskap, lekker kun cirka tre til fire prosent store mengder daglig.

I utgangspunktet er legen svært tilbakeholden med både medikamentell og kirurgisk behandling av urinlekkasje under svangerskapet og i perioden like etter fødsel. Mange blir kvitt plagene uten hjelp.

Behandling av urinlekkasje i forbindelse med svangerskap skal alltid ha fokus på konservativ behandling i form av bekkenbunnstrening og/eller blæretrening. Forebyggende knipeøvelser i forbindelse med svangerskap kan redusere lekkasjeplager med cirka 30 prosent etter fødselen. Kvinner kan eventuelt henvises til fysioterapeut for hjelp til bekkenbunnstrening. Riktig utførte knipeøvelser er både effektivt, billig og fritt for bivirkninger.

Behandlingen

Behandling av stressinkontinens

Behandling av urgeinkontinens og overaktiv blære

Urinlekkasje i svangerskapet er ikke tilstrekkelig grunn til å velge keisersnitt som forløsningsmetode. Operasjon for urinlekkasje anbefales ikke i svangerskapet. De første månedene etter fødsel får mange bedring av sine lekkasjeplager, og man er derfor tilbakeholden med henvisning til operasjon i denne perioden.

Operasjon?

Som nevnt, en stor andel av de som har urinlekkasje under graviditeten, blir igjen tette etter fødselen. Kvinner som har urinlekkasje tre til seks måneder etter fødsel, har 13 ganger økt risiko for å ha lekkasje også senere i livet. Oppfølgingsstudier første år etter fødsel viser liten endring i forekomst av urininkontinens i perioden tre til tolv måneder etter fødselen.

Prognosen

Urininkontinens i svangerskap og etter fødsel

Wesnes SL, Hunskaar S, Bo K, et al. The effect of urinary incontinence status during pregnancy and delivery mode on incontinence postpartum. A cohort study. BJOG 2009; 116: 700-7. 

Wesnes SL, Rortveit G, Bo K, et al. Urinary incontinence during pregnancy. Obstet Gynecol 2007; 109: 922-8. 

Milsom I, Altman D, Lapitan M, et al. Epidemiology of urinary (UI) and faecal (FI) incontinence and pelvic organ prolapse (POP). 2009:57. 

Hay-Smith J, Morkved S, Fairbrother KA, et al. Pelvic floor muscle training for prevention and treatment of urinary and faecal incontinence in antenatal and postnatal women. Cochrane Database Syst Rev, issue 4, 2008: CD007471. 

Mørkved S, Bø K. Effect of pelvic floor muscle training during pregnancy and after childbirth on prevention and treatment of urinary incontinence: a systematic review. Br J Sports Med. 2014;48(4):299-310. doi: 10.1136/bjsports-2012-091758. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD007471.pub3

Woodley SJ, Boyle R, Cody JD et al. Pelvic floor muscle training for prevention and treatment of urinary and faecal incontinence in antenatal and postnatal women. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 12. Art. No.: CD007471. DOI: 10.1002/14651858.CD007471.pub3. 

Bo K, Talseth T, Holme I. Single blind, randomised controlled trial of pelvic floor exercises, electrical stimulation, vaginal cones, and no treatment in management of genuine stress incontinence in women. Bmj 1999; 318: 487-93. 

Wesnes S, Hunsaar S, Bo K, et al. Urinary incontinence and weight gain during pregnancy. A cohort study. Am J Epidemiol 2010; 172: 1034-44. 

Wallace SA, Roe B, Williams K, et al. Bladder training for urinary incontinence in adults. Cochrane Database Syst Rev, issue 1, 2004: CD001308. 

Altman D, Ekstrom A, Gustafsson C, et al. Risk of urinary incontinence after childbirth: a 10-year prospective cohort study. Obstet Gynecol 2006; 108: 873-8. 

Thom DH, Rortveit G. Prevalence of postpartum urinary incontinence: a systematic review. Acta Obstet Gynecol Scand 2010; 89: 1511-22. 