For tidlig vannavgang: Behandling

Grunnen til at man behandler gravide med for tidlig vannavgang, er for å forlenge svangerskapet dersom vannet går tidlig i svangerskapet. Det er også viktig å unngå infeksjoner som kan stige opp via skjeden og ramme både fosteret og den gravide.

Dersom vannet går før uke 34, og dersom det ikke er noen infeksjon tilstede, gis behandler med rihemmende midler hvis det er rier og sengeleie der det er fare for at navlesnoren kommer i klem. Kortison blir gitt for å øke lungemodningen hos fosteret og alle behandles forebyggende med antibiotika for å hindre infeksjon i livmorhulen.

Ved vannavgang i 34. til 36. svangerskapsuke uten påvist infeksjon, vurderes risikoen forbundet med for tidlig fødsel opp i mot risikoen ved infeksjon. På dette tidspunktet i svangerskapet er det uklart om det er best å sette igang fødsel eller vente der det har gått mer enn et døgn etter vannavgang og fødselen ikke har startet. Ved tegn på infeksjon eller påvirkning av barnet, settes fødselen i gang. Kvinnen føder normalt eller ved keisersnitt. Det startes med antibiotika.

Ved svangerskapsvarighet på mer enn 36 uker setter man i gang fødselen med ristimulerende midler, dersom den ikke starter av seg selv etter ett døgn.