Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

amming

Amming

Vil du vite mer

Brystbetennelse

Etter fødselen

Svangerskap og fødsel

NHI.no

Tilstanden inntreffer oftest et par uker etter fødselen. Vanlige symptomer ved brystbetennelse er melkespreng og smerter i brystet. Huden på brystet blir hard, rød og hoven. I tillegg får mange feber, frysninger og hodepine.

Dersom du går i flere dager med brystbetennelse uten behandling, kan det utvikle seg en såkalt brystbyll (abscess). Dette er en ansamling av puss i et hulrom. Brystet vil da være hovent, og du kan kjenne en øm kul inne i brystet.

Brystbetennelse forekommer hos omkring ti prosent av kvinner som ammer. Om lag 5000 ammende får årlig brystbetennelse i Norge.

Hva er brystbetennelse?

Brystbetennelse utvikler seg ofte i flere stadier. Først i form av tilstoppede melkeganger, deretter kan det komme bakterier inn i brystet eller melk kan presses ut i brystvevet. Melk i brystvevet, med eller uten bakterier, vil gi en betennelsesreaksjon, inflammasjon. De vanligste bakteriene er gule stafylokokker som trenger inn gjennom sprekker i huden rundt brystvortene og kommer inn i melkegangene.

Den viktigste risikofaktoren for brystbetennelse er ufullstendig tømning av brystet. Melk som ikke blir tømt ut, gir gode vekstbetingelser for bakterier. Sår eller sprekker på brystknoppene øker risikoen for at bakterier kan trenge inn i melkegangene. Feil ammeteknikk, det vil si mangelfull tømning av brystene eller mangelfull rengjøring øker risikoen. Men man kan også få brystbetennelse selv om ammeteknikken er god. Brystbetennelse i tidligere svangerskap disponerer noe for nye episoder, og brystbetennelse er noe hyppigere hos førstegangsfødende.

Årsaker

Diagnosen brystbetennelse stilles på bakgrunn av symptomene - et hardt, hovent, vondt, varmt og rødt bryst. I tillegg kan det foreligge feber, influensafølelse og frostanfall. Hovne lymfeknuter i armhulen forekommer, av og til med røde striper fra brystet til armhulen. Sår eller sprekker på brystknoppene øker sannsynligheten for at det er en bakterieinfeksjon.

Diagnostikk

Effektiv brysttømming er avgjørende for behandling av brystbetennelse og bør forsøkes det første døgnet, så sant det ikke er et åpenbart behov for antibiotika (feber, sterke smerter, svekket allmenntilstand). Brystet bør tømmes grundig omtrent hver andre time hele dagen, og et par ganger i løpet av natten. Dette vil vanligvis ha god effekt og gjøre antibiotikabruk unødvendig. Du bør bruke brystholder for å gi brystet støtte.

Ammingen bør normalt fortsette ved brystbetennelse - det er en del av behandlingen. Unntaket er når en brystbyll tømmer seg i melkegangene, eller dersom melken er pusstilblandet (har annen farge og utseende enn vanlig). Da bør ammingen på dette brystet utsettes i noen dager etter påbegynt antibiotikabehandling, fram til melkens utseende normaliseres. Men det er avgjørende at du fortsetter å tømme brystet. I tilfeller der det er vanskelig å fortsette å amme på grunn av smerter, kan du benytte en melkepumpe for å tømme brystet.

På apoteket finner du gode kremer og salver du kan bruke til å smøre på brystvortene, slik at du unngår sprekker og sårdannelse.

Ikke-medikamentell behandling

Dersom tømming av brystet ikke helbreder tilstanden, vil legen behandle tilstanden med antibiotika. Du får da penicillintabletter som tar knekken på bakteriene, og som barnet tåler. Det er viktig at du tar ut hele kuren, som vanligvis varer ti dager, for å unngå at betennelsen tar seg opp igjen.

Ved utvikling av en verkebyll i brystet utføres det en kirurgisk drenasje av pusset. Dette skjer som regel ved en operasjon der du vil få narkose.

For å forebygge nye brystbetennelser er det flere ting du kan gjøre:

Hold brystene varme. Dette er spesielt viktig om vinteren

Massér brystene der du finner harde, ømme kjertler

Smør gjerne brystene med den siste melkedråpen etter amming, og la den lufttørke

Sørg for at brystvortene ikke er for fuktige ved å skifte ammeinnlegg ofte

Antibiotikabehandling

Unntaksvis kompliseres tilstanden med at det utvikler seg en verkebyll, abscess, i brystet.

Hos noen kvinner kan det forekomme en periode med nedsatt melkeproduksjon i det betente brystet etter en brystbetennelse. Hos andre vil et hyppig uttømmingsregime føre til økt melkeproduksjon.

I noen tilfeller kompliseres tilstanden med en soppinfeksjon, en candidainfeksjon, på og rundt brystvorten. Slike infeksjoner kan behandles med en soppdrepende krem. Behandlingen bør vare i minimum 14 dager, og fortsette i inntil to dager etter symptomfrihet.

Prognose

Mastitt

Nordeng H, Holmsen S. Mastitt. Lindbæk M (red.) Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, 2016. Sist oppdatert 20.06.19. Siden besøkt 07.10.19 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Clin Infect Dis[ta]+AND+54[vol]+AND+71[page]

Branch-Elliman W, Golen TH, Gold HS, et al. Risk factors for Staphylococcus aureus postpartum breast abscess. Clin Infect Dis. 2012; 54: 71-77. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28704470[uid]

Jiménez E, Arroyo R, Cárdenas N et al. Mammary candidiasis: A medical condition without scientific evidence?. PLoS One 2017; 12: e0181071. pmid:28704470 

Andrews JI, Fleener DK, Messer SA et al. The yeast connection: is Candida linked to breastfeeding associated pain?. Am J Obstet Gynecol 2007; 197: 424. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Lactational mastitis

Dixon JM. Lactational mastitis. UpToDate, last reviewed Sept 2019. Siden besøkt 07.10.19 

Nordeng H, Tufte E, Nylander G. Behandling av mastitt i allmennpraksis. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3027-30. 

--&gt; https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/Nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming/Documents/2018-02-06-Hva%20leger%20m%C3%A5%20vite%20om%20med%20%20brystkomplikasjoner.pdf

Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Hva leger må vite om: Medisinske brystkomplikasjoner ved amming. Oslo: NKA, Oslo universitetssykehus; 2004. Sist revidert feb 2018. 

--&gt; http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/Amminglaktasjonmorsmelkproduksjon/

Nylander G, Myr R, Rosenberg M. Amming/ laktasjon/ morsmelkproduksjon. Veileder i fødselshjelp, 2014. 

Jahanfar S, Ng CJ, Teng CL. Antibiotics for mastitis in breastfeeding women. Cochrane Database Syst Rev 2013; 2: CD005458. doi: 10.1002/14651858.CD005458.pub3 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Midwifery Womens Health[ta]+AND+51[vol]+AND+125[page]

Wiener S. Diagnosis and management of Candida of the nipple and breast. J Midwifery Womens Health. 2006;51(2):125-128. 

Huynh TTM. Lokale soppmidler og amming. Utposten 2009; 38: 40-1. 

Brystbetennelse: Diagnostikk

Vil du vite mer