Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Brystbetennelse: Årsaker

Innhold i artikkelen

Brystbetennelse utvikler seg ofte i flere stadier. Først i form av tilstoppede melkeganger, deretter kan det komme bakterier inn i brystet eller melk kan presses ut i brystvevet. Melk i brystvevet, med eller uten bakterier, vil gi en betennelsesreaksjon, inflammasjon. De vanligste bakteriene er gule stafylokokker som trenger inn gjennom sprekker i huden rundt brystvortene og kommer inn i melkegangene.

Annonse

Den viktigste risikofaktoren for brystbetennelse er ufullstendig tømning av brystet. Melk som ikke blir tømt ut, gir gode vekstbetingelser for bakterier. Sår eller sprekker på brystknoppene øker risikoen for at bakterier kan trenge inn i melkegangene. Feil ammeteknikk, det vil si mangelfull tømning av brystene eller mangelfull rengjøring øker risikoen. Men man kan også få brystbetennelse selv om ammeteknikken er god. Brystbetennelse i tidligere svangerskap disponerer noe for nye episoder, og brystbetennelse er noe hyppigere hos førstegangsfødende.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Mastitt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Nordeng H, Holmsen S. Mastitt. Lindbæk M (red.) Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, 2016. Sist oppdatert 20.06.19. Siden besøkt 07.10.19
  2. Branch-Elliman W, Golen TH, Gold HS, et al. Risk factors for Staphylococcus aureus postpartum breast abscess. Clin Infect Dis. 2012; 54: 71-77. PubMed
  3. Jiménez E, Arroyo R, Cárdenas N et al. Mammary candidiasis: A medical condition without scientific evidence?. PLoS One 2017; 12: e0181071. pmid:28704470 PubMed
  4. Andrews JI, Fleener DK, Messer SA et al. The yeast connection: is Candida linked to breastfeeding associated pain?. Am J Obstet Gynecol 2007; 197: 424. PubMed
  5. Dixon JM. Lactational mastitis. UpToDate, last reviewed Sept 2019. Siden besøkt 07.10.19 UpToDate
  6. Nordeng H, Tufte E, Nylander G. Behandling av mastitt i allmennpraksis. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3027-30. PubMed
  7. Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Hva leger må vite om: Medisinske brystkomplikasjoner ved amming. Oslo: NKA, Oslo universitetssykehus; 2004. Sist revidert feb 2018. oslo-universitetssykehus.no
  8. Nylander G, Myr R, Rosenberg M. Amming/ laktasjon/ morsmelkproduksjon. Veileder i fødselshjelp, 2014. legeforeningen.no
  9. Jahanfar S, Ng CJ, Teng CL. Antibiotics for mastitis in breastfeeding women. Cochrane Database Syst Rev 2013; 2: CD005458. doi: 10.1002/14651858.CD005458.pub3 DOI
  10. Wiener S. Diagnosis and management of Candida of the nipple and breast. J Midwifery Womens Health. 2006;51(2):125-128. PubMed
  11. Huynh TTM. Lokale soppmidler og amming. Utposten 2009; 38: 40-1. PubMed
Annonse
Annonse