Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Epidural smertelindring

Innhold i artikkelen

Dette er en type bedøvelse som settes inn via en nål/kateter mellom to ryggvirvler i ryggkanalen (figur), og som gir utmerket smertelindring i både åpningsfasen og i utdrivingsfasen. Ulempen er at denne typen bedøvelse bør gis av anestesilege, og den er derfor ikke tilgjengelig til enhver tid på alle fødeavdelinger.

Annonse

Denne formen for bedøvelse kan gis når fødselen er kommet i gang. Det tar 10 til 15 minutter før den begynner å virke. Av og til kombineres epidural og spinal smertelindring. Spinalrommet ligger "vegg i vegg" med epiduralrommet og ved å tilføre smertelindrende stoffer i begge hulrommene kan virkningen forbedres.

Komplikasjoner kan oppstå som følge av selve prosedyren slik som infeksjoner eller utilsiktet punktering av den underliggende dura-hinnen som igjen hos en del fører til en kraftig hodepine. Alvorlige komplikasjoner er imidlertid sjelden. Tidligere så man en sammenheng mellom epidural smertelindring under fødsel og svakere sammentrekningene i livmoren, noe som igjen kunne føre til at fødselen tok lengre tid enn nødvendig. En mulig uheldig følge var økt sannsynlighet for at vakuum eller tang måtte benyttes for å hjelpe barnet ut. Med nyere teknikker brukes mindre mengde bedøvelsesmiddel, og risiko for vakuum- eller tang-forløsning synes ikke økt.

Animasjon av epiduralbedøvelse ved fødsel

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Spontan vaginal fødsel . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. eHåndbok. Normal fødsel. Oslo Universitetssykehus. Sist oppdatert aug 2020. Siden besøkt 20.01.2021. ehandboken.ous-hf.no
  2. Macsali F, Kolås T, Sugulle M et al. Keisersnitt. Veileder i fødselshjelp. Norsk gynekologisk forening. Oslo: 2020. www.legeforeningen.no
  3. Findal-Drammen G, Hesvold KV, Reikvam DH. Virale infeksjoner hos gravide. Hepatitt B. Norsk gynekologisk forening. Oslo, 2020. www.legeforeningen.no
  4. Findal-Drammen G, Nodenes K, Kro GAB, Barlinn R. Virale infeksjoner hos gravide. Genital herpes. Norsk gynekologisk forening. Oslo, 2020. www.legeforeningen.no
  5. ACOG Committee on Practice Bulletins. ACOG practice bulletin. Clinicalmanagement guidelines for obstetrician-gynecologists. No. 82, June2007. Management of herpes in pregnancy. Obstet Gynecol 2007; 109: 1489-98. PubMed
  6. Wæhre T, Berntzen LD, Kran AMB, Findal-Drammen G. Virale infeksjoner hos gravide. Hiv. Veileder i fødselshjelp. Norsk gynekologisk forening. Oslo, 2020 www.legeforeningen.no
  7. Siegfried N, van der Merwe L, Brocklehurst P, Sint TT. Antiretrovirals for reducing the risk of mother-to-child transmission of HIV infection. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 7. Art. No.: CD003510. DOI: 10.1002/14651858.CD003510.pub3. DOI
  8. Dresang LT, Yonke N. Management of Spontaneous Vaginal Delivery. Am Fam Physician. 2015 Aug 1;92(3):202-8. PMID:26280140. PubMed
  9. Zhang J, Troendle JF, Yancey MK. Reassessing the labor curve in nulliparous women. Am J Obstet Gynecol 2002; 187: 824-8. PubMed
  10. Ashwal E, Livne MY, Benichou JIC et al. Contemporary patterns of labor in nulliparous and multiparous women. Am J Obstet Gynecol. 2020 Mar;222(3):267.e1-267.e9. doi: 10.1016/j.ajog.2019.09.035. Epub 2019 Sep 28. Erratum in: Am J Obstet Gynecol. 2020 Dec;223(6):918. PMID: 31574290.
  11. Ullensvang K, Sjøen GH, Sørbye IK et al. Smertelindring. Veileder i førselshjelp. Norsk gynekologisk forening. Oslo: 2020. Siden besøkt 22.01.2021 www.legeforeningen.no
  12. Anim‐Somuah M, Smyth RMD, Cyna AM, Cuthbert A. Epidural versus non‐epidural or no analgesia for pain management in labour. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 5. Art. No.: CD000331. DOI: 10.1002/14651858.CD000331.pub4. Accessed 20 January 2021. The Cochrane Library
  13. Neilson JP. Fetal electrocardiogram (ECG) for fetal monitoring during labour. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 5. Art. No.: CD000116. DOI: 10.1002/14651858.CD000116.pub4. DOI
  14. Patterson DA, Winslow M, Matus CD. Spontaneous vaginal delivery. Am Fam Physician 2008; 78: 336-41. American Family Physician
  15. Henry DE, Cheng YW, Shaffer BL, Kaimal AJ, Bianco K, Caughey AB. Perinatal outcomes in the setting of active phase arrest of labor. Obstet Gynecol 2008; 112: 1109-15. PubMed
  16. Bloom SL, Casey BM, Schaffer JI, McIntire DD, Leveno KJ. A randomized trial of coached versus uncoached maternal pushing during the second stage of labor. Am J Obstet Gynecol 2006; 194: 10-13. PubMed
  17. Roberts CL, Torvaldsen S, Cameron CA, Olive E. Delayed versus early pushing in women with epidural analgesia: a systematic review and meta-analysis. BJOG 2004; 111: 1333-40. PubMed
  18. Menez-Orieux C, Linet T, Philippe HJ, Boog G. Delayed versus immediate pushing in the second stage of labor for nulliparous parturients with epidural analgesia: a meta-analysis of randomized trials in French. J Gynecol Obstet Biol Reprod (Paris) 2005; 34: 440-7. PubMed
  19. Kemp E, Kingswood CJ, Kibuka M, Thornton JG. Position in the second stage of labour for women with epidural anaesthesia. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 1. Art. No.: CD008070. DOI: 10.1002/14651858.CD008070.pub2. DOI
  20. Laine K, Spydslaug AE, Baghestan E et al. Perinealskade og anal sfinkterskade ved fødsel. Veileder i fødselshjelp. Norsk gynekologisk forening. Oslo: 2020. Siden besøkt 22.01.2021. www.legeforeningen.no
  21. Jiang H, Qian X, Carroli G, Garner P. Selective versus routine use of episiotomy for vaginal birth. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 2. Art. No.: CD000081. DOI: 10.1002/14651858.CD000081.pub3. DOI
  22. Lundquist M, Olsson A, Nissen E, Norman M. Is it necessary to suture all lacerations after a vaginal delivery? Birth 2000; 27: 79-85. PubMed
  23. Kettle C, Dowswell T, Ismail KMK. Continuous and interrupted suturing techniques for repair of episiotomy or second-degree tears. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11. Art. No.: CD000947. DOI: 10.1002/14651858.CD000947.pub3. DOI
  24. Begley CM, Gyte GML, Devane D, McGuire W, Weeks A. Active versus expectant management for women in the third stage of labour. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 3. Art. No.: CD007412. DOI: 10.1002/14651858.CD007412.pub4. DOI
  25. Soltani H, Poulose TA, Hutchon DR. Placental cord drainage after vaginal delivery as part of the management of the third stage of labour. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 9. Art. No.: CD004665. DOI: 10.1002/14651858.CD004665.pub3. DOI
Annonse
Annonse