Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Vil du vite mer

Svangerskapskvalme

Svangerskap - gode råd

Svangerskap og fødsel

NHI.no

Svangerskapskvalme begynner som regel i svangerskapsuke fire til seks, regnet etter siste menstruasjons første dag. Plagene vil hos mange øke fram mot uke ni til ti, og deretter avta og gradvis forsvinne. I perioden mellom uke 12 til uke 15 forsvinner plagene helt hos de fleste. I noen tilfeller kan kvalmen vedvare over i siste deler av svangerskapet.

For mange er kvalmen særlig plagsom om morgenen, men dette varierer og noen plages igjennom hele døgnet. Kvalmen kan være ledsaget av tretthet, og det er ikke uvanlig at graden av plager varierer fra dag til dag.

Dersom tilstanden blir så alvorlig at den påvirker din allmenntilstand, kalles den hyperemesis gravidarum. Denne tilstanden kjennetegnes ved så kraftig kvalme og brekninger at det går betydelig utover allmenntilstanden. Plagene kan være så uttalte at du verken får i deg mat eller drikke, og følgene kan være vekttap og uttørking.

Vanlig svangerskapskvalme oppleves av ni av ti gravide, i varierende grad. 

Hva er svangerskapskvalme?

Årsakene til at så mange gravide blir plaget av kvalme, er ikke sikkert kjent. Mange forklaringer er imidlertid foreslått - endringer i samspillet mellom nervesystem og hormoner, endret funksjon av binyrer og hypofyse med forhøyet nivå av stoffskiftehormon og ubalanse i kjønnshormoner, regnes alle å kunne ha betydning for utvikling av svangerskapskvalme.

Kvalme i tidligere svangerskap gir noe økt risiko for slike plager i et nytt svangerskap. Kvalmen er også ofte mer uttalt i flerlingesvangerskap. Arv synes å spille en rolle. Det er usikkert om psykiske faktorer kan ha en betydning, men det er mer sannsynlig at eventuelle psykiske plager er en følge av enn en årsak til kvalmen.

Årsaker

Sykehistorien og vektkurven din hjelper legen til å bedømme hvor alvorlig tilstanden er. 

 er et spørreskjema som kan hjelpe legen å gradere alvorlighetsgraden av kvalmen og følge opp behandlingseffekt. Dersom kvalmen er så uttalt at den fører til manglende vektøkning - eller til og med vekttap - gir det grunn til ekstra nøye oppfølging og behandling. I uttalte tilfeller, dersom du ikke får i deg næring og går ned i vekt, kan innleggelse i sykehus bli nødvendig.

Hvordan stilles diagnosen?

Du kan selv forsøke å lindre kvalmen ved å spise ofte, men lite om gangen. Det kan også være nyttig å innta dagens første måltid til sengs. Noen får det bedre dersom de bruker mat som er lite krydret. Mange opplever også at mager mat tåles bedre en feit mat. Drikke tåles ofte best dersom den er kald, og noen blir mindre kvalm dersom det er kullsyre i drikken. Det sentrale er at en legger merke til hva som fungerer og lager sin egen plan.

Det anbefales alltid å forsøke uten medisiner i første omgang. Dersom plagene er så uttalte at det er behov for medisiner, så finnes det medikamenter som er ufarlige og som kan hjelpe. Såkalte antihistaminer, som blant annet brukes mot reisesyke, vitamin B6 og ingefær er vist å kunne ha lindrende effekt. Dersom ingen av disse har effekt, kan et kvalmestillende legemiddel kalt metoklopramid forsøkes.   

Antihistaminer som anbefales er Postafen eller Phenergan. Postafen fås uten resept som liten pakning. Midlene lindrer plagene og er trygge i bruk. Ulempen er at du kan bli trøtt og søvnig av dem. Metoklopramid er vurdert som trygt for fosteret, men i noen tilfeller kan middelet gi kortvarige bivirkninger i nervesystemet hos mor. Legemiddelet fås kun på resept.

I noen tilfeller kan det også være aktuelt med tilrettelegging på arbeidsplassen eller sykemelding dersom plagene er uttalte. Ved sykelig svangerskapskvalme med manglende vektøkning, eller med vekttap, er det aktuelt å legge deg inn på sykehus.

Behandling

Svangerskapskvalme er en vanlig tilstand, og i de fleste tilfeller forsvinner plagene etter omkring 12 ukers svangerskap. I de mer uttalte tilfellene kan det være behov for hjelp og behandling. 

Prognosen er svært god både for mor og barn. Svangerskapskvalme kan være svært slitsomt for mor, men fosterets vekst og utvikling påvirkes ikke. De anbefalte kvalmestillende medisinene er trygge i bruk og fører ikke til fosterskader.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Kvalme i svangerskapet

Herrell HE. Nausea and vomiting of pregnancy. Am Fam Physician. 2014 Jun 15;89(12):965-970. 

--&gt; http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/

Vikanes Å, Trovik J, Tellum T, Lomsdal S, Stensløkken A, Nesheim B-I. Emesis og hyperemesis gravidarum. Norsk gynekologisk forening. Veileder i fødselshjelp 2014. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=10764476[uid]

Lacroix R, Eason E, Melzack R. Nausea and vomiting during pregnancy: A prospective study of its frequency, intensity, and patterns of change. Am J Obstet Gynecol. 2000;182(4):931–937. PMID: 10764476 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=18519277[uid]

Vikanes A1, Grjibovski AM, Vangen S, Magnus P.. Variations in prevalence of hyperemesis gravidarum by country of birth: a study of 900,074 pregnancies in Norway, 1967-2005. Scand J Public Health 2008; 36: 135-42. pmid:18519277 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD007575.pub4

Matthews A, Haas DM, O'Mathúna DP, Dowswell T. Interventions for nausea and vomiting in early pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD007575. DOI: 10.1002/14651858.CD007575.pub4 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24129464[uid]

Pasternak B1, Svanström H, Mølgaard-Nielsen D, Melbye M, Hviid A.. Metoclopramide in pregnancy and risk of major congenital malformations and fetal death. JAMA 2013; 310: 1601-11. pmid:24129464 

Smith C, Crowther C, Willson K, et al. A randomized controlled trial of ginger to treat nausea and vomiting in pregnancy. Obstet Gynecol 2004; 103: 639-45. 

Norheim AJ, Pedersen EJ, Fønnebø V, Berge L. Akupressur mot svangerskapskvalme. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2712-5. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=15060642[uid]

Nesheim B-I, Vikanes Å. Kvalme og brekninger under svangerskap. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 941-2. PMID: 15060642 

Vutyavanich T, Kraisarin T, Ruangsri RA. Ginger for bausea and vomiting in pregnancy: a randomized, double-masked, placebo-controlled trial. Obstet Gynecol 2001; 97: 577-82. 

Svangerskapskvalme: Hvordan stilles diagnosen?

Vil du vite mer