Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Nyhetsbrev (test)

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

middag

Riktig kost for småbarn

Sukkers helsemessige betydning

Vil du vite mer

Matkresne småbarn

NHI.no

Carruth BR, Ziegler PJ, Gordon A, Barr SI. Prevalence of picky eaters among infants and toddlers and their caregivers' decisions about offering a new food. J Am Diet Assoc 2004; 104(1 suppl 1): 57–64. 

Cathey M, Gaylord N. Picky eating: a toddler's approach to mealtime. Pediatr Nurs 2004; 30: 101–7. 

Wright CM, Parkinson KN, Shipton D, Drewett RF. How do toddler eating problems relate to their eating behavior, food preferences, and growth? Pediatrics 2007; 120: 1069–75. 

Carruth BR, Skinner J, Houck K, Moran JIII, Coletta F, Ott D. The phenomenon of “picky eater”: a behavioral marker in eating patterns of toddlers. J Am Coll Nutr 1998; 17: 180–6. 

Briefel R, Hanson C, Fox MK, Novak T, Ziegler P. Feeding Infants and Toddlers Study: do vitamin and mineral supplements contribute to nutrient adequacy or excess among US infants and toddlers? J Am Diet Assoc 2006; 106(1 suppl 1): 52–65. 

Noen barn spiser lite, og de vil ofte ikke prøve ny mat. Hvorfor er det slik, og hvordan takler vi som foreldre og besteforeldre disse utfordringene?

Småbarn som ikke vil spise, eller som er svært kresne når det gjelder hva de vil spise, skaper ofte stress hos foreldrene. Andelen barn som oppfattes som matkresne, øker fra 20 prosent til 50 prosent fra 4 måneders til 24 måneders alder

. Matkresenhet er et trekk som er fremtredende, uavhengig av kjønn, etnisitet eller familiens økonomi. Så godt som ingen barn med matkresen atferd opplever negative konsekvenser når det gjelder vekst eller utvikling

Matkresenhet et tegn på et barn som tester ut jeg'et sitt, som "øver" på å ta egne beslutninger i utviklingen mot selvbestemthet, autonomi.

Barn er av natur skeptiske til ny mat, og et barn trenger gjerne gjentatte og varierte eksponeringer for ny mat før de aksepterer maten. Det kan ta opptil 10 eksponeringer før et barn lærer å akseptere en ny smak

Et tegn på jeg-utvikling

En gjennomgang av barns kost, vekstkurver og ernæringsbehov viser at foreldrenes forestilling om hvor mye mat barnet trenger, ofte overgår barnets faktiske behov. Foreldre bør være klar over at småbarnet ikke lenger er i en hurtig vekstfase - de dobler eller tredobler ikke vekten sin slik de gjorde som spedbarn - og de trenger derfor relativt sett ikke så mye mat. Husk dessuten at et barns magesekk er på størrelse med en knyttneve

Selv om du som forelder synes barnet ditt spiser lite, så har ikke barnet i denne fasen behov for kosttilskudd. Det holder med den maten de spiser for å dekke næringsbehovene

Foreldre som overvurderer barnets behov

Å presse et barn til å spise ved å straffe, tvinge eller belønne kan forverre atferden og hemme barnets evne til å lære selvkontroll

. Straff kan dessuten forsterke det negative bildet som barnet kan forbinde med mat.

På den annen side skal du ikke føye barnet og bare gi det den maten det ønsker, fordi det vil begrense mangfoldet av mat som barnet spiser. En nyttigere tilnærming er å tilby et utvalg av flere ingredienser med sunn mat til hvert måltid, og hvis barnet ikke vil spise visse typer mat, kan disse lagres som restemat og barnet kan få denne maten senere eller på en annen måte.

Ikke tving barnet til å spise

Det finnes mange forskjellige teknikker for hvordan man kan få barnet til å spise mer variert

Introduser en type mat minst 10 ganger før du konkluderer med at barnet ikke liker maten. Maten bør tilbys gjentatte ganger over dager og uker, og gjerne i ulike sammenhenger.

Utvid utvalget av mat ved å tilby andre typer mat med de samme egenskapene.

Vis til rollemodeller - for eksempel eldre søsken som spiser mat det matkresne barnet ikke vil ha, kanskje det får barnet til å skifte mening.

Kombiner mat - gjerne i ulogiske kombinasjoner. Å endre hvordan maten tilbys kan endre barnets lyst til å smake. Lag for eksempel en lek ut av det.

Begrens melkeinntaket til 1-2 glass per dag. Melk er en viktig del av barnets kost, men for mye melkedrikking kan nedsette matlysten og føre til jernmangel og ubalanse i andre næringsstoffer.

Begrens juice-inntaket til maksimalt 1 lite glass per dag. Juice inneholder store mengder sukker og kalorier. Flere glass med juice i løpet av dagen kan dekke det meste av barnets kaloribehov. Om barnet skal få juice, bør det gis i små mengder.

Vektlegg kvalitet over kvantitet - en liten mengde høykvalitetsmat er bedre enn at barnet fyller seg opp med næringsfattig mat. Mindre porsjoner kan være mindre overveldende for et barn.

Tilby barnet kun mat som foreldrene ønsker det skal spise. Gi ikke etter for barnets ønsker om annen mat - som ofte er mindre næringsrik.

Matkresne småbarn: Et tegn på jeg-utvikling

Vil du vite mer