Tabu og nederlag

Selv om ikke alle som har vansker med matte, har dyskalkuli, er det mange som har dyskalkuli som ikke vet det selv.

- Dette kan for enkelte bli svært alvorlig. Man får hverken studiekompetanse eller fagbrev uten å bestå i mattefaget, sier Solem. Hun sier at det å ha problemer med matte er forbundet med skam. Det kan være en tung bør å bære på unge skuldre.

- Matematikk er nært knyttet til intelligens, og dyskalkuli rokker ved selve kjernen av oppfatningen av å være intelligent. Vi er kommet langt med kunnskap om dysleksi, men matematikk og dyskalkuli er mer tabubelagt, sier hun. Det er også et fag som har høy prestisje i samfunnet. For de som ikke mestrer faget, er det naturlig å prøve å unngå det - for å unngå nederlag og å føle på egen utilstrekkelighet. Dermed blir det en ond sirkel, og de negative følelsene knyttet til vanskene er en av de tingene det er viktig å jobbe med.

- Mange av de som har spesifikke vansker med matematikk, føler på nederlag hver eneste dag, fordi de trenger kunnskapen hele tiden og blir påminnet daglig at de er ”dårlige”. Når du skal få igjen veksel i butikken, når du deler en restaurantregning med gode venner, når du snekrer og når du baker. Dyskalkuli blir derfor et stort hverdagsproblem. Særlig gjelder dette privatøkonomi. Vi har programmer som Luksusfellen og hører om folk som pådrar seg høye forbrukslån og ikke engang åpner brevene de får i posten. Dette er situasjoner folk med dyskalkuli fort kan komme i, sier Solem, og understreker at det er den psykiske tilleggsbelastningen som blir stor.

- Å ha spesifikke vansker som dyskalkuli handler om helt andre ting enn å være uforsvarlig eller mindre begavet, sier hun.