Dette er dyskalkuli

Trolig er det like mange som har dyskalkuli, som dysleksi: 5 til 10 prosent av befolkningen. Dette er vedvarende vansker i matematikkfaget, som ikke går over, men som kan håndteres med tilpasset opplæring.

- En person med dyskalkuli har klare avvik mellom prestasjoner i matematikkfaget og prestasjoner i andre fag og særlig skriftlige fag. En person med dyskalkuli kan godt håndtere andre skolefag veldig godt, sier generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge.

Mange kan selvsagt ha problemer med matematikk uten at det er dyskalkuli. Matematikkvansker kan også være generelle utfordringer i matematikkfaget, kanskje er det elever som ikke får nok utbytte av undervisningen i perioder. En person med dyskalkuli har derimot en spesifikk matematikkvanske. En del bruker begrepene spesifikke matematikkvansker og dyskalkuli om hverandre. Enkelte miljøer mener dyskalkuli har strengere kriterier og en grunnleggende nevrologisk/nevrobiologisk årsak (i tillegg til at dårlig opplæring og psykiske vansker må være utelukket som årsak).

- Dette er det området i spesialpedagogikken vi vet minst om, altså det å ha store problemer med matematikk, uten at det kan knyttes til intelligens. Det er viktig å understreke at matteangst og dårlige mattekunnskaper er noe annet, sier Solem.

En person med dyskalkuli vil ha problemer med å forholde seg til mengde, antall, mål og grunnleggende matematikkforståelse, problemer med regnearter og form og geometri.

Solem mener mange kan få bedre matteforståelse om opplæringen blir mer praktisk, også de med spesifikke og vedvarende vansker.

Hun forteller at mange får diagnosen veldig seint, blant annet fordi det ikke finnes noen standardiserte verktøy for å avdekke dyskalkuli i tillegg til at det er altfor lite kompetanse på dette i skoleverket. Dermed er dyskalkuli en underdiagnostisert vanske der få får tilstrekkelig med hjelp.