Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

svømming

Forebygg drukningsulykker

Råd om trening under graviditet

Beinskjørhet, oversikt

Intervalltrening

Svømmekløe

Boblebad og hudinfeksjon

Båt- og vannsport, skader

Vil du vite mer

Svømming som mosjonsaktivitet

Ulike typer trening

NHI.no

Svømming er en såkalt ikke-vektbærende treningsform. Du bruker musklene dine uten at det belaster leddene på samme måte som løping og endel andre idretter gjør. Men riktig teknikk er viktig for å få best mulig effekt av treningsøkten.

Svømming er ypperlig kondisjonstrening, i tillegg involverer du de fleste store muskelgruppene når du svømmer. Du trenger heller ikke å investere i masse dyrt utstyr - alt du trenger er en badedrakt eller en badebukse. I tillegg er det noen plasser påbud om å ha på badehette. Svømming kan være en effektiv treningsform dersom du ønsker å forbrenne fett. En gjennomsnittlig svømmer forbruker ca. 600 kalorier per time ved svømming.

Det er også trygg og flott trening for gravide, men som med annen trening vil du merke at det blir tyngre og du blir raskere sliten jo større magen blir. Senk da farten noe, gravide blir anbefalt å trene med 60-70 prosent av den intensiteten de vanligvis trener med. Er du gravid, bør du huske å unngå boblebad, badstue og bad i enten veldig kaldt eller varmt vann.

Ettersom svømming er en ikke-vektbærende aktivitet, oppnår du ikke noen ekstra beskyttelse mot beinskjørhet, så du kan ha god nytte av å variere treningen med andre aktiviteter.

Selv om svømming er en treningsform med lav risiko, er det viktig å øve opp riktig teknikk. Dårlig teknikk kan gi skader og føre til at du ikke får den fremgangen du vil ha. Å plaske vilt rundt i vannet og ha som mål å få til flest mulig svømmetak, vil ikke nødvendigvis føre til at du forflytter deg raskere, men det vil slite deg ut fortere.

Beskytter ikke mot beinskjørhet

Har du problemer med å få til riktig teknikk, kan du undersøke ved nærmeste svømmeklubb/svømmehall om de har kurs eller instruktører som kan hjelpe deg. Når du øver på riktig teknikk, bør du ikke ha som mål å svømme raskest mulig. Ta det heller i et rolig tempo frem til teknikken sitter. Husk at de raskeste svømmerne ikke er raskest fordi de tar flere svømmetak enn deg, men fordi de får mer kraft i takene og kommer lenger for hvert svømmetak.

Varier svømmeteknikken i hver treningsøkt. Hvis du ikke kan brystsvømming, krål, ryggsvømming eller butterfly, så lær det. Ettersom det er vanskeligere å trene på noe du ikke er god til, vil det gi deg en større utfordring og en enda bedre svømmeøkt. I tillegg kan det være lurt å legge inn noen intervalltreninger for å forbedre formen og utholdenheten.

Mer kraft i takene - ikke flere tak

Her er noen tips om hvordan du kan få mer ut av svømmeøktene:

Klarer du å holde en lang, strømlinjeformet kropp reduserer det vannmotstanden og gjør det lettere å komme raskere fremover.

Ikke press hendene gjennom vannet! Etterhvert som teknikken blir bedre, skal det føles som om du klatrer opp en stige - der hender og underarmer hviler mot massive trinn av vann.

 kan det å forsøke å redde noen koste deg livet - uavhengig av hvor bra formen din er og hvor god svømmer du er.

Lær livredning

Noen opplever klorvann som plagsomt. Svømmebriller kan hjelpe mot såre øyne, vatt eller ørepropper kan hjelpe mot øreplager, og neseklype kan hjelpe om du synes det er vondt eller ubehagelig å få vann i nesen.

Svømmeskader er vanligvis lokalisert til skuldrene. Slike skader er forårsaket av dårlig teknikk, overtrening, og/eller svakheter eller ubalanse i muskelstyrken i skuldrene.

Endel sikkerhetsregler bør du følge for å redusere risikoen for å drukne:

Lær deg å svømme! Bruk tid på å få på plass riktig teknikk.

Dersom du svømmer på steder der det ikke er badevakter, så svøm aldri alene. Svøm sammen med noen, eller få eventuelt noen til å følge med deg fra land/båt.

Ikke svøm i mørket påvirket av alkohol, narkotiske stoffer eller andre sløvende medikamenter.

Hvis du får krampe i musklene, og det blir vanskelig å svømme - ta en pause.

En av de vanligste årsakene til skader at 

 med hverandre eller gjenstander. Se deg derfor for og følg oppmerkingen for hvor du skal svømme.

Svømmere kan skades i kollisjoner

I følge amerikanske Intelihealth er det sannsynligvis ikke så farlig å svømme rett etter at du har spist, som enkelte hevder at det er. Men etter et stort måltid vil det ofte være ubehagelig å gå rett på en treningsøkt, så det kan likevel være fornuftig å vente litt.

Annen trening i vann er også mye brukt i opptrening av pasienter som har skader eller sykdom. Å trene i midjedypt vann reduserer press på leddene med 50 prosent, mens å trene med vann til brystet reduserer press på leddene med 75 prosent. Personer som nylig har fått satt inn hofteprotese, er et eksempel på en gruppe som ofte får opptrening i vann. Disse trenger avlastning og kan godt gå i vann, siden dette fører til at skaden/plagen ikke får full vektbelastning, og at pasienten kan gå i et gangmønster som er tilnærmet normalt.