Mer bevegelse - bedre læring: Tidspress og plassmangel

- Hvorfor er det ikke mer aktivitet i skolen, når vi vet hvor nyttig det er?

- Det er forskjellige grunner til det. Mange lærere har liten tid til forberedelser, skolene har ikke plass, skolens undervisningskultur er ofte preget av stillesittende arbeid og lærerne tror at bevegelse i undervisningen er det samme som kroppsøving. Men min forskning viser at lærerne synes bevegelse i undervisningen blir meningsfull når den bidrar konstruktivt til elevenes faglige møte med undervisningen. Dermed forskyves fokus fra fysisk aktivitet og helse til faglig læring og fordypelse, sier han.

Madsen forteller at det finnes endel forskning som viser sammenhengen mellom bevegelse og læring, men problemet er å omsette forskningskunnskapen fra laboratorier til praksis i undervisningen.

- Min forskning sikter på at bygge bro mellom forskningen og undervisningspraksis, sier han.

Madsen har i samarbeid med danske lærere utviklet og utprøvd bevegelse i undervisningen. Resultatet er en teori (Enactive Movement Integration), hvor elevene lærer det faglige innholdet gjennom seks handlingsorienterte kroppspraksiser (å mime, dramatisere, gestikulere, forme, imitere og sanse).

- Kan denne tankegangen brukes i alle fag?

- Når bevegelse og kroppslige erfaringer anses som viktige for de kognitive prosessene, kan og bør det integreres i alle fag. Husk at barna er subjekter med kroppslige erfaringer, og dette er utgangspunktet for deres møte med verden. Derfor bør undervisningen omfavne elevenes subjektivitet, sanser og kroppslige engasjement, sier Madsen.