Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Helsekostnader

Fysisk aktivitet gir stor gevinst

Fysisk aktivitet og helse

NHI.no

Oldridge NB.. Economic burden of physical inactivity: healthcare costs associated with cardiovascular disease. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil. 2008. 

Kohl HW, Craig CL, Lambert EV, Inoue S, Alkandari JR, Leetongin G, Kahlmeier S. Global physical activity levels: surveillance progress, pitfalls, and prospects.. The Lancet 2012; 380 (9838): 247-57. 

Statens folkhälsoinstitut: Fysisk inaktivitet ett skadligt beteende, 2012 

Risikofaktorer og folkesundhed i Danmark, 2006, Statens Institut for Folkesundhed 

Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet. Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivtet i befolkningen. 

Ifølge en studie som ble publisert i Preventive Cardiology

, er inaktivitet forbundet med en betydelig økonomisk byrde i industriland. En og en halv til tre prosent av de totale helseutgiftene kommer av inaktivitet. Med utgangspunkt i dette gjorde Verdens Helseorganisasjon for noen år siden et skifte fra å promotere behandling av sykdom, til å promotere helse, med særlig vekt på hva man selv kan gjøre for å få lavere risiko for sykdom. Dette inkluderer røyking, usunt kosthold og inaktivitet.

Omtrent 3.2 millioner dødsfall i året kan tilskrives mangelen på fysisk aktivitet

I et faktaark fra 2009 gir Verdens Helseorganisasjon et nærmere innblikk i effekten av usunt kosthold og inaktivitet. Her viser de til at usunt kosthold og inaktivitet er blant de ledende årsaker til ikke-smittsomme sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og visse krefttyper.

I 2016 var mer enn 1,9 milliarder voksne (39 prosent), 18 år eller eldre, overvektige. Av disse hadde over 650 millioner fedme (13 prosent).

Overvekt og fedme gir høye helseutgifter. Eksempelvis har man i USA med utgangspunkt i disse tallene, årlige kostnader på over 80 millarder dollar på grunn av inaktivitet og usunt kosthold.

1,9 milliarder var overvektige i 2016

Statens folkhälsoinstitut i Sverige skriver i en artikkel

, at ikke-smittsomme sykdommer står for 2/3 av alle dødsfall i verden. Disse kan i stor grad forebygges gjennom å redusere eller kutte ut tobakksbruk, skadelig alkoholbruk og usunne matvarer, og ved å øke den fysiske aktiviteten. Svenske helseøkonomer har beregnet at de totale samfunnskostnadene som skyldes for lite fysisk aktivitet i Sverige, er opptil seks milliarder svenske kroner per år, hvorav 5.3 milliarder er kostnader for produksjonstap. Andre utgifter er til førtidspensjon og for tidlig død. I deres "Folkhälsopolitisk rapport 2010" beregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene for fysisk inaktivitet og høy kroppsmasseindeks til 25 milliarder kroner hvert år. Beregningene viser at sykdom relatert til inaktivitet koster samfunnet syv milliarder kroner hvert år, mens sykdommer relatert til høy kroppsmasseindeks koster samfunnet 18 milliarder i året.

Pris i Sverige: 25 milliarder kroner i året

Statens Institut for Folkesundhed i Danmark har i en rapport

 også sett på kostnadene som kan knyttes til inaktivitet.

Der fant de at 1200 førtidspensjoneringer i året kunne tilskrives fysisk inaktivitet. 70 prosent av disse var i aldersgruppen 45-66 år. Ca. åtte prosent av helbredsbetingede førtidspensjoneringer kan relateres til inaktivitet, og her er andelen kvinner og menn nesten lik.

De årlige kostnadene det danske Sundhedsvæsenet har, som er knyttet til behandling av sykdommer relatert til inaktivitet, er beregnet til 3.1 milliarder danske kroner. Det samfunnsmessige produksjonstapet forbundet med fysisk inaktivitet er på omkring 7.5 milliarder kroner. 41 prosent av produksjonstapet oppstår fordi en del fysisk inaktive må avslutte deres tilknytning til arbeidsmarkedet på grunn av førtidspensjonering. Død utgjør 39 prosent av produksjonstapet, og sykefravær utgjør 21 prosent av produksjonstapet.

De ulike landene og studiene kan ha brukt ulike utregningsmetoder, og det kan variere hva de regner som kostnader knyttet til inaktivitet.

1200 førtidspensjoneringer i året skyldes inaktivitet

I Helsedirektoratets rapport "Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet. Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivitet i befolkningen" fra 2014

, har forfatterne sett på gevinsten av at vi blir mer aktive. Forfatterne viser her til velferdsgevinsten, som består av flere leveår og økt livskvalitet. Et kvalitetsjustert leveår (QALY) er gitt en økonomisk verdi på 588 000 norske kroner. I aldersgruppen 30-39 år, har 15 prosent av befolkningen et aktivitetsnivå som gjør at de oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet. Hvis 30 000 personer i denne alderen øker sitt aktivitetsnivå, halvparten fra inaktiv til delvis aktiv, og halvparten fra delvis aktiv til aktiv, vil dette tilsvare en årlig potensiell velferdsgevinst som tilsvarer 1.4 milliarder kroner per år. Med andre ord vil det være et stort potensiale ved at større grupper i befolkningen øker sitt fysiske aktivitetsnivå.

I rapporten har forfatterne også sett på hva som kan skje, hvis hele Norge blir aktive. Den potensielle velferdsgevinsten vil da bli på 239 milliarder norske kroner i året.

Potensiell velferdsgevinst