Informasjon, veiviser
Depresjonsfølelse, veiviser
Depresjonsfølelse kjennetegnes typisk av nedstemthet, tap av interesser og glede, tretthet og redusert energi og overskudd. I denne veiviseren kan du lese mer om ulike årsaker til at dette oppstår, og om når du bør oppsøke lege.

Sist oppdatert:
4. des. 2019
Hva er depresjonsfølelse?
- Nedstemthet det meste av dagen
- Tap av interesser og glede
- Tretthet og redusert energi og overskudd
- Animasjon om depresjon

Forekomst
- Ca 3% av pasientene i allmennpraksis får diagnosen depresjon
- Minst 25% av kvinner og 15% av menn får i løpet av livet en behandlingstrengende depresjon
- De fleste alvorlige depressive tilstander starter i slutten av tenårene
Annonse
Hvor uttalt er depresjonsfølelsen?
- Hvor dypt stikker depresjonen?
- Det kommer bl.a. til uttrykk gjennom grad av funksjonssvikt. Er det daglige oppgaver og aktiviteter du ikke orker å utføre?
- Er det medvirkende psykososiale faktorer?
- Økonomi, arbeid, familie etc.
- Mange får kroppslige plager uten at det foreligger kroppslig sykdom
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Depresjonsfølelse . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
Referanser
- FHI: Folkehelserapporten: Psykiske lidelser hos voksne. Publisert 30.06.2014, oppdatert 14.05.2018. Siden besøkt 29.01.2020. www.fhi.no
- ICD-10. F 32. Depressiv episode. Siden besøkt 04.12.2019. finnkode.ehelse.no
- Arroll B, Goodyear-Smith F, Kerse N, et al. Effect of the addition of a "help" question to two screening questions on specificity for diagnosis of depression in general practice: diagnostic validity study. BMJ 2005; 331: 884. pmid:16166106 PubMed
- Haugen W, Haavet OR, Sirpal MK, Christensen KS. Identifying depression among adolescents using three key questions: a validation study in primary care. Br J Gen Pract 2016; 66: e65-70. pmid:26823267 PubMed
- Kerr DCR, Zava DT, Piper WT, et al. Associations between vitamin D levels and depressive symptoms in healthy young adult women. Psychiatry Res. Published online March 6, 2015 . doi: org/10.1016/j.psychres.2015.02.016