Informasjon, veiviser

Kramper hos barn, veiviser

Kramper er stramninger i muskulatur og er et tegn på en underliggende sykdom.

Feberkramper er den vanligste årsaken til kramper hos barn mellom 6 måneder og 5 år.

Sist oppdatert:

1. apr. 2020

Hva er kramper?

Kramper kan inndeles i forhold til om de er
- Fokale - det vil si at de gjelder én muskelgruppe eller legemsdel
- Generelle - det vil si at de omfatter all muskulatur og bevissthetstap
Ulike typer kramper
- Toniske kramper er en ufrivillig, vedvarende, kraftig muskelsammentrekning
- Kloniske kramper er en ufrivillig, rytmisk veksling mellom kraftige muskelsammentrekninger og avslappinger
Forekomst
- Ufarlige krampetilstander som affektkramper og feberkramper er vanlige blant barn

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

Feberkramper
- Er den vanligste årsaken til kramper mellom ½ og 5 år
- Opptrer etter raskt stigende feber, varer max 10 minutter, er generelle
- Det er hvor raskt feberen stiger som er det mest avgjørende, ikke hvor høy feberen blir
Affektkramper
- Debuterer som regel i første eller andre leveår
- Gjentar seg mer eller mindre hyppig i noen måneder eller år fram mot 2-4-årsalderen
- Anfall utløses oftest av smerte, redsel eller sinne
- Det skilles mellom to typer affektanfall:
  - Cyanotiske anfall:
    - Barnet skriker til det blir blå i ansiktet og blir fraværende i noen sekunder. Noen kan få kortvarige kloniske rykk på slutten av anfallet. Anfallene opptrer som oftest mellom 6-18 måneders alder
  - Bleke anfall:
    - Barnet forsøker å skrike, men skriket uteblir midlertidig, barnet blir blekt, får forbigående pustestans og ofte besvimelse som avsluttes med kortvarige kloniske rykk som ved cyanotiske anfall
Epilepsi
- Er den vanligste årsaken etter 5 års alder
- Plutselige bevegelsesmessige (motoriske), følelsesmessige (sensoriske) eller psykiske fenomen forårsaket av en forbigående funksjonsforstyrrelse av deler eller hele hjernen
- Anfallene er ulike fra person til person, men de er som oftest av samme type fra gang til gang for en gitt pasient
Kikhoste
- Barnet "kiker", barnet går tom for luft, kan det få krampeliknende bevegelser

Sjeldnere årsaker

Migrene
- Sjelden årsak
- Det finnes migreneformer som kan gi kramper
Hjernehinnebetennelse
- Forholdsvis sjelden tilstand
- Karakterisert ved høy feber, nakke- og ryggstivhet, omtåket, utslett
- Kan gi krampeanfall
Hjernesvulst
- Sjelden årsak
- Svulster i hjernen hos barn vokser ofte langsomt
- Symptomene vil lenge være vage, men kramper kan være et tidlig tegn
Natteskrekk , pavor nocturnus
- Natteskrekk, søvnterror
- Vanligst hos barn (yngre gutter)
- Angstanfall under søvn med oppvåkning og skrik
- Frykt, svetting, hurtig puls, forvirring i flere minutter - husker ingenting av hendelsen
Simulerte kramper

Hva kan du/dere gjøre selv?

Ved mistanke om feberkramper bør dere kle av barnet og gi febernedsettende medisin
Affektkramper er ufarlige og trenger ingen behandling
Ved ukontrollerte kramper bør dere påse at ikke barnet skader seg. Ikke gjør forsøk på å putte noe i munnen på barnet
Ved usikkerhet om hva årsaken kan være og ved fremtredende plager, bør du kontakte lege

Når bør du/dere søke lege?

Affektkramper
- Trenger ingen vurdering av lege dersom dere er sikre på diagnosen
Feberkramper
- Bør tilses av lege i akuttsituasjonen, og dere bør få råd om hvordan dere skal takle eventuelle fremtidige anfall
Uforklarlige kramper hos et barn
- Krever snarlig legetilsyn
- Ved krampeanfall som varer over 5 min eller som kommer tilbake, bør lege tilkalles for å gi krampestillende medisin

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg/dere:

Var barnet bevisstløst under anfallet?
- Ja
- Nei
Var krampene i hele kroppen eller bare i et avgrenset område?
- Hele kroppen
- I et avgrenset område
Var det rykkvise kramper?
- Ja
- Nei, det var en vedvarende muskelstramning
Kom krampene uten forvarsel eller var det noe som utløste dem?
1. Uten forvarsel
2. Utløst av sinne
3. Utløst av angst
4. Akutt stress
5. Annet som utløste anfallet
Hvor lenge varte anfallet?
- Noen sekunder
- Ca. et minutt
- Noen minutter
Var det avgang av urin eller avføring under anfallet?
- Ja
- Nei
Etter anfallet, tok det tid før barnet var seg selv igjen?
- Ja, det tok sekunder
- Ja, det tok minutter
- Ja, det tok timer
- Nei, barnet var seg selv ganske umiddelbart etter at anfallet var over
Ledsagende symptomer?
1. Feber
2. Smerter, f.eks. hodepine
3. Utslett som forsvinner/blekner når vi presser et glass mot utslettet
4. Utslett som ikke forsvinner/blekner når vi presser et glass mot utslettet !
Er barnet alvorlig medtatt?
- Ja !
- Nei
Klarer barnet å bøye seg med pannen ned på knærne når det sitter med bøyde knær i senga?
- Ja
- Nei !
Har barnet hjerneskade?
- Ja, fra fødselen av
- Ja, tilkommet etter fødselen
- Nei
Har barnet tidligere hatt liknende anfall?
- Ja
- Nei
Hvordan er helsetilstanden til barnet utenom anfallene?
- God
- Nedsatt
Når kommer anfallene dersom de er tilbakevendende?
1. Når som helst
2. Bare om dagen
3. Bare om kvelden/natten
4. Bare når det er andre tilstede
5. De er ikke tilbakevendende
Mulige årsaker?
- Annen kjent underliggende sykdom
- Angstanfall

Legeundersøkelsen

Bevissthetstilstanden
Allmenntilstanden
Se etter tegn på hudblødninger
Teste på nakkestivhet
Foreta en generell kroppsundersøkelse

Andre undersøkelser

Eventuelle blodprøver
Eventuell EEG
Røntgen?

Henvisning til spesialist eller sykehus

Affektkramper
- Gjentatte anfall kan minne om epilepsi, og barnet bør henvises ved tvil om diagnosen
Feberkramper
- Barn under ett år blir vanligvis innlagt sykehus som øyeblikkelig hjelp
- Større barn behøver vanligvis ikke innleggelse med mindre barnet ikke våkner eller er vekkbart innen 10-15 min
Mistanke om hjernehinnebetennelse eller andre alvorlige livstruende tilstander legges inn i sykehus umiddelbart
Fokale eller generelle kramper
- Tilsier snarlig utredning hos spesialist eller på sykehus