Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Tilstand

McArdles sykdom

Sist oppdatert:

3. des. 2018

Sammendrag

Definisjon:

Ved denne sykdommen fungerer ikke enzymet myofosforylase som det skal, og glykogen blir ikke brutt ned som det skal. Sykdommen skyldes arv (skade på genet PYGM), og arvegangen er som regel autosomal resessiv.

Forekomst:

Globalt antas det at sykdommen rammer anslagsvis 1 av 100.000, men anslaget er trolig for høyt i forhold til norske forhold.

Symptomer:

I tidlig alder presenterer sykdommen seg vanligvis som dårlig utholdenhet hos barnet. Muskelkramper er som regel et senere tegn. Bryter sykdommen ut i mer voksen alder presenterer den seg ofte som muskelsvakhet som langsomt blir verre.

Funn:

Muskelsmerter, hjerteklapp og åndenød ved anaerob anstrengelse er forholdsvis vanlig.

Diagnostikk:

Melkesyretest, ergometersykkeltest, EMG og muskelbiopi kan alle bidra til diagnosen. DNA-test er også mulig ved mistanke om diagnosen.

Behandling:

Symptomatisk behandling, helbredende behandling finnes ikke. Det er viktig å unngå intensivt muskelarbeid, men god oppvarming øker toleransen. Inaktivitet gjør det enda verre, tilpasset trening er viktig. Kostholdstilpassninger.

 

I følge Rarelink.no finnes det ingen annen norsk informasjon om denne diagnosen. Sosialstyrelsen i Sverige har en god omtale av sykdommen, men denne nettsiden har ikke blitt revidert siden 2014.

Kjerneopplysninger

Definisjon

  • McArdles sykdom tilhører en gruppe arvelige sykdommer hvor enzymer (en type proteiner) knyttet til lagringen av glykogen (en lagringsform av glukose, druesukker) ikke fungerer som de skal
  • Enzymsvikt
    • Ved McArdles sykdom fungerer ikke det viktige enzymet myofosforylase i muskelmassen slik det skal, et enzym som normalt skal bryte ned det lagrede glykogenet til mindre enheter (glukose) som kroppen kan bruke som brennstoff til ulike oppgaver. Glykogen i seg selv kan ikke benyttes direkte som brennstoff, men er en effektiv måte å lagre mange glukosemolekyl sammen på
  • Glykogenoser
    • Alle sykdommene som tilhører samme sykdomsgruppe som McArdles sykdom (glykogenosene), har en beslektet mekanisme som forårsaker sykdommen, men enzymet som ikke fungerer, vil være forskjellig avhengig av hvilken sykdom det er snakk om
  • Tegn på sykdommen er lite utholdenhet ved fysiske aktiviteter, kramper i muskulaturen og mørk urin (myoglobinuri)
Annonse

Synonymer

  • Glykogenose type V
  • Muskel fosforylase mangel
  • Myofosforylasemangel
  • Engelske synonymer
    • Glycogen storage disease V (GSD V)
    • McArdle disease
    • Glycogenosis Type V

Forekomst

  • Anslag fra USA angir at sykdommen rammer 1 av 100.000. Overført til Norge skulle det tilsi at det finnes ca. 50 personer med denne sykdommen i Norge, men dette anslaget er trolig for høyt
  • Sykdommen synes å ramme menn hyppigere enn kvinner

Årsak

Skader på arveanlegget (genfeil)

  • Det er skader på arvematerialet (genene) som forårsaker sykdommen, men det eksisterer flere varianter av genfeil som forårsaker noe ulike sykdomsforløp
  • Genet som er skadet ved denne tilstanden, finnes på kromosom 11q13 og skal sørge for at enzymet myofosforylase blir satt sammen på korrekt måte. Genet kalles PYGM, og skader på dette gir dårlig eller ingen funksjon av myofosforylase
  • Autosomalt resessiv
    • De finnes to såkalte autosomale resessive former
    • Dette betyr at begge foreldre må være bærere av anlegg for sykdommen uten at de selv behøver å ha sykdommen, for at barnet skal kunne få denne tilstanden
    • Det er da 25% sjanse for at et barn skal utvikle sykdommen, 50% sjanse for at barnet skal bli en frisk bærer av sykdommen og 25% sjanse for at barnet skal bli helt uten anlegg for sykdommen
    • Hovedforskjellen mellom de to typene ligger i når i livet sykdommen gir seg til kjenne. Den ene formen bryter ut i barndommen, mens den andre formen ikke gir seg til kjenne før i voksen alder
  • Autosomalt dominant
    • Det finnes også en autosomal dominant form av sykdommen som er enda mer uvanlig enn de andre formene av McArdles sykdom
    • Her er det nok at bare én av foreldrene bærer sykdommen (den personen vil da være syk med tilstanden), og det vil da være en 50% risiko for at avkom fra denne personen også rammes av sykdommen
Annonse

Sykdomsutvikling

  • For å ha "brennstoff" forholdsvis hurtig tilgjengelig lagrer kroppen glykogen i muskel og lever. For at kroppen skal kunne nyttegjøre seg dette "brennstoffet", må glykogenet brytes ned til glukose, og til dette kreves myofosforylase i muskulaturen
  • Siden myofosforylase ikke fungerer som det skal ved denne sykdommen, produseres for lite glukose, noe som oppleves som svakhet og smerte ved fysisk anstrengelse
  • Særlig muskelarbeid med høy intensitet (muskelarbeid som krever et oksygenopptak på mer enn 50% av det som er maksimalt for den personen) utføres som regel anaerobt, det vil si uten tilstrekkelig oksygen til en normal forbrenning. I slike tilfeller er utnyttelse av glykogenlagrene nødvendig for at aktiviteten skal være mulig
  • Ved McArdles sykdom er ikke denne mekanismen mulig og man får ikke utnyttet glykogenet i muskelen ved anaerob arbeid. Dette innebærer at de energirike forbindelsene adenosintrifosfat og fosfokreatin i muskelen må benyttes i situasjoner hvor hurtig energi er nødvendig. Disse lagrene holder til høyst 30 sekunders hardt arbeid (normal funksjon av glykogenlagrene i muskelen ville holdt i minst 5 ganger så lang tid)
  • Fett frigir energi langsomt og er derfor ingen god kilde til energi ved hardt arbeid. Utholdenhetstrening kan like fullt øke muskelens evne til å utnytte fett som energi
  • Intensivt og hardt muskelarbeid kan føre til en energikrise som kan skade muskelcellen. Dette innebærer at en rekke molekyler som er nødvendige for muskelen, kan lekke ut og bli fraktet bort med blodet. Dette gir ikke bare skade på muskelen, men dersom blodets innhold av molekyler fra skaden blir høyt nok, kan det skade nyrene (som filtrerer blodet). Dette gjelder særlig myoglobin, et protein som har som oppgave å lagre oksygen i muskelen
  • Enkelte med McArdles sykdom har bare en delvis mangel på myofosforylase, og de er derfor svakere angrepet av sykdommen

Typiske tegn

  • Alder
    • Det vanlige er at sykdommen gir seg til kjenne før puberteten, men det finnes flere varianter av sykdommen. Således kan tilstanden gi seg til kjenne i såvel tidlig barnealder som i voksen alder
    • Dersom sykdommen bryter ut i tidlig alder, presenterer den seg vanligvis som dårlig utholdenhet hos barnet. Muskelkramper er som regel et senere tegn
    • I mer voksen alder presenterer ofte sykdommen seg som muskelsvakhet som langsomt blir verre
  • Symptomer uansett undergruppe
    • Skyldes utilstrekkelig energi til muskelarbeid
    • Dersom muskelen havner i akutt mangel på energi, gir dette smerte, kramper, stølhet og svakhet i musklene ved belastning som f.eks. tunge løft eller gange/løp. Symptomene forsvinner som regel helt i hvile
    • Hard fysisk belastning som hos friske ville gitt melkesyre i musklene, inntrer ikke hos pasienter med McArdles sykdom. Mekanismene som produserer melkesyre, fungerer ikke hos denne pasientgruppen. De får heller smerter og symptom fra musklene. Urolig hjerte, kortpustethet og illebefinnende blir resultatet hvor friske ville opplevd slitenhet i muskulaturen.
    • Ved harde belastninger på muskulaturen vil muskelcellene få skader, noe som gjør at molekyler fra musklene lekker ut i blodet. Dette vil blant annet gi seg til kjenne ved at urinen farges rød (myoglobinuri)
    • Myoglobin i blodet i tilstrekkelig grad til at rødfarget urin produseres er noe omtrent halvparten av pasientene med denne tilstanden opplever. Av de som opplever rødfarget urin, vil ca halvparten utvikle nyresvikt, i noen tilfeller så alvorlig at dialyse er nødvendig. Det er derfor viktig at de som opplever rødfarget urin, oppsøker lege og sykehus slik at nødvendige undersøkelser og eventuelt behandling kan igangsettes
  • Myoglobinuri
    • Er et tegn på at muskelen "lekker", og da vil også andre molekyler kunne ha uheldige effekter på kroppen
    • Økt mengde kalium i blodet kan påvirke hjertets funksjon
    • Økt mengde fosfokreatinkinase kan være et tegn på muskelfiberskade. Gjentatte muskelfiberskader vil forringe muskelfunksjonen, noe som svekker muskelstyrken hos pasienten ytterligere

Diagnosen

  • Utredning av personer med mistanke om denne lidelsen bør foregå ved en enhet for neuromuskulære lidelser
  • Melkesyretest
    • En enkel, men effektiv måte å påvise en brist i energiomsetningen i musklene på, er en såkalt melkesyretest (laktat-test)
    • Testen innebærer at man vekselsvis knyter hånden og strekker ut fingrene forholdsvis raskt i ett minutt. Blodprøver tatt like før denne testen sammenlignes så med blodprøver tatt like etter testen. En måler da verdiene av ammoniakk og laktat før og rett etter testen. Om ting er som normalt, skal laktatverdien i blodet minst tredobles i løpet av testen. Nok en blodprøve tatt 10 minutter etter testen skal igjen vise en normalisering av verdiene
    • Ved McArdles sykdom stiger ikke laktatverdiene ved denne testen, men det vil derimot ammoniakkverdiene gjøre
  • Ergometersykkeltest
    • Viser en paradoksal nedgang i pulsen etter cirka 10 minutters sykling
  • Elektromyogram (EMG)
    • Er en undersøkelse av elektriske spenninger i muskelen. En slik undersøkelse vil vise karakteristiske forandringer ved McArdles sykdom
  • Muskelbiopsi
    • En liten vevsprøve som tas i lokalbedøvelse fra en muskel
    • Prøven kan avdekke mangel på enzymet myofosforylase. Kjemisk analyse må utføres ved spesiallaboratorium, og gjøres blant annet ved universitetssykehuset i Rotterdam (Department Clinical Genetics, Erasmus MC, Ee 2402, University Medical Centre Rotterdam, Dr Molewaterplein 50, 3015 GE Rotterdam, the Netherlands. Telefon: (+31) 10-408 7224 Fax (+31) 10-408 7200, e-post: vandiggelen@kgen.fgg.eur.nl )
  • DNA-test
    • Ved mistanke om lidelsen er DNA-diagnostikk mulig, noe som også åpner for fosterdiagnostikk
  • Dersom diagnosen er stilt, bør genetisk informasjon og veiledning tilbys

Særlige behov og tiltak

Behandling

  • Det finnes ingen behandling som kan helbrede sykdommen, men forskning innen feltet pågår. Det gjøres blant annet undersøkelser hvor pasienter med McArders sykdom behandles med genteknologisk framstilt fosforylase
  • Behandlingen innrettes mot å lindre symptomer og plager

Generelle råd

  • Fysisk aktivitet
    • God oppvarming med lett fysisk aktivitet kan forbedre styrke og utholdenhet ved tyngre arbeid
    • Unngå intensivt muskelarbeid, men om dette er nødvendig er oppvarming viktig
  • Effekter av oppvarming
    • Økt blodtilførsel. Musklene vil da få tilført mer glukose (nyttbar energi) fra lever og fettvev, og musklene vil da ikke være like avhengige av den lokale nedbrytningen av glykogen i muskelen
    • En gradvis oppvarming og aktivering av musklene vil også gjøre at cellenes energifabrikker (mitokondriene) begynner å jobbe mer effektivt
  • Unngå innaktivitet
    • Det virker negativt både på fysisk og psykisk helse
    • Regrelmessig trening hvor det kreves omlag 50% av maksimalt O2 opptak i 20-40 minutter tre til fire ganger ukentlig anbefales
    • Fysioterapeut bør kontaktes for veiledning for et best mulig tilpasset treningsprogram

Mørk urin (myoglobinuri)

  • Om dette fenomenet oppstår, bør pasienten søke kontakt med lege eller sykehus raskt. Tilstanden innebærer risiko for nyreskade uten behandling
  • I alvorlige tilfeller vil nyresvikt gi behov for rensing av blodet (dialyse)

Kosthold

  • Et tilrettelagt kosthold kan til en viss grad øke tilgangen på energirike forbindelser i muskulaturen
  • Kosten bør inneholde mye karbohydrater. Selv om glykogenlagrene i muskulaturen ikke kan benyttes på normalt vis ved McArdles sykdom, er det hensiktsmessig at glykogenlageret i leveren er stort. Dette oppnås ved et høyt sukkeropptak. Leveren kan bryte ned glykogenlageret sitt og på den måten frigi glukose til blodet, som så kan nyttes av muskulaturen i hele kroppen. Denne prosessen kan ikke fullt ut erstatte glukosen fra muskelens egne lager, men den kan til en viss grad avhjelpe denne defekten
  • Treningskapasiteten kan også økes hos denne pasientgruppen om sukkerarten sukrose (som er lett omsettelig i kroppen) inntas i forbindelse med muskelarbeid
  • Kreatin er en energirik forbindelse i muskelvev, og inntak av dette stoffet kan øke muligheten til å utføre kortvarig tungt muskelarbeid noe
  • Råd og veiledning av ernæringsfysiolog er nødvendig hos denne pasientgruppen

Annet

  • Anestesilege bør informeres om tilstanden før eventuell narkosebehandling for å minske risikoen for muskelskade under narkosen
  • Lette til moderate belastninger i arbeid eller husarbeid bør la seg gjennomføre, men fysisk belastende oppgaver bør unngås
  • Justering av aktiviteter eller arbeidsoppgaver og kontakt med Hjelpemiddelsentralen kan være nyttig og nødvendig
    • Behov for tilrettelegging i hjem, skole, arbeid og bil kan være nødvendig
  • Barn og ungdom er avhengige av at omgivelsene kjenner til deres tilstand, slik at fysiske aktiviteter kan tilpasses sykdommens begrensninger
  • En basisgruppe av ulike behandlere vil være nødvendig for en best mulig tilrettelegging for barn med denne tilstanden. Lege, ergoterapeut, fysioterapeut, ernæringsfysiolog, logoped, psykolog og representant for trygdekontor bør alle inngå i en slik gruppe

Å leve med McArdles sykdom

  • Pasienter i denne gruppen må unngå intensivt muskelarbeid. Om dette tas høyde for, kan de leve et nærmest vanlige liv. Behovet for behandling og tilrettelegging varierer fra tilfelle til tilfelle. Individuell veiledning med tanke på både arbeidsvalg og idrettsaktiviteter vil være nødvendig
  • Om diagnosen er stilt, og informasjon og råd knyttet til sykdommen er gitt, kreves ingen regelmessige kontroller hos lege. Om nye symptomer eller tiltagende muskelsvakhet oppleves, vil legekonsultasjon være nødvendig

Kompetansetjenestetilbud

OBS! Det er viktig at alle med denne diagnosen er registrert i Norsk register for medfødte, arvelige nevromuskulære sykdommer «Muskelregisteret»

Sammendraget er i stor grad basert på Socialstyrelsen sin omtale av diagnosen:

Tre fagmiljøer samarbeider (NMK-samarbeidet) for å sikre personer med medfødte, arvelige nevromuskulære sykdommer et likeverdig og effektivt kompetansetjenestetilbud gjennom hele livet.

NMK-samarbeidet består av Nevromuskulært kompetansesenter (NMK) ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære tilstander (EMAN) ved Oslo Universitetssykehus og Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.

NMK-samarbeidet er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD ).

NMK:
Telefonkontakt: 77627217
E-post: nmk@unn.no
web: https://unn.no/nmk

EMAN:
E-post:muskel@ous-hf.no
web: https://oslo-universitetssykehus.no/eman
Frambu:
E-post: info@frambu.no
web: http://www.frambu.no/

Nevromuskulært kompetansesenter

  • NMKs hovedoppgave er å diagnostisere og behandle pasienter med nevromuskulære sykdommer. I tillegg driver kompetansesenteret informasjons- og kursvirksomhet
  • NMK kontaktinformasjon

EMAN

  • Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander
  • Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander (EMAN) utreder barn og voksne med mistanke om medfødte eller arvelige nevromuskulære tilstander
  • De gir informasjon og veiledning til mennesker med disse tilstandene, til pårørende samt helsepersonell.

Frambu

Øvrige informasjonskilder

  • Socialstyrelsens kunskapsdatabas om små och mindre kända handikappgrupper
  • Center for Små Handicapgrupper
  • Association for Glycogen Storage Disease
  • Association for Glycogen Storage Disease (UK)
Annonse
Annonse