Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Nyhetsbrev (test)

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

kaffebønner

Koffein

Diverse

NHI.no

--&gt; http://www.fhi.no/artikler/?id=109004

Folkehelseinstituttet. Fakta om koffein og koffeinholdige drikker. Sist endret 19.05.2015 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1186/1741-7015-11-42

Sengpiel V, Elind E, Bacelis J, et al. Maternal caffeine intake during pregnancy is associated with birth weight but not with gestational length: results from a large prospective observational cohort study. BMC Medicine 2013. doi:10.1186/1741-7015-11-42 

Corti R, Binggeli C, Sudano I. Coffee acutely increases sympathetic nerve activity and blood pressure independently of caffeine content: role of habitual versus nonhabitual drinking. Circulation 2002; 106: 2935-40. 

 er den kjemiske formelen til koffein. Dette stoffet er først og fremst kjent som den bestanddelen i kaffe som gjør deg mer våken, men du finner koffein også en rekke andre steder. Årsaken til at kaffe får deg til å virke litt mer våken, er nok koffeins sentralstimulerende effekt, en effekt som mennesker verden over vet å sette pris på. I 2017 var verdensproduksjonen av kaffe ca. 10 millioner tonn, noe som gjør det til verdens mest brukte stimulerende stoff! Totalt forbruk av råkaffe i Norge i 2017 var 45 tusen tonn. Koffein har også en viss smertestillende effekt, noe som gjør at koffein inngår i enkelte legemidler som hodepinetabletter og migrenemedisin.

Selv om koffein fyller mange av kriteriene for å være et avhengighetsskapende middel, betraktes ikke forbruket som et helsemessig og samfunnsmessig problem. Til praktiske formål defineres derfor ikke koffein som et avhengighetsskapende middel.

Hva er koffein?

Det er beskrevet bruk av koffeinholdig te allerede for nesten 5000 år siden, mens kaffen først ble tatt i bruk av araberne for ca 1000 år siden. Du finner koffein i en rekke vekster som kaffe, te og kakaoplanter.

I kaffe er det litt mer koffein i kokekaffe enn i traktekaffe og pulverkaffe. Typen kaffebønner som benyttes, påvirker også innholdet av koffein i brygget. Som regel inneholder 1 desiliter kaffe 60 mg koffein (± 20 mg). Et høyt koffeininntak defineres gjerne som et inntak høyere enn 750 mg koffein per døgn. Dette tilsvarer mer enn 6 store kopper kaffe hver dag (1,2 liter). Andre koffeinholdige drikker inneholder mindre mengder koffein; te inneholder i gjennomsnitt 25 mg/dl, koladrikker inneholder ca 10 mg/dl koffein, mens koffeinfri kaffe, kakao og sjokolademelk normalt inneholder 3-5 mg/dl. Det finnes også en rekke andre energidrikker som inneholder koffein, men innholdet i disse er sjeldent høyere enn koffeininnholdet i kaffe.

Vi møter med andre ord dette stoffet i flere sammenhenger gjennom dagen, og det normale inntaket av koffein hos en vanlig kaffedrikker vil som regel ligge mellom 300 og 400 mg daglig.

Koffeininnholdet i ulike drikker

Mange opplever kaffe som en oppkvikkende drikk, og dette skyldes nok den sentralstimulerende effekten koffein har, det vil si at kaffen stimulerer sentralnervesystemet. Det innebærer at du føler deg mer våken og konsentrert, og du får en bedre reaksjonsevne. Mange opplever også at kaffen gir en følelse av velvære og den bedrer humøret, i tillegg til at den forsinker søvn. Andre teorier peker på at koffein kanskje har en direkte effekt gjennom å tilføre energi til musklene dine. Det virker også som om koffein øker fettforbrenningen, slik at musklene i mindre grad tærer på sine karbohydratlager.

Studier viser at koffein øker våre utholdenhetsevner, noe som gjør at store inntak av kaffe kan påvirke også idrettsprestasjoner. Koffein er satt på overvåkningslisten fordi WADA ønsker å følge med på bruk av de angitte stoffene, for å se om det kan utkrystallisere seg et mønster for misbruk innen idretten. 

Positive effekter av koffein

Der er ikke påvist skadelige effekter på lang sikt av koffein, men enkelte av oss har tilstander som gjør at vi bør være forsiktige. Inntak av svært høye doser vil, i likhet med mye annet, være uheldig. Dødelig dose koffein er cirka 8 - 10 gram per dag, som tilsvarer cirka 60 - 100 kopper kaffe.

Høye doser kan gi koffeinforgiftning. Tidlige symptomer på akutt forgiftning kan oppstå allerede ved 500 - 600 mg koffein per dag, tilsvarende 5 - 6 kopper kaffe. Symptomene er hodepine, kvalme, magekramper, rastløshet, rask puls, ujevn hjerterytme og nedsatt blodtrykk. Koffein øker nyrenes utskillelse av salter og vann.

Mulige bivirkninger ved et lavt til moderat inntak av koffein (mindre enn 750 mg/døgn):

Økt utskillelse av magesyre, noe som kan gi ubehag fra magen

Høyt inntak av koffein (over 750 mg/døgn) kan foruten overnevnte plager, også gi følgende bivirkninger:

Økt spenningsnivå i musklene dine, muskelkramper

Nedsatt konsentrasjon, forvirring og vrangforestillinger

Oppspilthet og panikk-anfall ("panikkangst")

Svimmelhet, øresus, hørsels- og synsforstyrrelser

Høyt koffeininntak kan også gi plager som angst (både generalisert angst og panikkangst), visse rytmeforstyrrelser i hjertet og mageproblemer (dyspepsi), kan få tilstanden forverret ved inntak av for mye koffein. I slike tilfeller advares det mot kaffebruk eller større inntak med koffein.

Bivirkninger av koffein

Koffein kan snarlig etter inntak øke blodtrykket med opptil 10 mmHg hos uvante kaffe-drikkere. Det er liten endring i blodtrykket hos de som regelmessig drikker kaffe. Det hersker tvil om regelmessig inntak hever blodtrykket, eventuelt hos disponerte. Forskning kan tyde på at individer som raskt bryter ned koffein i kroppen får den største blodtrykksøkningen. 

Selv om det kan registreres en viss blodtrykkshevende effekt i forbindelse med kaffedrikking, så er stigningen ikke av et slikt omfang at det er grunn til å advare personer med høyt blodtrykk mot å drikke kaffe.

Kaffedrikking og høyt blodtrykk

Koffein har ikke vist å forsårsake kreft, snarere tvert i mot. Man tror at koffein kan ha en antioksidant-effekt som kan være med å motvirke enkelte former for kreft. Koffein har kanskje beskyttende effekt mot Parkinsons sykdom og Alzheimers demens. Opp til tre kopper kaffe daglig kan beskytte mot hjerteinfarkt, mens et større forbruk er uheldig i forhold til hjerterytmeforstyrrelser og hjertehendelser hos disponerte.

Koffein synes å kunne forebygge diabetes, forstoppelse og skrumplever (cirrhose). Koffein synes å være uheldig for benmassen ved å disponere for osteoporose, og kan være medvirkende til urininkontinens.

Koffein og helse

En såkalt toleranseutvikling for koffein inntrer allerede etter få dagers sammenhengende bruk. Det innebærer at kroppen blir mer vant til stoffet, og større mengde koffein må til for å oppnå samme effekt som du fikk i starten. Dersom du har benyttet koffein regelmessig i lengre tid, for eksempel gjennom å drikke kaffe, og så kutter dette forbruket brått, vil det oppstå såkalte abstinenssymptomer. Det kan være hodepine, angst, tretthet/energiløshet, økt irritabilitet og influensaliknende symptomer. Disse symptomene kommer vanligvis i løpet av et døgn dersom du kutter ut koffeininntaket, og abstinensplagene vil være på sitt verste det andre døgnet, for så å avta og forsvinne i løpet av en ukes tid.

De fleste av oss vil nok oppleve en varierende grad av abstinenssymptomer dersom vi plutselig velger å avstå fra vår koffeinvane, og hodepine er den vanligste plagen. Mange sjeneres av hodepine som typisk kommer til helgen, og det er ikke uvanlig at dette er personer som drikker mye kaffe på arbeidsplassen, men i stor grad avstår fra dette i hjemmet. Det er derfor viktig å kartlegge koffeininntak og kaffevaner når en prøver å avdekke en årsak til hodepine.

Koffeinavhengighet og koffeinabstinens

Koffein brytes ned tre ganger saktere hos gravide enn hos ikke-gravide.

 Koffein krysser også over til fosteret via morkaken, og passerer til barnet via morsmelk. Fosteret har, sammenlignet med mor, mindre kapasitet til å bryte ned koffein og vil derfor være påvirket av koffeinet i lengre tid enn mor. 

Inntak av svært store mengder koffein har i noen dyrestudier vist å kunne utløse spontanabort, men det er ikke mye forskning som tyder på dette hos mennesker. Det er også tvilsomt at koffein medfører misdannelser hos fosteret.

Koffein fører ikke til for tidlig fødsel, men synes derimot å kunne medføre lav fødselsvekt, med lavere vekt jo mer koffein mor inntar. En stor svensk studie

 viste at gravide som får i seg mer enn 300 mg koffein per dag, det vil si mer enn tre kopper kaffe, har opptil 60 % økt risiko for at barnet veier for lite i forhold til lengden på svangerskapet.

 råder gravide til å være forsiktige med kaffe og koffeinholdige drikker, og anbefaler at inntaket av kaffe, svart te, cola og andre koffeinholdige drikker begrenses til én til to kopper per dag.

Du bør også vise forsiktighet dersom du benytter "anti-cellulitt" kremer mot appelsinhud, da disse kan inneholde ganske store mengder koffein. Dersom du smører inn halve kroppen med en slik krem, kan det tilsvare et inntak av 100 mg koffein, noe som tilsier at du bør begrense inntaket av kaffe og andre koffeinholdige drikker.

Graviditet og koffein

Kroppen bryter ned koffein i leveren. Nedbrytingen foretas av såkalte enzymer. Personer som røyker, vil ha større mengder av disse enzymene, fordi enzymene stimuleres av innholdet i røyk og grillet/brent mat. Dette er årsaken til at de som slutter å røyke, i en periode etter at de sluttet vil få et høyere koffeininnhold i kroppen selv om de har et uforandret koffeininntak. Det er også forklaringen på at de som har klart å slutte å røyke, ofte uttaler at de "tåler kaffen dårligere".

Tilsvarende reaksjoner kan oppstå ved bruk av enkelte legemidler. Noen typer antibiotika, antidepressiva, psoriasismedisiner og p-piller kan hemme enzymene som bryter ned koffein. Dermed vil større mengder koffein sirkulere i kroppen din, og bivirkninger av tablettene kan faktisk være bivirkninger av et høyere nivå av koffein!

Koffein kan også øke virkningen av enkelte legemidler, for eksempel astma/KOLS-medisin og en medisin som brukes hos schizofrene slik at det kan bli for mye av medisinen. Koffein kan også motvirke effekten av enkelte beroligende medisiner, slik at de ikke virker så sterkt som de skal.