Bipolar lidelse

Hva er bipolar lidelse?

Dette er en psykisk sykdom hvor symptomene består av perioder med unormal oppstemthet (mani eller hypomani) og perioder med depresjon. I mellom sykdomsperiodene kan det være lange perioder uten plager.

Mani er en heving i stemningsleiet ut over det normale, med raskere tanker og tale, et sterkt selvbilde og høy motorisk aktivitet. Hypomani er en lettere grad av oppstemthet som vanligvis ikke går utover daglige funksjoner eller arbeidsførhet.

Hvis en person har en enkeltstående episode med mani, kalles lidelsen manisk episode. Hvis en person har hatt to eller flere episoder med mani, hypomani eller depresjon, der minst en av episodene er en mani/hypomani, defineres tilstanden som bipolar lidelse (tidligere kalt manisk depressiv lidelse). Personer med bipolar lidelse har en tendens til å svinge mellom maniske og depressive episoder, men hos de fleste er det oftest depresjonsperioder. Hyppigheten av slike episoder varierer fra pasient til pasient, og det avhenger også av om pasienten står på behandling eller ikke.

Bipolare lidelser inndeles i type I og type II. Ved bipolar type I har pasienten minst en gang i livet hatt en manisk episode, i tillegg til depresjon. Ved bipolar type II har pasienten depresjoner og hypomanier, men ingen maniske episoder. Det er depresjonene som er den store belastningen ved type II-lidelsen.

Bipolare lidelser forekommer hyppig. Det er beregnet at cirka to prosent av befolkningen får en slik diagnose. Sykdommen debuterer helt fra barnealder, men er hyppigst i tenårene og hos yngre voksne. 58-75 prosent debuterer mellom 13 og 30 år. Den kan også debutere i høyere alder.

Har man hatt en episode med mani/depresjon, er det 70 prosent sannsynlig at det kommer en ny episode i løpet av de neste fem årene.

Andre samtidige sykdommer

Mange pasienter med bipolare lidelser plages også av angst, og det er en overhyppighet av samtidig ADHD. Noen sliter også med et aktuelt eller tidligere rusproblem. Også generelle medisinske tilstander som diabetes mellitus, fedme, hjertekarsykdommer er mer utbredt i denne gruppen. Dette kan være bivirkninger av medisiner som brukes, men det kan også ha sammenheng med at depresjoner ofte fører til en betydelig redusert fysisk aktivitet.

Selvmordshyppigheten er 20 ganger høyere blant personer med bipolare lidelser enn i den generelle befolkningen. Det er beskrevet at så mange som en av tre med bipolar lidelse en gang gjør/har gjort selvmordsforsøk.

Typiske symptomer

Hos en person med mani er stemningsleiet unaturlig hevet slik at det er åpenbart at dette ikke er normalt eller vanlig for den det gjelder. Typiske symptomer ved mani er ukritisk og uansvarlig atferd, svær uro, tankeflukt, nedsatt søvnbehov, økt seksualdrift, og aktiviteter preget av at pasienten føler han kan alt, vet alt og klarer alt. Mange opplever såkalt tankestorm (tankene raser gjennom hodet), de blir lett distrahert, legger ofte nye planer og starter stadig nye aktiviteter. Den syke kan vise lettsindig, dumdristig eller upassende atferd som ikke er typisk for personen. Pasienten vil kunne blamere seg, eller gjøre uoverveide økonomiske disposisjoner eller lignende. Ytre stress kan noen ganger gå forut for en episode. Episoden kan starte hurtig, men den kan også komme gradvis over tid.

Pasienter med bipolar lidelse viser i sine depressive perioder typiske depressive tegn, som blant annet omfatter senket stemningsleie, mangel på initiativ og interesse, sosial isolering, manglende evne til å føle glede, økt søvnbehov, redusert matlyst, redusert konsentrasjonsevne og redusert selvbilde.

Årsaker

Arvelige faktorer spiller en viktig rolle for utviklingen av bipolar lidelse. Førstegradsslektninger (søsken, barn) til en person med bipolar lidelse har en livstidsrisiko på 5-15 prosent for sykdommen. Dersom en enegget tvilling får diagnosen, er det 40-70 prosent risiko for at også den andre har eller vil få sykdommen.

En enkel episode kan utløses av ytre stress, redusert søvn, dødsfall i familien, eller andre belastende livshendelser. Bruk av rusmidler eller uregelmessig livsførsel kan utløse sykdommen hos disponerte individer. Noen har sesongvariasjoner med utvikling av nye episoder på samme årstid fra år til år.

Diagnosen

Mani

Diagnosen stilles gjennom samtale mellom lege og pasient, ved observasjoner av pasienten og med bakgrunn i tidligere sykehistorie. For å få diagnosen manisk episode skal symptomene ha vært til stede i minst en uke, og personen skal ha minst tre av følgende symptomer:

• Økt aktivitet eller fysisk rastløshet
• Taleflom og press til å snakke
• Tankeflukt eller en opplevelse av at tankene raser gjennom hodet
• Tap av vanlige sosiale hemninger som fører til upassende atferd
• Redusert søvnbehov
• Økt selvtillit og grandiositet, økt seksuell energi
• Lett distraherbar og konstant endring av aktivitet eller planer
• Lettsindig, dumdristig eller upassende atferd utypisk for personen
• Utpreget økning av seksuell energi eller uklok seksuell aktivitet

Hvis pasienten tidligere har hatt en manisk episode eller depresjon, stilles diagnosen bipolar lidelse.

Det er viktig for behandlingen å avdekke eventuell rusmisbruk, medikamenter eller sykdommer som kan være underliggende årsak til de psykiske symptomene. Hvis slike årsaker påvises, foreligger det ikke bipolar lidelse.

Depresjon

Den depressive episoden må ha vart i minst to uker. Minst to av følgende tre symptomer må være tilstede:

1. Et unormalt senket stemningsleie som er tilstede det meste av dagen nesten hver dag, som ikke lar seg påvirke noe særlig av omstendighetene og som varer i minst to uker.
2. Tap av interesse eller glede ved aktiviteter som vanligvis gir glede.
3. Har mindre energi og opplever å bli raskere sliten.

Andre symptomer som må foreligge:

• Tap av selvtillit
• Urimeleg klandring av seg selv eller overdreven og upassende skyldfølelse
• Tilbakevendande tanker om død eller selvmord eller selvmordsatferd
• Subjektiv eller observerbar nedsatt evne til å tenke eller konsentrere seg, har problemer med å ta beslutninger
• Psykomotorisk oppskjørtet eller hemmet (subjektiv eller observert)
• Søvnforstyrrelse
• Endret matlyst (økt eller minsket) med tilhørende vektendring

For en mild depressiv episode må det samlede antall symptomer være minst fire, for en moderat depressiv episode må det være minst seks symptom, for en alvorlig depressiv episode er kravet minst åtte symptomer.

Behandling

Målet med behandlingen er å forkorte eventuelle maniske eller depressive episoder, samt å få startet forebyggende behandling. Tidlig diagnose og behandling bedrer prognosen ved å redusere risikoen for nye episoder og bedrer effekten av medikamentell behandling.

Videre forløp

Forløpet av bipolar lidelse varierer mye fra individ til individ, og vil også påvirkes av den behandlingen pasienten får.

Maniske episoder starter ofte relativt brått, og de kan vedvare fra et par uker til flere måneder dersom de ikke behandles. Depressive episoder har ofte lengre varighet, i gjennomsnitt cirka fire måneder, men de kan vedvare i mer enn ett år.

En av de store utfordringene med lidelsene er at mange opplever tilbakefall. I en studie hadde cirka 40 prosent av pasientene tilbakefall innen to år etter første episode. For noen pasienter fører sykdommen til at de ikke klarer å fungere i arbeidslivet.

Det er en tydelig økt selvmordsfare spesielt i etterkant av depressive perioder, men også i maniske perioder.