Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Anoreksi, utvikling: Hva skjer ved anoreksi?

Det finnes ingen enkeltstående årsak til anoreksi. En rekke biologiske, psykologiske og sosiale faktorer bidrar til utviklingen av tilstanden og dens vedvarenhet.

Dersom du har anoreksi, bekymrer du deg mye mere om mat og kroppen din enn de fleste andre mennesker gjør. Du har en meget sterk frykt for overvekt. Du tror du er overvektig, og du tror andre mennesker tenker det samme. Du er ikke i stand til å tenke på noe særlig annet enn hva du veier og hvordan du ser ut. Du blir besatt av tanker om vekt og spising. Frykt for vektøkning er en helt sentral del av sykdomsbildet ved anoreksi. Men du kan ha andre bekymringer også. Du kan frykte at du skal miste kontrollen, og du kan være redd for at andre skal finne det ut. Du kan være redd for at andre mener du er mentalt syk.

Annonse

Slike tanker og bekymringer går rundt og rundt i hodet ditt. De fører til uvanlige vaner og ritualer i forbindelse med mat, f.eks.:

  • Hopper over måltider og unnlater å spise, selv når du er sulten.
  • Gjemmer mat.
  • Skjærer opp maten i småbiter og skyver det rundt på tallerkenen for å få det til å se ut som om du har spist litt.
  • Unngår å spise sammen med andre.
  • Benekter at du har et spiseproblem.
  • Veier maten omhyggelig og lager små porsjoner.
  • Blir kvitt kaloriene du har spist ved å kaste opp eller innta avføringspiller.
  • Trener mye mer enn du behøver og mer enn det som er sunt.
  • Kontrollerer vekten din hele tiden og undersøker kroppen din i speilet - særlig magen, lårene og rumpen.
  • Bekymrer deg så mye om vekten at det går utover studier, arbeide eller samvær med andre. Livet ditt begynner å smuldre opp.

Men anoreksi dreier seg ikke bare om hvilke følelser du har om mat. Det dreier seg like mye om tanker du har om deg selv. Når du har anoreksi, er du ikke i stand til å se at du er undervektig. Du føler deg svært ulykkelig. Å sulte deg selv kan virke som en måte å kontrollere vanskelige følelser og stress på. Du kan tenke at vekttap er nøkkelen til et bedre, lykkeligere og mer suksessfylt liv.

Anoreksi er en alvorlig sykdom. Det er ikke en slankekur som har slått feil eller bare noe forbigående. Det er en av tilstandene som går under fellesbetegnelsen spiseforstyrrelser, sammen med bulimi og overspising.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Anorexia nervosa . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsedirektoratet, Oslo 2017. Sist oppdatert april 2017. helsedirektoratet.no
  2. Harrington BC, Jimerson M, Haxton C, Jimerson DC. Initial evaluation, diagnosis, and treatment of anorexia nervosa and bulimia nervosa. Am Fam Physician. 2015 Jan 1;91(1):46-52. PMID: 25591200. PubMed
  3. Skårderud F, Rosenvinge JH, Götestam KG. Spiseforstyrrelser - en oversikt. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1938-42. PubMed
  4. Halvorsen, I., Andersen, A., Heyerdahl, S. Good outcome of adolescent-onset anorexia nervosa after systematic treatment. Intermediate to long-termfollow-up of a representative county-sample. European Child Adolescent Psychiatry 2004; 13: 295-306. PubMed
  5. Rosenvinge JH, Klusmeier AK. Treatment for eating disorders from a patient patient satisfaction perspective: a Norwegian replication of a British study. Eur Eat Disord Rev 2000; 8: 293-300. PubMed
  6. Rosenvinge JH, Götestam KG. Spiseforstyrrelser - hvordan bør behandlingen organiseres? Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 285-8. Tidsskrift for Den norske legeforening
  7. Bjørnelv S. Spiseforstyrrelser i allmennpraksis. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2372-5. PubMed
  8. Wallin U. Ätstörning och familjen - en översikt. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2251-3. PubMed
  9. Duncan L, Yilmaz Z, Gaspar H, et al. Significant Locus and Metabolic Genetic Correlations Revealed in Genome-Wide Association Study of Anorexia Nervosa . Am J Psychiatry 2017. pmid: 28494655 PubMed
  10. Cederlöf M, Thornton LM, Baker J, et al. Etiological overlap between obsessive-compulsive disorder and anorexia nervosa: a longitudinal cohort, multigenerational family and twin study. World Psychiatry 2015; 14: 333-8. pmid:26407789 PubMed
  11. Welch E, Jangmo A, Thornton LM, et al. Treatment-seeking patients with binge-eating disorder in the Swedish national registers: clinical course and psychiatric comorbidity. BMC Psychiatry 2016; 16: 163. pmid:27230675 PubMed
  12. Martinussen M, Friborg O, Schmierer P, et al. The comorbidity of personality disorders in eating disorders: a meta-analysis. Eat Weight Disord 2016; 22: 201-9. pmid:27995489 PubMed
  13. Wade TD, Bulik CM, Neale M, et al. Anorexia nervosa and major depression: shared genetic and environmental risk factors. Am J Psychiatry 2000; 157: 469-71. PubMed
  14. Morgan JF, Reid F, Lacey JH. The SCOFF questionnaire: assessment of at new screening tool for eating disorders. BMJ 1999; 319: 1467-8. British Medical Journal
  15. Frostad S. Somatisk utredning og behandling av spiseforstyrrelser Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2121-5. PubMed
  16. Gowers SG, Clark AF, Roberts C. A randomised controlled multicentre trial of treatments for adolescent anorexia nervosa including assessment of cost-effectiveness and patient acceptability - the TOuCAN trial. Health Technol Assess 2010; 14: 1-98. PubMed
  17. Herpertz-Dahlmann B, Schwarte R, Krei M, et al. Day-patient treatment after short inpatient care versus continued inpatient treatment in adolescents with anorexia nervosa (ANDI): a multicentre, randomised, open-label, non-inferiority trial. Lancet 2014 Jan 16.
  18. Zipfel S, Wild B, Gross G, et al. Focal psychodynamic therapy, cognitive behaviour therapy, and optimised treatment as usual in outpatients with anorexia nervosa (ANTOP study): randomised controlled trial. Lancet 2013. doi:10.1016/S0140-6736(13)61746-8 DOI
  19. Mehler PS, MacKenzie TD. Treatment of osteopenia and osteoporosis in anorexia nervosa: a systematic review of the literature. Int J Eat Disord 2009; 42: 195-201. pmid:18951456 PubMed
  20. Bergström I, Crisby M, Engström A-M. Ge inte patienter med anorexia nervosa östrogen eller p-piller i benbevarande syfte. Läkartidningen 2012; 109: 1482-3. www.lakartidningen.se
  21. Maïmoun L, Renard E, Lefebvre P, et al. Oral contraceptives partially protect from bone loss in young women with anorexia nervosa. Fertil Steril 2019; 111: 1020-9. pmid:30922647 PubMed
  22. Thune-Larsen K-B, Vrabel K. Spiseforstyrrelser - hvordan arbeide med familien? Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2254-7. Tidsskrift for Den norske legeforening
  23. Fisher CA, Skocic S, Rutherford KA, Hetrick SE. Family therapy approaches for anorexia nervosa. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 5. Art. No.: CD004780. DOI: 10.1002/14651858.CD004780.pub4. DOI
  24. Nordbø R, Gulliksen K, Espeset E, Skårderud F, Geller J og Holte A. The content of patients' wish to recover from anorexia nervosa. International Journal of Eating Disorders 2008; 41: 635-42. PubMed
  25. Rosenvinge JH, Børresen R. Kan man forebygge spiseforstyrrelser?. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1943-6. Tidsskrift for Den norske legeforening
  26. Miller KK, Grinspoon SK, Ciampa J et al. Medical findings in outpatients with anorexia nervosa. Arch Intern Med 2005; 165: 561-6. PubMed
  27. Steinhausen, H.C. The outcome of anorexia nervosa in the 20th century. American Journal of Psychiatry 2002; 159(8): 1284-1293. PubMed
  28. Franko DL, Keshaviah A, Eddy KT, et al. A longitudinal investigation of mortality in anorexia nervosa and bulimia Nervosa. Am J Psychiatry 2013;170:917-925. doi:10.1176/appi.ajp.2013.12070868 DOI
  29. Strober M, Freeman R, Morrell W. The long-term course of anorexia nervosa in adolescents. Int J Eat Disord 1997; 22: 339-60. PubMed
  30. Ekeus C, Lindberg L, Lindblad F, Hjern A. Birth outcomes and pregnancy complications in women with a history of anorexia nervosa. BJOG 2006; 113: 925-9. PubMed
Annonse
Annonse