Behandling av anoreksi

Helsemyndighetene og fagmiljøene i Norge og andre land har utarbeidet anbefalinger og retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser. Selv om det foreligger få gode kvalitetsstudier om behandling av anoreksi, er det i stor grad enighet blant erfarne fagpersoner og ulike nasjonale retningslinjer med hensyn til råd og anbefalinger for behandling av unge med anoreksi.

Vi vet ikke sikkert hvilke behandlinger som er best, men medikamentell behandling synes å ha liten effekt.

Viktig å vite om behandling av anoreksi

Hvis du har anoreksi, bekymrer du deg mye om hvordan kroppen din ser ut og hvor mye du veier. Du har en intens frykt for å bli feit, og du sulter deg selv for å gå ned i vekt. Anoreksi kan imidlertid skade helsen din alvorlig.

For å bli frisk er tre ting sentrale: Du må langsomt begynne å spise mer, du må opp i vekt og du må endre måten du tenker på om deg selv og om mat.

• Jo nærmere du er en sunn vekt ved slutten av behandlingen, jo større er sjansen for at du blir helt frisk.
• Psykologisk behandling er viktig, ulike psykologiske metoder kan være effektive.
• Resultatet av behandlingen er bedre jo tidligere du får behandling.
• Anoreksi angår hele familien. I mange tilfeller kan familieterapi være nyttig, særlig når et yngre barn har anoreksi.
• Behandling utenfor sykehus, såkalt poliklinisk behandling, er sannsynligvis like virkningsfullt som å få behandling i et sykehus. Men er du livstruende syk, må du behandles i sykehus.
• Vektøkning bør skje langsomt, ellers kan du få mage- og/eller hjerteproblemer.

Skap motivasjon for å ville bli frisk

Forskning fra Folkehelseinstituttet i Norge har studert hva som motiverer pasienter med anoreksi til å bli friske. Å forstå hva som motiverer, kan være avgjørende for å lykkes med behandlingen

• Opplevelse av vitalitet: Det å kjenne glede, konsentrasjon, spontanitet eller energi.
• Opplevelse av autonomi: Det å selv bestemme seg for å bli frisk for egen del, føle ny mestring, selvbestemmelse.
• Opplevelse av innsikt: Det å få økt bevissthet på hva en selv trenger for å få et godt liv, se nyanser i livet, sette seg mindre mål av gangen, og få økt selvbevissthet.
• Opplevelse av negative konsekvenser av å ha anoreksi: Redsel for å miste mulighet til fremtidsplaner, bekymring for effekten på egne barn, det å føle seg syk eller undervektig, tap av sosialt liv og fysiske plager som følge av sykdommen.

Ønsket om å bli frisk vil ofte variere fra sterkt til svakt. Behandlingssuksess er avhengig av familie, venner eller terapeutens evne til å se disse mulighetene og bruke dem i motivasjonsarbeidet til å gjøre pasienten frisk.

Mat

Matmengden må vanligvis økes gradvis til 2700-3600 kcal for å oppnå tilstrekkelig vektøkning, avhengig av utgangsvekt, forbrenning og aktivitetsnivå. Det er viktig å understreke at mat i tilstrekkelige mengder er nødvendig og trygg medisin ved anoreksi.

Kostlisten bør inneholde allminnelig mat, eventuelt med tillegg av næringsdrikker. Det er viktig at foreldrene blir trygge på hvilke matmengder som kreves, og stoler på sin egen kompetanse med hensyn til å sikre at barnet spiser nok.

Pasientens redsel for nødvendige matmengder kan lett føre til usikkerhet og uenighet, og alle involverte bør være med når en skal drøfte endringer av kostlisten.

Det er viktig at vektøkningen fortsetter til barnet har fått en normal, sunn vekt - cirka KMI 20 for eldre jenter og 21 for unge menn.

Psykoterapi

Denne formen for behandling innebærer at du snakker regelmessig med en terapeut om dine tanker, følelser og problemer med mat. Familien må inkluderes i denne behandlingen. Familieterapi er også godt egnet for å arbeide med andre psykologiske temaer relatert til sykdommen og med vanlige utfordringer for familier med tenåringsbarn.

Å bryte isolasjonstendensen og støtte opp om pasientens sosiale utvikling og læring er en sentral del av behandlingen for unge med anoreksi. Dette har stor betydning for selvbilde og identitet, som begge er viktige faktorer i bedringsprosessen. 

Psykodynamisk terapi og kognitiv terapi er begge virksomme behandlingsformer. Terapi kan gjennomføres på individ-, gruppe- og familienivå.

Les mer.

Antidepressiver

Antidepressiver har ingen sikker effekt mot selve spiseforstyrrelsen. Men dersom du i tillegg også sliter med depresjonsplager, kan det være aktuelt i samråd med behandlende psykolog eller lege, å forsøke en kur med et såkalt SSRI-preparat. 

Sannsynligvis er det fornuftig å vente med slik behandling dersom du er i betydelig næringsunderskudd. Etter at næringsbalansen er i orden, er det større sjanse for at medikamentene mot depresjon virker. 

Sykehusbehandling

Noen ganger må pasienter med anoreksi behandles på sykehus selv om de ikke trenger akuttbehandling. Dersom du er så undervektig at du er livstruende syk, må du innlegges i sykehus.

Behandlingen på sykehuset innebærer at du må spise en viss mengde mat hver dag. Vanligvis starter du med små måltider og snacks. Det vil være regler for hvor lenge hvert måltid kan vare. Valget av mat er begrenset. Sykepleierne vil påse at du spiser maten din, og de vil snakke med deg om det. Du får ikke lov til å veie deg like etter måltid. For å hindre at du kaster opp, får du ikke lov til å gå på toalettet like etter måltid. Du vil også få samtaler med en terapeut under sykehusoppholdet.

Sykehusbehandling kan være virkningsfullt fordi det legger press på deg. Mange med anoreksi ønsker ikke behandling. Hvis du er en av dem, så har du funnet måter for å unngå å spise. Du gjemmer mat, du tøyer måltidene inntil familien din gir opp å få deg til bords. På et sykehus må du i høyere grad følge behandlingsopplegget fordi du blir fulgt opp.