Når bør man søke hjelp for et alkoholproblem?

Etter påtrykk fra andre

Den store utfordringen er imidlertid at fornektelse spiller en vesentlig rolle ved alkoholisme. "Alkohol er ikke noe problem!", sier vedkommende. Følgelig søker alkoholikere sjelden profesjonell hjelp av seg selv.

Ofte er det et familiemedlem eller en arbeidsgiver som overbeviser eller tvinger alkoholikeren til å søke medisinsk hjelp. Men selv om det er under påtrykk fra familie, arbeidsgiver eller lege at en alkoholiker aksepterer behandling, så kan det komme noe godt utav det. Behandling kan hjelpe vedkommende med å bli motivert for å gjøre noe med sitt alkoholproblem.

Som følge av et medisinsk problem

En rekke alkoholrelaterte tilstander gjør det nødvendig med akuttinnleggelser på sykehus.

Skader

Alkohol er en medvirkende faktor ved et betydelig antall kjøreulykker, drukninger, branner og overfall. I slike tilfeller trengs øyeblikkelig hjelp. Ofte er den berusede personen i en slik tilstand at vedkommende ikke kan bedømme alvorlighetsgraden av skaden. En beruset person kan f.eks. overse en skade som på sikt kan få alvorlige konsekvenser.

Alkoholabstinens

Ved stans i drikkingen kan det oppstå alvorlige bortfallssymptomer (abstinens) som krever øyeblikkelig behandling. Typisk forløper abstinenssymptomene gjennom følgende stadier:

1. Skjelvinger
2. Kramper
3. Hallusinasjoner
4. Delirium tremens.

Skjelvinger. I dette stadiet vil personen skjelve kraftig i hendene og bena. Dette kan lett oppdages hvis pasienten strekker ut hendene eller prøver å holde dem i ro. Skjelvingen er ofte ledsaget av angst og uro.

Kramper. Disse følger ofte etter stadiet med skjelvinger. Det er vanligvis generelle kramper der hele kroppen rister ukontrollert, og vedkommende taper bevisstheten. Kramper oppstår hos opptil 25 prosent av alkoholikere som stanser å drikke.
Kommer du over en person med kramper, er det viktig å få lagt vedkommende over på siden slik at ikke oppkast blir dratt ned i lungene og skaper pusteproblemer. Om mulig bør du også beskytte vedkommendes hode eller andre deler av kroppen fra å dunke ukontrollert mot gulvet eller mot andre skadelige gjenstander. Ikke stikk noe i munnen på en person som har et krampeanfall!

Hallusinasjoner. Slike kan opptre hos ca. 25 prosent av dem som har alkoholabstinens. Typisk vil disse personene fortelle at de ser små kryp som insekter eller mark som kryper på veggene eller på huden deres. Og de kan "føle" at de kryper på dem. Noen kan fortelle at de "hører" ting som andre ikke hører, men dette er mindre vanlig.

Delirium tremens. Dette er det alvorligste stadiet av alkoholabstinens. Ca. 5 prosent av alkoholikerne kan oppleve delirium ved stans i drikkingen. Tilstanden opptrer 48-72 timer etter at drikkingen stoppet. Kjennetegnet på denne tilstanden er uttalt forvirring (delirium). Vedkommende er våken, men betydelig forvirret. Samtidig er vedkommende oppkavet, sint, har vrangforestillinger, svetter, er hallusinert, har rask puls og høyt blodtrykk. Dette er en livstruende tilstand. Hvis ikke vedkommende kommer under snarlig medisinsk behandling, er det vist i studier at opptil 35 prosent vil dø. Ja, selv med korrekt medisinsk behandling er tilstanden forbundet med en viss grad av dødelighet.

Alkoholisk ketoacidose

Dette er en annen akuttmedisinsk tilstand som krever snarlig behandling. Tilstanden oppstår gjerne 2-4 dager etter at alkoholikeren har stanset å drikke alkohol. Ofte er det slik at vedkommende heller ikke har tatt til seg væske og mat på flere dager - oftest som følge av sterke magesmerter på grunn av akutt betennelse i bukspyttkjertelen. Alkoholisk ketoacidose og alkoholabstinens opptrer ofte samtidig. Alkoholisk ketoacidose er karakterisert ved kvalme, brekninger, magesmerter, uttørring og acetonliknende lukt av pusten. Dette skyldes at alkoholikerens karbohydrat- og vannreserver er tømte. Av den grunn begynner kroppen å forbrenne fett og protein slik at det dannes såkalte ketonlegemer. Dette er syrer som hoper seg opp i blodet og senker blodets surhetsgrad (pH) - det oppstår acidose (surt blod). Dette gjør at vedkommende føler seg enda sykere, han eller hun får enda mindre lyst på mat eller drikke, og det vil forsterke sykdomsbildet ytterligere.

Andre psykiatriske lidelser

Alkoholisme er ofte forbundet med andre psykiatriske lidelser som angst, depresjon og sinnsforvirring (psykose). Slik psykiatrisk sykdom, ofte kombinert med nedsatt evne til å fatte fornuftige beslutninger mens de er beruset, kan føre til selvmord, selvmordsforsøk eller fakter som kan tyde på at vedkommende vil ta livet sitt. En person som har forsøkt å begå selvmord, eller som oppfattes å være i overhengende fare for å ta livet sitt, bør raskt komme under medisinsk behandling.