Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Alkohol er helsefremmende

Alkohol, fakta

Alkoholpromille, beregning

Alkohol i svangerskapet

Vil du vite mer

Alkoholens virkninger

Alkohol

NHI.no

Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Alkohol. Oslo: Oslo universitetssykehus; 27. mai 2020. Oppdatert 15. juni 2020, hentet 28. september 2020. 

Informasjon fra Nasjonal kompetansetjeneste tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB)

Alkoholens generelle virkninger gir blant andre følgende symptomer:

Virkningen endrer seg med alkoholkonsentrasjonen i blodet, og det er her store individuelle forskjeller. Som tommelfingerregel gjelder:

Man blir mer kritikkløs og risikovillig.

Balansen blir dårligere, det oppstår snøvlete tale og kontroll med bevegelser forverres. Man blir trøtt og sløv og kan bli kvalm.

De fleste får problemer med hukommelsen. Hukommelsesproblemene øker med stigende promille.

Bevisstheten nedsettes og man kan bli bevisstløs. Pustesenteret i hjernen kan hemmes. Oppkast er vanlig. Promille over 3 kan være dødelig. Risiko for død øker sterkt hvis man samtidig har brukt beroligende midler, sovemidler, smertestillende midler, midler mot epilepsi eller andre medikamenter som har sløvende eller dempende virkning på hjernen.

Hvor lenge rusen varer, hvilke forventninger en har til rusen og om en er vant til å drikke, vil påvirke reaksjonene. Hvis en rus varer lenger enn noen timer, kan man utvikle toleranse slik at man ikke føler seg så påvirket selv om promillen er høy. I tillegg er det store variasjoner fra person til person. En og samme person kan også oppleve stor variasjon fra gang til gang, avhengig av andre fysiske og psykiske faktorer. Noen blir aggressive, voldelige og selvdestruktive under alkoholpåvirkning.

Etter store alkoholinntak kan man få betydelige plager dagen etter. Hodepine, generell uvelhetsfølelse, nedstemthet, kvalme og brekninger er typisk. Muligens har dette en viss sammenheng med uttørring. Hvis man drikker rikelig med alkoholfri væske under rusperioden og etterpå, synes det å ha gunstig virkning. Det eneste virksomme middel mot bakrusplager er ellers å drikke mindre alkohol. 

"Bakrus" - symptomer etter høye inntak

Alkohol kan påvirke nivået av flere hormoner:

Mengden antidiuretisk hormon vil gå ned, slik at urinproduksjonen øker.

Produksjonen av mannlig kjønnshormon, testosteron, kan synke.

Konsentrasjonen av stresshormonet kortisol øker. I kombinasjon med mindre testosteron kan dette over lengre tid medføre nedbrytning av muskelmasse.

Andre stresshormoner kan øke; et symptom er uregelmessig hjerterytme.

Blodsukkeret påvirkes fordi alkohol påvirker insulinet. Diabetikere må være oppmerksomme på dette.

Påvirker hormoner

Det finnes ingen sikker nedre grense der vi vet at alkohol ikke påvirker barnet. Du bør ikke drikke noe alkohol når du er gravid, og du bør tenke over dine alkoholvaner når du prøver å bli gravid.

Risikoen for skader øker jo mer og jo oftere moren drikker alkohol gjennom graviditeten. Alkoholskader på barn strekker seg fra konsentrasjonsproblemer og lærevansker til hjerneskader og alvorlige utviklingshemminger og misdannelser.

I 2005 laget en ekspertgruppe en rapport om alkohol og graviditet. De samlet og vurderte nyere forskning, og deres anbefaling er totalavhold gjennom hele svangerskapet.” (

Kan skade foster

Langvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for utvikling av sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen, økt blodtrykk, blødninger (særlig i fordøyelsesorganene), hjerneslag, enkelte former for kreft, samt fosterskader. Risikoen for leverskade synes først å øke ved daglig inntak på rundt to til tre alkoholenheter (1 alkoholenhet tilsvarer 33 cl øl, 1 glass vin eller 1 drink). Større alkoholinntak kan hemme immunforsvaret slik at man blir mer mottakelig for infeksjoner.

Personer som drikker mye og ofte vil være mer utsatt for ulykker. Etter lengre tids drikking kan det oppstå toleranse, det vil si at man må drikke større mengder for å oppnå samme effekt. Toleranseutviklingen og de akutte abstinensplagene vil forsvinne dersom man er avholdende noen uker. Ved meget langvarig bruk kan man derimot plutselig begynne å reagere uventet sterkt på små mengder alkohol. Dette kan skyldes alvorlige skader på lever og hjerne.

Virkning av gjentatte alkoholinntak

Alle synes å kunne utvikle avhengighet, men noen er mer disponert enn andre. Genetiske faktorer kan spille inn, individuell sårbarhet og livssituasjon kan spille en stor rolle. Ved utvikling av avhengighet vil stadig mer av livet dreie seg om alkohol. En føler stadig trang til nye alkoholinntak og bruke mye tid på å skaffe seg alkohol. Det vil være vanskelig å komme til hektene igjen etter drikking. En bevisst holdning til eget alkoholforbruk anbefales for å unngå avhengighetsutvikling.

Avhengighet

Det finnes ingen sikre nedre grenser for alkoholbruk med tanke på fosterskade hos gravide, men heller ikke når det gjelder utvikling av avhengighet hos disponerte personer. Risikoen for skader på organer i kroppen hos den som drikker øker tydelig allerede ved tre alkoholenheter daglig.

Sikre grenser?

Hos yngre er det ingen holdepunkter for at alkohol har gunstige helsevirkninger.

For personer eldre enn 40-50 år er det ikke usannsynlig at mengder i størrelsesorden en halv til en alkoholenhet daglig kan være gunstig med tanke på forebygging av hjerte-karsykdommer. Flere statistiske undersøkelser tyder på det, men kunnskapen rundt dette er fortsatt mangelfull. Det ser også ut til at de mulige positive helseeffektene motvirkes av den økte risikoen for enkelte kreftformer, også ved lave inntak. 

Positive helsevirkninger?

Vil du vite mer