ADHD - en oversikt

Hva er ADHD?

ADHD er en forkortelse av attention-deficit/hyperactivity disorder. Dette er en gruppe kroniske tilstander som begynner i barneårene, og som noen ganger varer til barnet blir voksen og kan vedvare i voksen alder. "Attention-deficit" betyr at barnet har konsentrasjonsvansker, klarer ikke å samle seg om det det skal gjøre. "Hyperactivity disorder" betyr at det dreier seg om en tilstand preget av hyperaktivitet, barnet klarer ikke å holde seg i ro, det klarer ikke å kontrollere sin impulsivitet. Disse problemene berører nesten alle sider av livet. Barn og unge voksne med ADHD kjemper ofte med sitt selvbilde, vanskelige forhold til andre mennesker og underpresterer på skolen eller i arbeid.

Andre navn på ADHD er hyperkinetiske forstyrrelser og oppmerksomhetsforstyrrelser. I dag brukes betegnelsen ADHD stadig oftere fordi begrepet beskriver ganske godt hva det dreier seg om.

Tilstanden må være til stede i minimum seks måneder og før fylte syv år for å tilfredsstille kravene til diagnosen. Én til tre prosent av barn og ungdom oppfyller kriterier for hyperkinetiske forstyrrelser. Ved å bruke definisjoner fra det amerikanske DSM-systemet (ADHD) er forekomsten rundt fem prosent hos barn. Forholdet gutter til jenter varierer fra 3:1 og 4:1. Med økende alder og i voksenalder utjevnes kjønnsforskjellene noe.

Animasjon om ADHD

Typiske symptomer

Årsak

Den egentlige årsaken er ukjent. Man mener at tilstanden skyldes et samspill mellom arvelige, psykologiske og sosiale faktorer. Det er usikkert hvor stor betydning de arvelige faktorene har, men tvillingstudier peker i retning av genetiske sårbarhetsforhold som en av forutsetningene for å utvikle tilstanden.

Diagnostikk

Det har vært mye uenighet om hvordan man skulle diagnostisere ADHD. Og det har også vært uenighet om dette er en virkelig tilstand, noe medisinske eksperter har fastslått at det er. Samtidig er legene enige om at et barn ikke skal få diagnosen ADHD uten at kjernesymptomene hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet har skapt betydelige problemer både hjemme og på skolen i minst seks måneder. Likevel kan det i mange tilfeller være vanskelig å skille atferden til et barn med ADHD fra et normalt, aktivt barn. Barn som er sene til å lære, eller intelligente barn som er raske til å lære, samt barn med tilpasningsvansker, viser mange av de samme symptomene som barn med ADHD.

For å komme fram til diagnosen er det viktig med samtale og observasjon av barnet, og inngående samtaler med foreldrene eller omsorgspersoner.

Innhenting av informasjon fra barnets pedagog angående adferd, sosial fungering og ferdigheter i barnehage/skole er nødvendig for å få oversikt over barnets fungering utenom hjemmet. Diagnosen krever at tilstanden er tilstede over tid i flere situasjoner, og ikke bare er en situasjonsbestemt reaksjon.

Ved vanlig legeundersøkelse finnes som regel ikke noe galt, og det er ikke uvanlig at barnet kan konsentrere seg og svare greit for seg i en så strukturert setting som en legeundersøkelse på kontoret. Ved såkalt nevrologisk undersøkelse finner en ofte at barnet har dårligere finmotorikk og koordinasjon enn det en skulle forvente ut fra alder. Dette skyldes en umodenhet i nervesystemet, og kan også delvis skyldes at barnet har konsentrasjonsvansker.

Undersøkelse av intelligens ved hjelp av standardiserte tester gjøres hos psykolog eller pedagog.

Behandling

Prognose

Ekspertene er enige om at uten behandling vil noen barn med ADHD sannsynligvis fortsette å ha dårlige læreferdigheter og lav selvfølelse. De kan også ha sosiale vanskeligheter som kan vare ved inn i voksenalderen. Den gode nyheten er at om barn mottar riktig behandling mot ADHD, vil deres selvbilde, sosiale ferdigheter og skoleprestasjoner bedres.