Hydronefrose

Hva er hydronefrose?

Nyrene består av selve nyrevevet der filtreringen av blodet skjer, og av samlesystemet som fører urinen ut av nyren og ut til nyrebekkenet og videre gjennom urinlederne og ned til urinblæren.

Ved hydronefrose foreligger en utvidelse av samlesystemet. Denne utvidelsen skyldes i de fleste tilfeller et hinder i urinveien nedenfor nyrebekkenet. Konsekvensen blir at urin hoper seg opp ovenfor hindringen, noe som øker trykket i den øvre delen av urinveien, også i nyrebekkenet. Vedvarer trykket lenge nok, vil nyrevevet kunne presses sammen og nyrefunksjonen vil kunne svekkes.

Hvor forstoppelsen sitter og hva som forårsaker den, avgjør hvilke symptomer man får. Som en hovedregel vil utvidelser som skjer langsomt, gi få eller ingen symptomer. En plutselig tilstopning vil kunne gi sterke kolikksmerter; nyresteinssmerter er et eksempel på det. Væskeinntak kan gi sterke smerter i sidene i noen timer fordi mer væske skal gjennom nyrene, og dette kan gi en midlertidig trykkøkning. I sjeldne tilfeller kan hydronefrose føre til høyt blodtrykk. Utvikling av nyresvikt og akutt stopp av urinproduksjonen er også mulig.

Hydronefrose er ingen sjelden tilstand. Den forekommer hos nyfødte og spedbarn, som følge av medfødte forandringer. Enkelte gravide kvinner kan utvikle forbigående hydronefrose fordi fosteret kan trykke mot urinlederen, men hos bortimot samtlige går disse forandringene tilbake etter fødselen. Blant eldre er hydronefrose vanligst blant menn på grunn av prostatasykdommer eller steinsykdom.

Årsaker

Hydronefrose skyldes en avløpshindring i urinveiene. En slik hindring kan for eksempel være en forstørret prostatakjertel eller en forsnevring i den ene eller begge urinlederne. Dette vil føre til økt trykk i de øvre urinveiene ovenfor det trange partiet, slik at nyrenes samlesystem utvides.

Risikofaktorer er enhver tilstand som kan medføre et passasjehinder for urinen. De vanligste årsakene er nyrestein, gynekologiske tilstander, forsnevringer i urinrør eller urinleder, prostatasykdom, svulster, eller tilbakestrømming av urin fra blæren (refluks). Medfødte misdannelser og sammenpressing av urinveiene forårsaket av infeksjon/hevelse i naboorganer kan også være forklaringen.

Diagnosen

Vanligvis gir sykehistorien et klart hint om hva som skjer, men dersom hinderet ikke oppstår akutt, kan det hende at pasienten er ganske så symptomfri i tidlig fase. Et akutt oppstått hinder, for eksempel en nyrestein, gir akutte og svært sterke smerter.

En generell legeundersøkelse er utgangspunktet for å stille diagnosen. Her vil man måle blodtrykk og undersøke mage og prostata hos menn eller underlivet hos kvinner. 

En urinprøve vil kunne inneholde både blod og protein dersom det foreligger en nyreskade. En blodprøve kan konstatere om nyrefunksjonen er nedsatt. De avgjørende undersøkelsene er imidlertid bildediagnostikk, som ultralyd eller CT. Det er ved hjelp av disse metodene diagnosen kan stilles med sikkerhet.

Behandling

Formålet med behandlingen er å fjerne passasjehinderet i urinveiene for å forehindre varig nyreskade.

Behandlingen avhenger av hva som er årsaken til sykdommen. Ved akutte smerter er behandlingen som ved nyrestein, og det gis sterke smertestillende middel.

Ved gjentatte smerteanfall, tiltakende svekkelse av nyrefunksjonen eller gjentatte nyrebekkenbetennelser er det indikasjon for kirurgi. Det kan være nødvendig å fjerne eventuell nyrestein, operere medfødte misdannelser eller fjerne andre hinder i avløpet for urinen.

I noen tilfeller velger man å ikke operere. Da anbefales årlige kontroller inntil man er sikker på at nyrene ikke tar skade av hydronefrosen.

Prognose

Hvordan sykdommen utvikler seg, er avhengig av årsaken til hydronefrosen. Dersom tilstanden behandles vellykket i løpet av dager eller noen få uker, vil nyrefunksjonen vanligvis bli helt normal igjen.

Uten behandling kan det oppstå varige nyreskader. Om hydronefrosen står i uker eller måneder, kan det opptre forandringer i nyrene. Nyrevevet ødelegges i varierende grad, og man risikerer at nyrefunksjon går tapt.