Polyarteritis nodosa

Hva er polyarteritis nodosa?

Polyarteritis nodosa er en sykdom som angriper mellomstore blodårer (arterier) i kroppen, i noen tilfeller også mindre arterier. Det oppstår en betennelsestilstand (inflammasjon) i de angrepne arteriene som gjør at de blir trangere. Ubehandlet kan de lukke seg helt. Det er særlig arterier i nyrer, hud, magetarmkanal, nerver, ledd og hjerte som rammes. Lungene rammes sjelden.

Polyarteritis nodosa er en sjelden sykdom som kan være svært alvorlig uten behandling. Noen undersøkelser har funnet en forekomst på omkring 2 til 33 pr 1 million og antall nye tilfeller per år er fra 4 til 10 per 1 million. Diagnosen stilles oftest hos middelaldrende eller eldre individer, og forekomsten øker med alderen.
Kjønnsforholdet er 1,5:1, hyppigst hos menn.

Symptomer

I begynnelsen er symptomene ofte diffuse. Enkelte opplever feber, vekttap og tretthet ledsaget av hodepine, leddsmerter og muskelsmerter. Ulike typer utslett i huden er vanlig. Mange har magesmerter. Andre symptomer kan være redusert syn eller smerter i øynene, tungpusthet, brystsmerter og blodig urin.

Hos noen få er det bare huden som rammes. Denne varianten kalles kutan polyarteritis nodosa og er ikke like alvorlig som den vanlige formen.

Årsak

Polyarteritis nodosa skyldes betennelse i kroppens mellomstore arterier. Betennelsen ødelegger blodåreveggen slik at den kan briste. Samtidig skjer det en rask blodlevring inne i karet slik at det går tett.

Vi vet ikke sikkert årsaken til at dette skjer. Sannsynligvis dreier det seg om en feilreaksjon i kroppens immunforsvar. Tilstanden kan skyldes andre revmatologiske sykdommer, for eksempel leddgikt og systemisk lupus erytematosus. Hos enkelte kan sykdommen skyldes leverbetennelse med hepatitt B virus eller hepatitt C virus, som forkommer relativt hyppig hos sprøytenarkomane.

Diagnostikk

Ettersom symptomene ofte er diffuse i begynnelsen, kan det være vanskelig å stille diagnosen. En rekke blodprøver viser unormale resultater som lav blodprosent, høy senkning, lavt antall hvite blodlegemer, økt antall blodplater, forstyrrelser i immunglobulinene. Alle disse prøvene er imidlertid uspesifikke, og de sier ikke noe om hvilken sykdom som foreligger. For å kunne stille diagnosen polyarteritis nodosa, er det nødvendig å ta vevsprøver og mikroskopere disse. Dette gjøres vanligvis på sykehus. I tillegg til vevsprøver blir som regel blodårene undersøkt med røntgenbilder (arteriografi). CT-røntgen og MRI-undersøkelse kan også bli aktuelt.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å dempe betennelsesprosessen og å forhindre alvorlig skade på organer som nyrer, hjerte og lunger. Glukokortikoider (kortison) i høye doser og cellegift er vanligvis effektive betennelsesdempende medisiner. I tillegg kan det være nødvendig med ulike hjertemedisiner og blodtrykkssenkende midler.

Prognose

Polyarteritis nodosa er en sykdom som kan bli livstruende dersom den ikke behandles. Ubehandlet er fem års overlevelse på omkring 15 prosent. Med glukokortikoider økes fem års overlevelsen til 50 prosent, og med tillegg av cellegiftbehandling til omkring 80 prosent.