Hva er korsryggsmerte?

Med korsryggsmerte menes ryggsmerter i nedre del av ryggen (korsryggen), og hvor det ikke finnes noen sikker forklaring på smertene i form av underliggende sykdommer eller skader i ryggen. Tilstanden kalles også lumbago.

Langvarige smerter, spørreskjema

Det er vanlig å inndele i en akutt form som oftest varer kortere enn 6 uker, og en kronisk form når varigheten er mer enn 12 uker.

Animasjon av lave ryggsmerter

Forekomst

Denne typen ryggsmerter er svært vanlig. Vi regner at 60-70 prosent av befolkningen vil oppleve ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Forekomsten synes å være økende. Ryggsmerter er den største enkeltdiagnose for trygdeutbetalinger og utgjør cirka 15 prosent av alle langtidssykmeldte og cirka 10 prosent av alle uførepensjoner.

Årsaker

Vi regner at de viktigste årsakene er overstrekking eller overbelastning av muskelgrupper eller leddbånd i korsryggen. Men tilstanden kan også skrive seg fra skivene mellom ryggvirvlene eller i leddforbindelsene mellom ryggvirvlene, sistnevnte er de såkalte sideledd eller fasettledd.

I de fleste tilfeller oppstår smerte og stivhet akutt i forbindelse med løft eller vridninger. Hos mange av dem som får langvarige plager, har det på forhånd vært skader eller belastninger som har svekket strukturene i ryggen. Det kan være muskelslitasje på grunn av langvarig ensidig belastende arbeid, eller det kan være forkalkninger i skjelett eller leddbånd. Skjevheter i ryggen vil også øke risikoen for feilbelastninger og smerte.

Nyere undersøkelser med MR har vist at noen pasienter med fremtredende skiveslitasje har forandringer i virvlenes endeplater (Modic changes), og at disse forandringene er forbundet med smerte. Det foregår en del forskning på området, men per i dag er det ikke endelig avklart hvilken betydning disse forandringene har.  

Psykiske forhold ser også ut til å spille en rolle og er ofte viktige medvirkende faktorer ved kroniske ryggplager. Hva som kommer først eller sist, er ikke alltid lett å avgjøre, men mistrivsel, stress, angst, depresjon, alkoholproblemer er eksempler på forhold som kan være av betydning.

Diagnosen

Diagnosen kan som regel stilles ut fra din beskrivelse av plagene. Dersom du søker lege for ryggsmerter, vil legen vanligvis gjøre en ryggundersøkelse. Det viktigste ved undersøkelsen er å se på ryggen når den beveger seg. Undersøkelse er spesielt viktig dersom symptomene kan gi mistanke om isjias - det vil si skade/prolaps i en mellomvirvelskive som trykker på nerver som går ut fra ryggmargen. Dersom du har gjentatte ryggplager - og er nøye undersøkt tidligere - er det liten grunn til fornyet undersøkelse med mindre det har tilkommet noe nytt.

Årsakene til smerten antas å sitte i muskler og sener, eventuelt i små ledd. Vi finner i praksis aldri sykdommer i selve ryggvirvlene. På et vanlig røntgenbilde er det bare ben som vises, derfor er det som regel bortkastet med røntgenundersøkelse av ryggen. Dersom det er tatt røntgenbilde én gang, er det nesten aldri noen nytte av å ta nye bilder. Dette gjelder også selv om smertene er sterkere enn før. Blodprøver gir ingen ekstra informasjon ved denne tilstanden, men blodprøver kan tas hvis det er behov for utelukke andre sykdommer.

I unntakstilfeller og spesielle situasjoner kan det være aktuelt med røntgen eller CT-røntgen, og i sjeldnere tilfeller MR-undersøkelse av ryggen. Det gjelder først og fremst tilfeller der det er holdepunkter for at det kan foreligge et prolaps i ryggen - en utbukning av en mellomvirvelskive som trykker på en nerve.

Mange leger og fysioterapeuter bruker resultatene fra et skjema kalt "STart Back" når de skal analysere plagene og planlegge riktig behandling. Fyll gjerne ut dette skjemaet hjemme, og ta med utfylt skjema når du møter til første time hos lege eller fysioterapeut.

Behandling

Forløp og prognose

Akutte ryggplager går nesten alltid over av seg selv. Forskerne har i studier funnet at 50-80 prosent av pasientene blir bra innen 2 uker. Innen 6 uker er 90 prosent av pasientene blitt bra. Prognosen er best for dem som kommer seg raskt i aktivitet, selv om de fortsatt har ryggsmerter.

Akutt ryggsmerte har en lei tendens til å komme tilbake. Mange har åpenbart en rygg som er sårbar, og som i gitte situasjoner (tunge løft, forkjær bevegelse, uheldig arbeidsstilling, stress) gir tilbakefall. Personer med stadige tilbakefall, og der dette har klar sammenheng med yrket, anbefales tiltak som endrer arbeidssituasjonen, eller de bør få attføring til annen type jobb.

Cirka 1 prosent av dem med første gangs opptreden av akutt lumbago, utvikler kroniske plager, og rundt 2 prosent av befolkningen har kroniske ryggplager.