Ballettankel

Hva er ballettankel?

Problemet skyldes trange forhold mellom hælbeinet (talus) baktil og leggbeinets (tibias) bakre hjørne. Tilstanden kan skyldes medfødte forhold (et lite ekstrabein baktil i hælen, os trigonum), overbelastninger, overtråkk eller skade mot bakre del av hælen. Skaden medfører rifter på baksiden i ankelens leddkapsel. Leddbånd utgjør en viktig del av leddkapselen og rifter i festene til leddbåndene fører til en betennelsesreaksjon med senere dannelse av arrvev. Disse forandringene vil kunne klemme på strukturer i området og gi smerter, ubehag og nedsatt bevegelighet i ankelleddet. Særlig kan senene som bidrar til å bøye foten nedover (plantarfleksjon), komme i klem (impingement).

Skaden kan oppstå også etter ett uheldig spark med strak vrist og overstrekning av deler av bakre leddkapsel.

Ballettankel, diagnosen

Diagnosen stilles som regel på bakgrunn av sykehistorien. Typisk er kroniske ankelsmerter og nedsatt funksjon i ankelleddet hos en ballettdanser. Smertene utløses oftest når ankelen er maksimalt strukket, gjerne i forbindelse med at du starter eller stopper bevegelsen. Pasienten klager ofte over smerter ved gange nedover bakke.

Ved legeundersøkelsen er det som regel lite galt å finne. Det kan være noe ømhet baktil og på utsiden. Ved strak vrist, og forsøk på å bøye foten nedover, vil smerten kunne utløses.

Røntgen av ankelen, eventuelt MR, kan være nyttig.

Ballettankel, behandling

I de fleste tilfeller vil behandlingen være avlastning og ro i noen uker. Ofte gir legen et betennelsesdempende middel (NSAID). Kanskje kan det være fornuftig å vurdere om skifte av sko kan minske plagene. I enkelte tilfeller vil legen forsøke kortisoninnsprøyting.

Gjenstridige tilfeller bør opereres. I forbindelse med artroskopi vil man rense opp i ankelleddet og fjerne vev som hemmer bevegeligheten, f.eks. det nevnte ekstrabeinet - dersom du har et slikt. Du må ta det med ro 1-2 uker, så vil man starte med fysioterapi og opptrening og økende belastninger.

Ballettankel, prognose

Tilstanden har vanligvis en god prognose. Også i de tilfellene hvor det er nødvendig med operativt inngrep, går det bra. Opptreningen kan imidlertid ta tid, og i mange tilfeller har man ikke gjenvunnet funksjonen før etter 6 måneder.