Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Munnhule og svelg.jpg

Sjøgrens syndrom

Vil du vite mer

Munntørrhet

Munnhule

Mage/tarm

NHI.no

Munntørrhet er en ganske vanlig plage. I en svensk spørreundersøkelse anga 21 prosent menn og 27 prosent kvinner at de vanligvis følte seg tørre i munnen. Forekomsten varierte fra 10 prosent hos ikke-medisinerte 30-årige menn til 44 prosent hos medisinerte 60-årige kvinner.

Hva er munntørrhet?

Normalt utskilles 0,5-1,5 liter spytt i døgnet, cirka 40 prosent under måltider, resten "i hvile", det vil si når vi ikke spiser. Spytt har mange viktige funksjoner:

Det beskytter munnslimhinne og tenner mot mekaniske, kjemiske og infeksiøse skader og angrep

Det virker mot mikrober, dreper bakterier

Det motvirker tannråte ved å fjerne matrester, bufre tannplakkproduserte syrer og reparerer begynnende tannråte

Det "smører" munnen slik at det blir lettere å tygge, svelge og tale. Spyttet er også viktig for smakssans og smaksopplevelser

Tjener som bærer (transportør) av næringsstoffer og fordøyelsesenzymer (stoffer som deltar i nedbrytningen av føden)

Spyttet er av avgjørende betydning for velvære, for å unngå sykdommer i munnhulen og for den generelle livskvaliteten.

Hvilke oppgaver har spyttet?

Lokalisering de store spyttkjertlene.

Munntørrhet, xerostomi, skyldes enten for liten spyttproduksjon eller at sammensetningen av spyttet ikke er som den skal.

Årsakene til munntørrhet kan være mange. Når vi blir eldre, skrumper spyttkjertlene og produserer mindre spytt. Enkelte sykdommer som for eksempel 

 kan også forårsake nedsatt spyttproduksjon. Å bli tørr i munnen er en normal reaksjon når vi blir skremt. Angsttilstander kan derfor også gi munntørrhet. Munntørrhet er også en ettervirkning til strålebehandling i ansiktsområdet, f.eks. i forbindelse med kreftbehandling. Infeksjoner og diabetes kan også gi munntørrhet. Ellers opplever mange å bli tørre i munnen om natta mens vi sover, fordi vi ligger med åpen munn og slimhinnen "tørker opp".

Den vanligste årsaken til sjenerende munntørrhet er likevel bivirkninger av medikamenter. Man regner med at omlag 500 medikamenter kan ha munntørrhet som bivirkning. Blant de vanligste preparatene som gir munntørrhet, er blodtrykkssenkende midler, vanndrivende, midler mot allergi, astmamedisiner, midler mot psykiske lidelser, midler mot parkinsonisme, narkotiske stoffer, cellegift.

Årsak

Hvis du står på faste medisiner, kan du be legen din finne ut om noen av dem kan være skyld i munntørrheten. Legen vil vurdere om medisineringen kan endres. Legen vil også vurdere om det finnes alternativer som gir den ønskede behandlingseffekt uten tilsvarende munntørrhetsproblem. Kan dosen reduseres eller kan doseringsskjemaet endres slik at konsentrasjonen av medikamentet blir lavere på den tiden av døgnet når munntørrhetsplagene er størst? Dersom du bruker mange medisiner, bør det vurderes om du kan slutte med noen av medisinene.

Medikamentutløst munntørrhet

I tillegg til å være ubehagelig gir munntørrhet også større risiko for å få soppinfeksjon i munnen og for å utvikle hull i tennene. Det er heldigvis en rekke ting du selv kan gjøre for å forhindre dette:

Prøv å skifte til fluortannpasta som ikke skummer, fordi overflateaktive stoffer kan ødelegge den beskyttende spytthinnen i munnen. Gode fluortannkremer i slike tilfeller er Zendium, Denivit og SiKo.

Stimulering av spyttsekresjonen med sukkerfrie sugetabletter eller tyggegummi. På apotek selges slike med fluoriddoser à 0,25 mg

Rengjør tenner, tunge og munnhule grundig (tannbørste, tanntråd, tannstikker)

Rengjøring og bruk av fluorid bør skje like etter måltider

Unngå søtsaker og sukkerholdig saft og drikke. Slike produkter forverrer munntørrheten

Unngå sure drikker, særlig mellom måltidene, et vedvarende lavt pH-nivå i munnhulen kan ha en ugunstig effekt på tennenes emalje

Drikk rikelig og ofte vann. Ved munntørrhet om natten, la litt vann skylle rundt i munnen før det svelges

Spraypreparater med kunstig spytt til å fukte munnen med kan kjøpes på apotek. Disse hjelper noen, men vann gir ofte like god effekt

Tannproteser krever grundig renhold. Løsner helproteser på grunn av munntørrhet, kan festemidler bedre festet

Oppsøk tannlege for individualisert veiledning om optimal tann- og munnpleie

Aktuelle råd

Du kan forsøke en spesiell type øyedråper til fukting av munnen (Pilocarpin øyedråper, en reseptmedisin). Dersom de andre rådene ikke fører fram, kan du snakke med legen din om slike dråper er aktuelle for deg. Prøv Pilokarpin

 øyedråper, 3-5 dråper 2 prosent i munnen 2-3 ganger daglig. (Pilokarpin tabletter er ikke registrert i Norge.) Effekten varer bare noen få timer, og det kan ta uker eller måneder før maksimal effekt oppnås. Bivirkninger som svetting, er vanlige, men plagene er oftest milde og tolerable. Pilokarpin bør ikke gis til pasienter med ukontrollert astma eller ved grønn stær (trangvinkeltype), og medisinen brukes med forsiktighet ved lunge- eller hjertekarsykdom.

Ifølge en samleanalyse er det ingen overbevisende effekt av lokale spyttstimulerende midler, heller ikke pilokarpin.

Dersom munntørrheten forårsaker store skader på tennene dine, kan du søke NAV om å få dekket utgifter til tannlege.

Medikamentell stimulering av spyttproduksjonen

--&gt; https://www.ada.org/~/media/ADA/Science%20and%20Research/Files/CSA_Managing_Xerostomia.pdf?la=en

Plemons JM, Al-Hashimi I, Marek CL, American Dental Association Council on Scientific Affairs. Managing xerostomia and salivary gland hypofunction: executive summary of a report from the American Dental Association Council on Scientific Affairs. J Am Dent Assoc 2014; 145:867. 

Jensen SB, Pedersen AM, Reibel J et al. Xerostomia and hypofunction of the salivary glands in cancer therapy. Support Care Cancer 2003; 11: 207-25. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Adv Dent Res [ta]+AND+14[vol]+AND+48[page]

Nederfors T. Xerostomia and hyposalivation. Adv Dent Res 2000; 14: 48-56. 

Løkken P, Birkeland JM. Medikamenter og munntørrhet. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 581-2. 

Løkken P, Birkeland JM. Munntørrhet – årsaker og aktuelle tiltak. Nor Tannlegeforen Tid 2005; 115: 642-6. 

Guggenheimer J, Moore PA. Xerostomia. Etiology, recognition and treatment. J Am Dent Assoc 2003; 134: 61-9. 

Porter SR, Scully C, Hegarty AM. An update of the etiology and management of xerostomia. Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral Radiol Endod 2004; 97: 28-46. 

Scully C. Drug effects on salivary glands: dry mouth. Oral Dis 2003; 9: 165-76. 

Wu AJ. Optimizing dry mouth treatment for individuals with Sjögren's syndrome. Rheum Dis Clin North Am 2008; 34: 1001 . 

Bardow A, Nyvad B, Nauntofte B. Relationships between medication intake, complaints of dry mouth, salivary flow rate and composition, and the rate of tooth demineralization in situ. Arch Oral Biol 2001; 46: 413-23. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD009603.pub3

Furness S, Bryan G, McMillan R, Birchenough S, Worthington HV. Interventions for the management of dry mouth: non‐pharmacological interventions. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 9. Art. No.: CD009603. DOI: 10.1002/14651858.CD009603.pub3. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD008934.pub2

Furness S, Worthington HV, Bryan G, Birchenough S, McMillan R. Interventions for the management of dry mouth: topical therapies. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 12. Art. No.: CD008934. DOI: 10.1002/14651858.CD008934.pub2. 

Fox PC. Salivary enhancement therapies. Caries Res 2004; 38: 241-6. 

Amerongen AVN, Veerman EC. Current therapies for xerostomia and salivary gland hypofunction associated with cancer therapies. Support Care Cancer 2003; 11: 226-31. 