Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

Lever

Gulsott, veiviser

Skrumplever og kronisk leversvikt

Vil du vite mer

Medikamentutløst leverskade

Mage/tarm

NHI.no

Leveren spiller en dominerende rolle når det gjelder å bryte ned midler som tilføres utenfra, som f.eks. legemidler. I mange tilfeller vil virkningen av legemidlene på leveren kun gi seg til kjenne gjennom unormale blodprøvesvar, men noen ganger vil reduksjonen i leverens funksjon være så stor at det gir symptomer. Helt unntaksvis kan legemiddelskader på leveren utvikle seg til en livstruende tilstand.

Lever og galleblære

Medikamentutløst leverskade er en tilstand hvor skadelig virkning av medisiner fører til nedsatt funksjon av leveren - såkalte hepatotoksiske effekter. Medikamentutløst leverskade rapporteres å forekomme hos mellom 1 av 10.000 og 1 av 100.000 personer. Voksne er mer sårbare for hepatotoksisitet enn barn, og kvinner er oftere rammet enn menn. Legemiddelutløst leversykdom er ansvarlig for 2-5% av alle tilfeller av gulsott, 10% av alle innleggelser under diagnosen akutt hepatitt og 10% av alle tilfeller av akutt leversvikt.

Hva er medikamentutløst leverskade?

De aller fleste legemidler og naturmedisiner kan gi leverskade hvis de tas i tilstrekkelig høy dose. Enkelte stoffer kan gjøre skade på leveren selv i små doser. Dette gjelder spesielt hos personer som mangler enkelte proteiner (enzymer) i leveren slik at noen medisiner ikke brytes ned så effektivt som vanlig. I slike tilfeller kan legemiddelet hope seg opp i leveren og forårsake skade. Enkelte legemidler, som en del cellegifter, er spesielt belastende for leveren og har lettere for å gi skadevirkninger.

Paracetamol er det legemidlet som hyppigst er forbundet med leverskade.

Årsak

Tilstanden kan være uten symptomer og kan da oppdages tilfeldig på blodprøver. Vage symptomer som slapphet, nedsatt matlyst, kvalme, ubehag i øvre høyre del av magen og mørk urin kan være de første tegn på hepatotoksisitet. Tiden det tar fra inntaket av legemidlet til leverskade inntrer, latenstiden, er svært variabel. Tilstanden kan utvikle seg til en svær betennelse i leveren (fulminant hepatitt) der pasienten er alvorlig syk.

Medikamentlutløst leverskade kan ligne på virushepatitt (hepatocellulært mønster) eller blokkering av gallegang (kolestatisk mønster). Hepatocellulært mønster medfører ofte slapphet, magesmerter og gulsott. Kolestatisk mønster er karakterisert ved gulsott og kløe. 

Diagnosen kan være vanskelig å stille. Legen vil undersøke deg nøye for å finne ut om det kan være andre årsaker til plagene dine, ikke minst om du har en kronisk leversykdom.

Blodprøver er viktige. Disse kan fortelle mye om hvor alvorlig leverpåvirkningen er, hvilken type leverskade som foreligger og det er også mulig å påvise hvor mye av det aktuelle legemidlet som finnes i blodet ditt. Det er svært viktig at legen får vite hvilke medisiner du har brukt den senere tiden, hvor mye du har brukt, og hvor lenge du har brukt de aktuelle preparatene.

Diagnosen

Hovedbehandlingen er å stanse bruken av det skadelige stoffet. I de fleste tilfellene vil tilstanden normalisere seg i løpet av uker, men i enkelte tilfeller kan det ta flere måneder.

Behandling

I de aller fleste tilfellene vil leveren bli helt normal igjen, hvis den bare får "hvile" seg litt, det vil si at den ikke utsettes for de skadelige stoffene lenger. Er man riktig uheldig kan man utvikle leverbetennelse (hepatitt), 

 eller få svulster i leveren av legemidler, men dette er svært sjeldent.

Prognose

Leverskader, medikamentindusert

Navarro VJ, Senior JR. Drug-related hepatotoxicity. N Engl J Med 2006; 354: 731-9. 

Larson AM. Drug-induced liver injury. UpToDate, last updated May 29, 2015. 

Lee WM. Drug-induced hepatotoxicity. N Engl J Med 2003; 349:474. 

Valhovd M, Kildahl-Andersen O. Legemiddelutløst alvorlig icterus. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1202-3. 

Bell LN, Chalasani N. Epidemiology of idiosyncratic drug-induced liver injury. Semin Liver Dis 2009; 29:337. 

Bunchorntavakul C, Reddy KR. Review article: herbal and dietary supplement hepatotoxicity. Aliment Pharmacol Ther 2013; 37:3. 

Goldberg DS, Forde KA, Carbonari DM, et al. Population-representative incidence of drug-induced acute liver failure based on an analysis of an integrated health care system. Gastroenterology 2015; 148:1353. 

Yuan L, Kaplowitz N. Mechanisms of drug-induced liver injury. Clin Liver Dis 2013; 17:507. 

Spigset O. Legemiddelutløste leverskader. Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118: 2805 - 8. 

Heard K, Dart R. Acetaminophen (paracetamol) poisoning in adults: Treatment. UpToDate, last updated Oct 30, 2014. 

Larson AM. Drugs and the liver: Metabolism and mechanisms of injury. UpToDate, last updated Feb 25, 2014. 

Larson AM. Drugs and the liver: Patterns of drug-induced liver injury. UpToDate, last updated Feb 3, 2011. 

Russo MW, Watkins PB. Are patients with elevated liver tests at increased risk of drug-induced liver injury? Gastroenterology 2004; 126: 1477-9. 

Evans WE, McLeod HL. Pharmacogenomics -- drug disposition, drug targets, and side effects. N Engl J Med 2003; 348: 538-49. 

Lee WM. Drug-induced hepatotoxicity. N Engl J Med 2003; 349: 474-85. 

Polson J, Lee WM. AASLD position paper: the management of acute liver failure. Hepatology 2005; 41: 1179-97. 

Björnsson E, Olsson R. Outcome and prognostic markers in severe drug-induced liver disease. Hepatology 2005; 42: 481-9. 

Andrade RJ, Lucena MI, Fernandez MC, et al. Drug-induced liver injury: an analysis of 461 incidences submitted to the Spanish registry over a 10-year period. Gastroenterology 2005; 129: 512-21. 

Medikamentutløst leverskade: Prognose

Vil du vite mer