Legemidler ved ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i endetarm og tykktarm. Mange har kun plager fra endetarmen, mens noen har betennelser i deler av eller hele tykktarmen. Sykdommen gir betennelse og utvikling av sår i tykktarmens slimhinne. Typiske symptomer er blodig og slimete diaré, magesmerter, vekttap. Sykdommen kan ha et svingende forløp med rolige og dårlige perioder.

Legemidler

Legemidler kan ikke kurere ulcerøs kolitt, men de bidrar til å redusere betennelsen og ledsagende symptomer hos opptil 80 prosent av pasientene. Mange medikamenter er tilgjengelige som aspirinliknende (salisylater) medikamenter, kortikosteroider og preparater som demper immunsystemet. Hovedmålet med den medikamentelle behandlingen er å redusere betennelsen i tarmen. Hvor vellykket behandlingen er, avhenger av medikamentets evne til å bedre sykdommen og vedlikeholde bedringen uten å påføre deg ubehagelige bivirkninger. En langvarig god fase, en remisjon, er oppnådd når slimhinneskadene er tilhelet og symptomer som diaré og magesmerter er borte eller nesten borte.

5-ASA / Mesalazin

5-Aminosalisylsyre (5-ASA) er den terapeutisk aktive substansen mot inflammatorisk tarmsykdom i alle disse midlene:

• Mesalazin er 5-ASA og frigjøres i tarm.
• Balsalazid er en variant av mesalazin. 5-ASA spaltes fra i tykktarm.
• Olsalazin er en forbindelse av to molekyler 5‑ASA. Spaltes i tykktarm.

5-ASA hemmer stoffer i immunsystemet som forårsaker betennelse. 5-ASA forbindelsen i seg selv er meget effektiv og har få bivirkninger, men den tas opp så raskt i øvre del av fordøyelseskanalen at den ikke når ned til tykktarmen der den skal virke. Andre stoffer må derfor kobles sammen med 5-ASA, eller det tilberedes på en slik måte at det kan nå nedre del av tarmen før det tas opp. 5-ASA preparater er vanligvis nyttige i milde til moderate sykdomstilfeller med ulcerøs kolitt og til å hindre nye tilbakefall med ulcerøs kolitt. 

5-ASA-preparater har en kjemisk struktur som ligner på aspirin (acetylsalisylsyre, "hodepinetabletter"). Personer som er allergiske mot aspirin, bør derfor ikke ta 5-ASA preparater. Alle 5-ASA preparatene synes å være trygge å bruke for barn og for kvinner som er gravide eller som ammer. Bivirkninger avhenger av om preparatet brukes alene eller i kombinasjon med andre.

Kortikosteroider

Kortikosteroider, kalles også steroider, er kraftige betennelsesdempende midler. De vanligste steroidene er prednisolon, kortison og metylprednisolon. De brukes bare ved aktiv ulcerøs kolitt. Fordi de har uheldige langtidsbivirkninger, brukes de ikke i vedlikeholdsbehandlingen. Kortikosteroider kombineres av og til med andre medikamenter for å gi hurtig symptomlindring.

Steroider kan tas både som tabletter, direkte i blodet (intravenøst) eller via endetarmen som klyster eller skum. Klyster, og sjeldnere skum-preparater, brukes i milde til moderate tilfeller av ulcerøs kolitt som er lokalisert til venstre side av tykktarmen, endetarmen og endetarmsåpningen. Vanligvis brukes tabletter for moderate til alvorlige tilfeller av ulcerøs kolitt. Ved alvorlige sykdomstilfeller der pasienten er innlagt på sykehus, starter man ofte opp med å gi steroider intravenøst, eventuelt i kombinasjon med steroider gitt via endetarmen. Når tarmaktiviteten normaliseres og pasienten kan spise, stanser man den intravenøse og rektale behandlingen og går over til tabletter. Dosen trappes etter hvert ned.

Se egen omtale av kortikosteroider, bl.a. bivirkninger.

Immunmodulerende midler

Hos pasienter som av ulike grunner ikke kan ta eller har effekt av 5-ASA, og ved meget hissige betennelser der standardbehandlingen virker dårlig, brukes immunhemmende midler. De har langsomt innsettende effekt og brukes bare i langtidsbehandlingen. Disse legemidlene demper immunsystemet og dermed også betennelsesreaksjonen som forårsaker ulcerøs kolitt. De brukes i kombinasjon med TNF-alfa hemmende behandling.

Immunmodulerende midler brukes mindre enn før, de biologiske midlene er ofte foretrukket behandling.

Biologisk behandling

I gruppen biologiske legemidler finner vi TNF-alfa hemmerne infliksimab, adalimumab og golimumab. Denne typen legemidler har på mange måter revolusjonert behandlingen av inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs colitt, men langtidseffekten er ukjent. Enkelte rapporter om kreftformer som er vanskelig å behandle hos pasienter som har benyttet kombinasjoner av eldre og nyere medikamenter, har medført skjerpet overvåkning av bruken av slike medikamenter. Risikoen for å utvikle slik kreft er uansett svært liten. Medikamentene kan benyttes alene (uten steroider) for å få pasienten i remisjon (dempe en akutt forverring). Det er kostbare medikamenter, men samfunnsøkonomiske analyser viser at de er kostnadseffektive.

De monoklonale antistoffene vedolizumab og ustekinumab er alternativer. Det er et såkalt tarmselektive immunhemmende humaniserte monoklonale antistoffer. Medikamentene brukes hos voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor konvensjonell behandling eller en TNF-alfa‑antagonist. Også dette er kostbare medikamenter.