Akutt astma hos barn

Hva er akutt astma?

Akutte astmaanfall vil ofte være utløst av ytre faktorer, for eksempel luftveisinfeksjoner (hyppigst), pollen, dyrehår, støv, røyk, kulde og varme eller enkelte medisiner. Akutt astma er et astmaanfall med umiddelbart behov for behandling. De fleste astmatikere vil oppleve akutt astma av mer eller mindre alvorlig grad på et eller annet tidspunkt. Hos noen begynner sykdommen med et slikt anfall.

Akutte anfall er ofte en følge av gradvis forverring av kronisk, eventuelt underbehandlet astma, og det er ikke alltid mulig å finne utløsende faktorer.

Man kan inndele akutte astmaanfall etter alvorlighetsgrad i milde, moderate, alvorlige og livstruende anfall. Milde og moderate anfall kjennetegnes ved forsterkning av barnets astmasymptomer, som hoste og tungpusthet. Barnet blir imidlertid ikke svært påvirket av disse anfallene og er i stand til å snakke.

Milde og også noen moderate astmaanfall behandles ofte av foreldrene eller barnet selv, ved å bruke medisiner. I tillegg til korttidsvirkende beta-2-agonister (for eksempel Ventolin^®, Bricanyl^®) mot akutte symptomer brukes det vanligvis økt dose av inhalerte kortikosteroider i en periode.

Ved moderate - alvorlige astmaanfall bør det oppsøkes lege for vurdering av rett behandling og -tiltak. Akutt alvorlig astma kan være livstruende og krever sykehusinnleggelse. Vi skal se litt på hvordan alvorlige former for akutt astma arter seg, slik at du vet hva du skal gjøre dersom barnet ditt får et slikt anfall.

Når kreves sykehusinnleggelse?

Ved kraftige astmaanfall der symptomene vedvarer i mer enn 15 minutter etter igangsatt behandling med korttidsvirkende beta-2-agonister, eller ved tilbakefall av astma innen to til tre timer etter behandling, bør du ta kontakt med kvalifisert helsepersonell. Lege eller annen helsepersonell vil vurdere behov for tilleggsbehandling og eventuelt sykehusinnleggelse. Ring 113 umiddelbart dersom barnet blir svært medtatt.

Symptomer på alvorlig, akutt astma

Barn med akutte, alvorlige astmaanfall vil i begynnelsen av anfallet være uttalt tungpust, ha påvirket tale, klarer ikke å drikke/spise, eventuelt ha ubehag i brystet, ha hoste, gjøre store anstrengelser for å trekke pusten, og ofte høres kraftige pipelyder fra lungene eller halsen. Barnet kan være blekt, puste svært raskt og ha unormal hjertefrekvens. Barnet vil virke svært medtatt. I slike tilfeller må barnet vurderes av kvalifisert helsepersonell som øyeblikkelig hjelp (ring 113).

Når anfallet har pågått en tid, vil barnet kunne bli helt utslitt. Det har ikke lenger krefter til kraftige pustebevegelser og hosting, og det blir stille. Dette er et livstruende tegn, og det haster med akuttbehandling og øyeblikkelig hjelp. Ring 113, hvis ikke allerede gjort. Eventuelt må du gi hjerte- og lungeredning i påvente av helsepersonell.  

Behandling av akutt astmaanfall

Opptre rolig. Barnet bør få ro, helst i et svalt rom hvor barnet kan innta en behagelig stilling. Barnet må ikke overlates til seg selv under et astmaanfall.

Det kan variere hvilke medisiner legen har skrevet ut for akuttbehandling av barnet. Uansett er det viktig at foreldrene følger legens opplegg og er raske med å gi de medisinene som er foreskrevet for denne bruken.

Den viktigste typen medisiner for å behandle akutte astmaanfall kalles korttidsvirkende beta-2-agonister (for eksempel salbutamol, Ventolin^®, Bricanyl^®). Disse stoffene virker ved å åpne opp de trange luftveiene slik at luftpassasjen bedres. Avhengig av barnets alder og tilstand gis medisinene ved hjelp av spray med inhalasjonskammer, pulverinhalator eller eventuelt via forstøverapparat (se behandling av astma hos barn). 

Dersom symptomene ikke bedres raskt, eller de kommer tilbake innen kort tid, eller dersom barnet blir ganske medtatt, skal kvalifisert helsepersonell kontaktes. Legen vil ta stilling til behov for tilleggsbehandling, for eksempel en kort kur med kortisontabletter (Betapred^® eller prednisolon). Ved alvorlige anfall vil det ofte være behov for oksygentilførsel, sykehusinnleggelse, og det kan være nødvendig å gi væske og medisiner rett i blodet (intravenøst).

Oppfølging av akutte astmaanfall

Et akutt astmaanfall kan tyde på forverring av selve sykdommen, og det bør derfor føre til intensivert kontroll og fornyet gjennomgang av behandlingsopplegget. Fastlegen til barnet ditt vurderer om det kan være aktuelt at en spesialist undersøker barnet.

Riktig og regelmessig bruk av forebyggende behandling, vanligvis med inhalasjonssteroider, minsker risikoen for akutte astmaanfall. Det har vist seg at de fleste personer med astma, og dette gjelder både barn og voksne, bruker faktisk inhalatorene sine på feil måte.  Ta derfor med medisinene, inhalatorene og eventuelt annet inhalasjonsutstyr til kontroll. Da kan lege, sykepleier eller helsesekretær se om du bruker utstyret optimalt. Slik kan du få veiledning og gode råd om riktigere bruk av inhalasjonsmedisinen(e).