Hva er kroniske bekkensmerter?

Kroniske bekkensmerter defineres som smerte i bekkenet utover seks måneders varighet av en slik karakter at den medfører nedsatt funksjon og/eller behov for medisinsk hjelp. Smertene kan også stråle til korsryggen, korsbenet og/eller beina. 

Smertene oppleves ofte som de sitter dypt i bekkenet. De beskrives som dumpe, ømme eller intenst skjærende i en eller begge lysker og/eller tvers over bekkenet. Ofte forverres de ved tunge løft og bevegelse. De er ofte minst plagsomme tidlig om morgenen. De kan utløses under samleie av dype støt og kan da vare fra minutter til mange timer.

Plager som bare er tilstede ved menstruasjon eller under samleie, regnes ikke med å tilhøre tilstanden kroniske bekkensmerter, fordi slike plager oftest har en påvisbar forklaring.

Norske tall viser at omtrent tre prosent av voksne kvinner plages med kroniske bekkensmerter. Kroniske bekkensmerter har vært antydet som et hovedproblem for opptil 40 prosent av dem som oppsøker allmennlege eller gynekolog for underlivsplager. Det er svært vanlig at kvinner med bekkensmerter også har andre smertetilstander, som for eksempel irritabel tarm-syndrom eller interstitiell cystitt ("smertefullt blære-syndrom") eller fibromyalgi.

Årsaker

Kvinner med kroniske bekkensmerter har oftest hatt, eller har, en smertefull tilstand i bekkenet. De vanligste tilstandene er endometriose, følgetilstander etter operasjoner, eller infeksjoner. I tillegg har en høy andel av kvinnene vært utsatt for seksuelle overgrep eller mishandling, har relasjonsproblemer, eller har psykiske problemer. Det viser seg at flere slike belastninger øker risikoen for å utvikle kroniske smerter.

En teori som delvis kan forklare smertene, er at nervetrådene, som det er ekstra mange av i underlivet, blir overømfintlige på grunn av skader. På grunn av en varig endring i nervecellene, og tilhørende reaksjoner fra hjernen, blir det slik at smerter kan utløses ved stimulering som vanligvis ikke ville vært vondt. Dette kalles kroniske smerter. Psykiske faktorer er av stor betydning for sykdomsutviklingen, men det fører som regel ikke til kroniske smerter alene.

Diagnostikk

Det er viktig at legen får en god oversikt over kvinnens sykehistorie. Alle tidligere sykdommer og tilstander i bekkenområdet må kartlegges. Dette inkluderer alle operasjoner i mage/bekken, tidligere svangerskap, aborter, fødsler, infeksjoner i underlivet, men også urinveisplager og mageplager. Psykiske belastninger gjennom livet bør adresseres, og hvordan kvinnen har det den dag idag. Det er også viktig å kartlegge kvinnens egne teorier om smertene, og hvordan hun oppfatter sin kropp.

Det er viktig med en grundig undersøkelse av underliv og bekken for å kartlegge hvor smertene sitter, slik at man kanskje kan si noe om hvilket organsystem de kommer fra, i tillegg til å utelukke sykdommer i de indre kjønnsorganene. Noen ganger tas blodprøver og urinprøver av samme grunn. Ved undersøkelse finnes ofte uvanlig ømfintlighet når legen kjenner på strukturene i underlivet.

Dersom det er usikkerhet om diagnosen, vil det noen ganger være behov for tilleggsundersøkelser som f. eks. ultralyd.

Behandling

Behandlingen er flerdelt. Om det er mulig, bør de kroniske smertene behandles for seg selv, samtidig som andre tilstander (for eksempel endometriose eller irritabel tarm-syndrom) behandles, og en eventuell psykisk lidelse. 

Ved langvarige smerter er det vanlig og naturlig at det melder seg tanker om kreft eller annen farlig sykdom som årsak til plagene. Grundig informasjon om tilstandens årsaker og natur, og om hva man har funnet og ikke funnet ved undersøkelse, kan være god behandling for mange, og være tilstrekkelig behandling for noen pasienter. Mange har nytte av å lære om hvordan bekkenets organer fungerer, om hva som er vanlig og hva som er unormalt. 

Behovet for behandling vil være individuelt. Dersom muskelplager er fremtredende, kan varme bad eller behandling i varme basseng, eventuelt avspenningsøvelser være nyttige. Smertelindrende medikamenter anbefales ikke på generelt grunnlag fordi plagene ofte er langvarige. Medikamenter som kan skape avhengighet, må derfor unngås. Noen har effekt av hormonelle prevensjonsmidler som demper effektene av menstruasjonssyklus, for eksempel hormonspiral. Dersom smertene skyldes skade på nerver, kan pregabalin eller gabapentin forsøkes. Antidepressiva kan ha effekt hos noen. Mange har nytte av fysioterapi som fokuserer på bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen og gir økt fortrolighet og kontakt med egen kropp (psykomotrisk fysioterapi eller Mensendieck-metode).

Prognose

Erfaring viser at mange, sannsynligvis de aller fleste, blir bedre over tid. Det er derfor grunn til, og viktig å beholde, en optimistisk holdning. Det er også viktig å forebygge depresjon eller avhengighet av medikamenter, som alltid er en fare ved langvarige smerter, og som kan skjule en bedring av tilstanden.

Det er ingen sammenheng mellom denne tilstanden og faren for å utvikle kreft i underlivet.

Vil du vite mer?

• Kroniske underlivssmerter - for helsepersonell