Sterke, regelmessige menstruasjonsblødninger

Hva er kraftige menstruasjonsblødninger?

Kraftige menstruasjonsblødninger, menoragi, betyr at blødningene er regelmessige, men varigheten og blodmengden er økt. Varigheten er ofte over åtte dager, og blodmengden er over 80 ml per syklus. Ofte finnes ingen årsak, og tilstanden kan være forbigående.

Oppfatningen av kraftige menstruasjonsblødninger er subjektiv. I en studie av kvinner som mente de hadde kraftige blødninger, blødde 25 prosent mindre enn 35 ml per syklus mens 34 prosent hadde blodtap over 80 ml.

Menoragi er et vanlig problem som forekommer hos 15-20 prosent av menstruerende kvinner. I Storbritannia søker fem prosent av kvinnene i alderen 30-49 år lege i løpet av et år på grunn av sterke blødninger. Unormale blødninger fra livmoren står for omtrent 25 prosent av all gynekologisk kirurgi.

Årsaker

Ofte finnes ingen påvisbar årsak som forandringer i livmoren, hormonelle forstyrrelser, feil i kroppens evne til å stanse blødninger eller andre underliggende sykdommer. Et viktig forhold som legene forsøker å danne seg et bilde av, er om det foreligger tegn på ovulatoriske og anovulatoriske blødninger.

En ovulatorisk blødning er forutgått av eggløsning cirka 14 dager før menstruasjonen kommer, og det er normale svingninger i kroppens kjønnshormoner, hvilket gir nokså regelmessige menstruasjoner.

Ved anovulatoriske blødninger skjer det ingen eggløsning. Det medfører at eggstokkene (ovariene) ikke produserer kjønnshormoner slik de skal. Den rytmiske, regelmessige svingningen i kjønnshormoner forstyrres, og menstruasjonene blir uregelmessige.

Ubalanse i hormonene, anovulatoriske livmorblødninger, regnes som den hyppigste årsaken til menoragi og forekommer hos unge jenter rundt puberteten og hos kvinner i årene like før og omkring overgangsalderen. Slike livmorblødninger er ofte uregelmessige, fordi de er anovulatoriske, men hos noen kvinner er menstruasjonene likevel så regelmessige at det oppfyller kriteriene for menoragi.

Polycystisk ovariesyndrom er en tilstand karakterisert ved anovulasjon, nedsatt evne til å bli gravid (infertilitet) og produksjon av økte mengder mannlige hormoner (testosteron, hyperandrogenisme). Ofte foreligger menstruasjonsforstyrrelser, mannlig hår- og skjeggvekst (hirsutisme), akne og overvekt. Fravær av menstruasjon (amenoré) foreligger hos 50 prosent, blødningsforstyrrelser hos 30 prosent og normal menstruasjon hos 20 prosent. Hormonanalyser viser at testosteron er litt forhøyet. Ultralyd av ovariene viser typisk bilde med mange cyster på eggstokkene, men ikke hos alle.

Muskelknuter i livmoren (myomer) er en annen hyppig årsak til kraftige blødninger, oftest blant kvinner over 35 år. Muskelknutene i livmoren kan av og til medføre en tyngdefornemmelse i underlivet. Legen vil påvise myomer ved gynekologisk undersøkelse.

Bruk av vanlig kopperspiral medfører økt blødningsmengde, særlig i forbindelse med de første menstruasjonene etter innsettingen. Hormonspiral gir derimot reduserte blødningsmengder.

Sjeldne årsaker til kraftige menstruasjonsblødninger er stoffskiftesykdommer (høyt stoffskifte, lavt stoffskifte). Livmorkreft kan være årsak til menoragi, men dette er meget sjeldent blant kvinner før overgangsalderen. Generell blødningstendens, hvor du blant annet har lett for å få blåflekker, er også en sjelden årsak (von Wildebrands sykdom). Enkelte medikamenter, spesielt blodfortynnende medikamenter (f.eks. Marevan, Albyl-E, Pradaxa), kan gi kraftige blødninger.

Enkeltstående tilfelle av kraftig blødning kan skyldes en spontanabort til en graviditet. Dersom det samtidig foreligger sterke smerter, må man utelukke svangerskap utenfor livmoren.

Diagnosen

Kraftige blødninger det første året etter menarche, samt rundt overgangsalderen (perimenopausalt), og særlig hvis menstruasjonene er uregelmessige (metroragi), tyder på anovulatoriske blødninger.

Legen vil foreta både en generell kroppsundersøkelse og en gynekologisk undersøkelse. Ved mistanke om stoffskiftesykdom eller økt blødningstendens vil det også bli tatt blodprøver. Det er også viktig å avklare at kvinnen ikke er gravid.

Ultralydundersøkelse er aktuelt der det mistenkes sykdom i livmoren, for eksempel muskelknuter, og ved mistanke om sykdom i eggstokkene.

Behandling

Det er som regel ikke nødvendig å behandle menoragi. Om man skal behandle eller ikke, avhenger av hvor ille plagene er, om det utvikler seg blodmangel (anemi), eller om det er mistanke om underliggende farlig sykdom.

• Hormontabletter (gestagener) kan brukes regelmessig, for eksempel fra dag 16 eller 21 i menstruasjonssyklus og frem til dag 26 (ti eller fem dager). Behandlingen gjentas i kommende menstruasjonssykluser. Virkningen av behandlingen opphører når du stanser inntaket av tabletter.
• Innsetting av hormonspiral reduserer tykkelsen av livmorslimhinnen, slik at menstruasjonen blir mindre kraftig. Dette er gjerne førstevalget hos kvinner som har barn, og som ikke har noe barneønske nå.
• P-piller kan brukes av yngre kvinner.
• Tranexamsyre (Cyklokapron) er et blodlevrende stoff som hindrer kraftige blødninger hos mange. Dette midlet brukes i tablettform mens blødningen pågår og vil hos mange effektivt redusere blødningsmengden. Preparatet gir kun symptomlindring, det endrer ikke den underliggende hormonelle forstyrrelsen.
• Blir kroppens jerninnhold lavt, anbefales behandling med jern.

Annen behandling som kan være aktuell, er å fjerne inneliggende (vanlig) kopperspiral og se om det har noen virkning.

I de fleste tilfeller kan problemet løses eller bedres ved medikamentell behandling eller ved rådgivning. Hos unge jenter de første årene etter menarche, vil tilstanden alltid normalisere seg når eggstokkene får regelmessige eggløsninger (ovulasjoner). Alle "voksne" kvinner blir kvitt dette problemet når overgangsalderen er et faktum. Dersom ingen annen behandling fører fram og plagene er uttalte, kan en siste utvei være å fjerne livmorslimhinnen (endometrieablasjon), eventuelt hele livmoren (hysterektomi), ved operasjon.