Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

mammografi2

Egenundersøkelse av bryster

Kul i brystet

Brystkreft, en oversikt

Vil du vite mer

Mammografi

Diverse

Kvinne

NHI.no

Mammografi, cyste

Brystene betegnes på fagspråket for mammae. De består av et omfattende nett av melkekjertler og utførselsganger som ender i brystvorten. 

 anbefales for alle kvinner. På den måten blir kvinnen kjent med hvordan brystene er, og hun vil raskere bli oppmerksom dersom det oppstår en forandring.

 forekommer ofte og de aller fleste er godartede. Det kan være væskefylte kuler (cyster) eller bindevevs-kuler (fibroadenomer). Godartede kuler har ofte så typiske trekk at de lett lar seg gjenkjenne når legen undersøker brystene. De har glatt overflate, er lett å avgrense, har myk og elastisk fasthet. Forandringer med uregelmessig overflate, påfallende hard konsistens og som er vanskelig å avgrense fra annet vev er funn som tilsier at videre undersøkelser er påkrevet. Mammografi er da som regel den første undersøkelsen som gjøres.

Brystene

Mammografi er en røntgenundersøkelse som framstiller brystvevet slik at forandringer som kan være uttrykk for 

, lar seg avbilde. Kreftsvulster mindre enn 1 cm kan vanligvis ikke påvises ved rutinemessig undersøkelse av brystene utført av kvinnen selv eller legen.

Kreftsvulster er enklere å håndtere mens de er små, og dette er tanken bak masseundersøkelser med mammografi av friske kvinner. Ved hjelp av masseundersøkelser (screening) kan brystkreft oppdages før kvinnen får symptomer, og før kulen føles. I de senere år (2017) er nytten av masseundersøkelsene dratt i tvil. 

Røntgenbildet viser kjertler, melkeganger og bindevev mot en bakgrunn av fett. Ved typiske forandringer kan røntgenlegen skille godartet fra ondartet forandring. Mens godartede forandringer skyver normalt brystvev tilside når de vokser, kan ondartede forandringer vokse inn i omliggende brystvev. Utseende av svulsten og forkalkninger kan også gi viktig tilleggsinformasjon. Tidligere røntgenbilder av brystene er verdifulle til sammenligning når røntgenlegen vurderer de nye bildene. Supplerende ultralyd kan være avklarende, og gjøres som regel dersom det er spesifikke forandringer eller spesielle grunner til mistanke som ligger bak ønsket om undersøkelsen.

Det normale brystvevet endres med alderen fordi kjertelvevet etter hvert forsvinner og fettmengden øker. Det er stor variasjon i det mammografiske utseende av normale bryst. De fleste ondartede forandringer kan påvises ved mammografi, men som ved andre diagnostiske undersøkelser hender det at noe overses eller ikke er synlig på bildene. Det er derfor viktig å utføre egenkontroll av brystene, også etter en mammografiundersøkelse. Hvis noe er mistenkelig, skal andre typer undersøkelser vurderes (se under). Det er liten strålefare med undersøkelsen.

Bruk av digital mammografi gir en mer presis undersøkelse enn det som var tilgjengelig før. En bedre undersøkelse innebærer at vi fanger opp flere med kreft og færre får feilaktig beskjed om at det foreligger kreftforandringer. Det virker som masseundersøkelsene først og fremst påviser små og uskyldige svulster. Problemsvulstene vokser ofte så fort at de forårsaker symptomer før de rekker å bli fanget opp av masseundersøkelsene. Det virker som masseundersøkelsene har lite å si for hvor mange som dør av brystkreft, og mer å si for at kvinner som ikke har behov for behandling, blir feilbehandlet. Heldigvis blir undersøkelsesmetodene stadig bedre, og programmet evalueres fortløpende. 

Hva er mammografi?

Mammografi gjøres også for å undersøke uklare funn som kuler i brystet, smerter i brystet, hudforandringer - f.eks. lokal "appelsinhud", inndragninger av brystvorten eller huden, utflod fra eller sår på brystvorten. Mammografi gjøres også på bryst som er vanskelige å undersøke, kontroll av motsatt bryst etter brystkreftoperasjon, pasienter med økt risiko for brystkreft - f.eks. opphopning i slekten. I slike tilfeller gjøres ofte en litt mer omfattende undersøkelse enn undersøkelsen man blir tilbydt gjennom masseundersøkelsesprogrammet. 

Når gjøres mammografi?

Du bør avstå fra å bruke deodorant, parfyme, pudder eller smørning av noe slag i armhulen, samt på og under brystet på undersøkelsesdagen. Dette kan påvirke bildene i form av uklare skygger. Dersom du er i befruktningsdyktig alder, anbefales du å få utført undersøkelsen i løpet av en to-ukers periode etter menstruasjon. Dette for å lindre ubehag ved sammenklemming av brystet under undersøkelsen, dersom du har ømme bryst i menstruasjonsperioden.

Pasientforberedelser

Du avbildes vanligvis stående. Brystet løftes opp og plasseres på en filmholder. Brystvevet tilpasses, folder og skrukker glattes ut. En øvre plate senkes ned og presser brystet sammen for blant annet å minske uskarphet i bildet. Det tas rutinemessig et bilde ovenfra/ned og et skrått bilde. Ved usikre funn, eller bilder som er vanskelige å tolke, blir det ofte utført ultralyd i samme seanse. Hele undersøkelsen tar noen få minutter.

Undersøkelsen

Godartede fortetninger som cyster og bindevevsknuter (fibroadenomer) er vanligvis runde og klart avgrensede. Ondartede fortetninger er vanligvis uregelmessige med uklar avgrensning og innvekst i omgivende vev, ofte med økt antall blodkar. Forkalkninger kan ses som små spredte saltkorn (mikrokalsifikasjoner), og enkelte typer forkalkninger kan være uttrykk for kreftsvulst. Sannsynligheten for at det er ondartet, øker når forkalkningene er samlet. Forskyvning av tilgrensende brystvev og fortykkelse av hud kan også være krefttegn. En del forandringer i brystvevet kan være vanskelige å fortolke og krever supplerende undersøkelser.

Normalt mammogram

Cyste i brystet

Brystkreft

Hvilke funn kan man gjøre?

En påvist fortetning kan undersøkes videre med sidebilder, eventuelt ulike forstørrelsesteknikker av det aktuelle området. I noen tilfeller med fokusert kompresjon, dvs. at et lite område forstørres. Ultralyd benyttes for å kunne skille en cyste fra en fast svulst. Ved mistanke om svulst i en melkegang, kan det sprøytes kontrast inn i melkegangene. Taking av vevsprøve med tynn nål (punksjonscytologi) eller operativ fjerning av mistenkelig vev, er neste steg i utredningen. Ved følbar kul uten mammografi-funn skal det gjøres punksjon hvor man tar celleprøve.

Ultralyd kan gi viktig informasjon når det er vanskelig å få gode mammografibilder og ved avklaring av enkelte typer kuler (cyster). Det er mammografi, ultralyd og vevsprøver (nålebiopsi) som er basisdiagnostikken ved brystkreft, men ved spesielle problemstillinger er også MR en verdifull undersøkelse.

Oppfølging av unormalt funn

--&gt; http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/brystkreft/2-screening-og-tidlig-diagnostikk-av-brystkreft/2.1-mammografiscreening

Helsedirektoratet 2016: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikik, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft. 2.1 Mammografiscreening. Sist faglig oppdatert: 17. januar 2019. 

Ursin G. Mammografisk tetthet som indikator for brystkreftrisiko. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3373-6. 

--&gt; http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/brystkreft/4-diagnostisering-og-utredning/4.2-aktuell-utredning/4.2.4-klinisk-mammografi

Helsedirektoratet 2016: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikik, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft. 4.2.4 Klinisk mammografi. Nettside besøkt 12.04.17. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27732805[uid]

Welch HG, Prorok PC, O'Malley AJ, Kramer BS. Breast-Cancer Tumor Size, Overdiagnosis, and Mammography Screening Effectiveness. N Engl J Med 2016; 375: 1343-47. pmid:27732805 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28114661[uid]

Jørgensen KJ, Gøtzsche PC, Kalager M, Zahl PH. Breast Cancer Screening in Denmark: A Cohort Study of Tumor Size and Overdiagnosis. Ann Intern Med 2017; 166: 313-23. pmid:28114661 

Gøtzsche PC, Jørgensen KJ. Screening for breast cancer with mammography. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 6. Art. No.: CD001877. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=15702147[uid]

Bakken K, Alsaker E, Eggen AE, Lund E. Østrogenbehandling og brystkreft. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125: 282-5. pmid:15702147 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Radiology [ta]+AND+246[vol]+AND+434[page]

Sechopoulos I, Suryanarayanan S, Vedantham S, D'Orsi CJ, Karellas A. Radiation dose to organs and tissues from mammography: Monte Carlo and phantom study. Radiology 2008;246(2):434-43. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22993383[uid]

Hofvind S, Geller BM, Skelly J, Vacek PM. Sensitivity and specificity of mammographic screening as practised in Vermont and Norway. Br J Radiol 2012; 85: e1226-32. pmid:22993383 

Journal of the American Medical Association

Efficacy of screening mammography. A meta-analysis. JAMA 1995; 273: 149-54. 

Hofvind S, Skaane P, Elmore JG, Sebuødegård S, Roth Hoff S, Lee CI: Mammographic Performance in a Population-based Screening Program: Before, during, and after the Transition from Screen-Film to Full-Field Digital Mammography. Radiology Jan 1. 2014. 

Friedewald SM, Rafferty EA, Rose SL, et al. Breast cancer screening using tomosynthesis in combination with digital mammography. JAMA 2014;311(24):2499-2507. . doi:10.1001/jama.2014.6095 

--&gt; http://www.canadiancancertrials.ca/Trial/detail.aspx?TrialId=NCT02616432&amp;lang=en

The Canadian Partnership Against Cancer: The Tomosynthesis Mammography Imaging Screening Trial (TMIST). Last updated March 10, 2017. 

Nyström L, Andersson I, Bjurstam N, et al. Long-term effects of mammography screening: updated overview of the Swedish randomised trials. Lancet 2002; 359: 909-19. 

Gotzsche P, Olsen O. Is screening for breast cancer with mammography justifiable. Lancet 2000; 355:129-34. 

Mammografi: Animasjoner

Vil du vite mer