Kreft i øvre del av svelget (orofarynks)

Hva er kreft i orofarynks?

Kreft blir ofte beskrevet som ukontrollert cellevekst. Celler som har mistet evnen til å kontrollere sin egen vekst. Dette fører til oppsamling av denne celletypen på ett eller flere steder, og det dannes en svulst eller flere svulster. Slike svulster kan oppstå i bakre del av munnhulen og svelget, i orofarynks. Den vanligste lokalisasjonen for slike svulster er rundt mandlene.

På ethvert tidspunkt er det cirka 5000 personer med kreft i munnhulen eller svelget i Norge, og det oppstår vel 600 nye tilfeller per år.

Årsaker

De seneste årene har man fått ny kunnskap om mulige årsaker til kreft i svelget. Fra før har man visst at det er en sterk sammenheng med tobakksrøyking og høyt alkoholforbruk. Man vet også at tilstanden er tre til fire ganger vanligere hos menn enn hos kvinner. Det nye er sammenhengen med infeksjon med humant papillomavirus (HPV) og kreft.

Økningen i forekomsten av orofaryngeal kreft synes å kunne tilskrives økningen i HPV-forårsaket kreft. En svensk studie viser at funn av HPV i orofaryngeale kreftsvulster har økt fra vel 20 prosent på 70-tallet til 93 prosent i 2007.

Seksuell overføring av HPV, primært gjennom munnsex, antas å være forklaringen på denne økningen. En studie viser at menn og kvinner som rapporterte om fire eller flere oralsex-partnere i løpet av livet, hadde en nær ni-doblet risiko for å utvikle kreft i tonsillene eller ved basis av tungen.

Symptomer

I starten gir denne kreftformen svært få symptomer. Sykdommen kan derfor være vanskelig å oppdage. Det første man gjerne oppdager, er kuler på halsen og svelgbesvær. Etter hvert kan man merke økende smerter og blødninger fra sår på svulsten. Dessverre har sykdommen vart en stund når disse symptomene kommer, og det er risiko for at kreften har rukket å spre seg.

Diagnosen

Diagnosen mistenkes ut i fra symptomene og de funnene som allmennlegen gjør. Mer enn halvparten av svulstene finnes i mandlene (tonsillene), resten er omtrent likt fordelt på tungebasis og den bløte ganen, noen finnes også på bakveggen i svelget. Spredning av svulsten kan skje særlig til lymfeknuter ved kjevevinkelen. Speilundersøkelse eller endoskopi av halsen innvendig er nødvendig.

Den videre utredning og behandling skjer hos spesialist på sykehus. Det er viktig å være klar over at selv om man blir henvist til spesialist, vil ikke det nødvendigvis si det samme som at du har kreft.

Andre aktuelle undersøkelser er ultralyd, CT, MR og endoskopi. Diagnosen kan stilles med høy grad av sikkerhet ved å mikroskopere en vevsprøve tatt fra svulsten.

Behandling

Kreft i hodehals-området holder seg lenge lokalt og kan derfor være mulig å helbrede med lokal behandling, enten operasjon, strålebehandling eller en kombinasjon. Kirurgi vil ofte anvendes ved mindre svulster når disse befinner seg slik at et eventuelt inngrep ikke medfører betydelige skader. Strålebehandling anvendes gjerne ved større svulster og svulster med lokalisasjoner der kirurgiske inngrep er betydelig skadegjørende eller umulig å gjennomføre.

Behandlingen avhenger av hvilken type kreft du har. Noen typer blir bedre med strålebehandling, mens andre er følsomme for kjemoterapi ("cellegift").

Forebygging

Jenter har siden 2009 blitt vaksinert mot HPV-infeksjon i barnevaksinasjonsprogrammet. Fra høsten 2018 vil også guttene bli tilbydd vaksine. Den vaksinen som benyttes, beskytter mot HPV-typene 16 og 18. Det finnes en alternativ vaksine som beskytter mot flere HPV-typer.

Prognose

Prognosen for disse kreftformene hadde høyst sannsynlig vært mye bedre dersom man kunne oppdaget dem tidligere. De tilfellene som oppdages tidlig, har bedre prognose enn de som oppdages sent. Det er også vist at de krefttilfellene som skyldes HPV-infeksjon, har bedre prognose enn andre krefttyper.