Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Kognitiv terapi

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Vestibulær rehabilitering

For helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI.no

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Om informasjonskapsler

Brukervilkår ved kjøp av NEL-dokumenter

Personvernerklæring

askebeger

Blærekreft, behandling

Blærekreft, tilbake til hverdagen

Blærekreft

Vil du vite mer

Blærekreft, oversikt

Nyrer og urinveier, kreft

Kreft

NHI.no

Urinen dannes i nyrene og renner så ned til urinblæra via urinlederne. Blæra fungerer som en samlestasjon for urinen, og tillater oss å vente med vannlatingen. Trangen til å late vannet styres fra hjernen og utløses vanligvis når det er omkring 200 ml urin i blæren. Når vi tisser, åpner lukkemuskelen i blæra seg, samtidig som muskelen som omslutter urinblæra (detrusor) trekker seg sammen. Dette presser urinen ut gjennom urinrøret.

Kreft er ukontrollert vekst av celler. Når slik vekst oppstår i urinblæren, kalles det blærekreft. Hvis kreftcellene utgår fra det overflatiske laget i blæreslimhinnen, kalles det overflatisk blærekreft. Vokser cellene inn i muskellaget, kalles det muskelinfiltrerende blærekreft.

Ved alle krefttyper er det fare for spredning. Jo dypere kreften vokser, jo større er sjansen for spredning. Om blærekreft sprer seg, vil som regel lymfekjertlene i bekkenhulen først bli rammet. Sprer den seg videre, er det lever og lunger som er mest utsatt.

Hva er blærekreft?

Blærekreft er den fjerde mest vanlige krefttypen hos menn og den åttende vanligste blant kvinner, og den rammer i hovedsak (åtte av ti tilfeller) mennesker over 60 år. I 2018 var det 1239 nye tilfeller av kreft i blære, urinleder eller urinrør hos menn og 509 nye tilfeller hos kvinner. Menn har med andre ord nærmere tre ganger økt risiko for å utvikle blærekreft i forhold til kvinner. Endringen i røykeatferd, også mellom kjønnene, gjør at vi forventer å se en endring i disse tallene på sikt. 

Forekomst

Urinblæren 

At røyking øker risikoen for lungekreft, er noe de fleste har fått med seg. At røyking også er den faktoren som har størst betydning for utviklingen av blærekreft, er ikke like kjent. Blant de som utvikler blærekreft, har omtrent halvdelen sammenheng med røyking, og sjansen for sykdommen øker jo mer man røyker.

Blærekreft er også hyppigere hos personer som har vært utsatt for bestemte kjemiske stoffer. Produksjonsarbeidere innen grafisk, metall (jern/aluminium), maling og gummi industri er spesielt utsatt. Kreftbehandling som stråling mot blæreområdet, er en annen faktor som øker sjansen for blærekreft.

Årsaker

Blod i urinen er vanligvis det første tegnet på sykdommen. Problemet er at det i tidlig fase ofte er så lite blod at det ikke er synlig med det blotte øyet. 

Ser du blod i urinen, bør du betrakte det som et kreftsymptom inntil det motsatte er bevist. 

Ta kontakt med lege og få dette avklart så raskt som mulig.

Sykdommen kan også ligne symptomene ved en urinveisinfeksjon. Hos eldre personer som tidligere ikke har vært plaget med slike symptomer, kan dette medføre behov for å undersøke blæren. Symptomer kan være hyppige, plutselige eller sviende vannlatninger, problemer med å holde på vannet, med å late vannet eller smerter i blæreregionen. Hos andre gir denne krefttypen først symptomer når den har spredd seg til andre organer.

Symptomer og tegn

Svulster i urinblæren

En svulst av kreftceller kan - i motsetning til godartede svulster - vokse på tvers av de naturlige grensene mellom kroppens organer og vevstyper. Derfor kan også naboorganer bli skadet og ødelagt når svulsten vokser. I tillegg kan kreft også spre seg til helt andre deler av kroppen. Dette skjer ved at kreftcellene trenger inn i blod- eller lymfeårer. De føres med væskestrømmen, får feste i friskt vev og begynner å formere seg ved celledeling. Slik oppstår dattersvulster, metastaser, som vokser videre og kan gjøre like stor skade som den opprinnelige svulsten.

"Overflatiske" svulster (på figuren nr 1 og 2) kan oftest effektivt behandles. Slike svulster vokser i, eller like under, urinblærens slimhinne.

Svulst 5, 6 og 7 er eksempler på svulster som har vokst gjennom blæreveggen. De er som regel mer komplisert å behandle, og trenger mer omfattende behandling.

Vekst og spredning

Det er ingen gode undersøkelser på allmennlegekontoret som kan avdekke blærekreft. Om legen blir oppmerksom på blod i urinen (en urinprøve kan avdekke "usynlig" blod i urinen), eller mistenker sykdommen av annen grunn, vil du bli undersøkt videre og eventuelt henvist til urolog - en kirurg som er spesialist på sykdommer i urinveiene. Urinprøven kan også analyseres for kreftceller (urin cytologi), men denne prøven fanger opp alt for få av de som faktisk har kreftforandringer i blæra, og man tør derfor ikke stole på en normal test. 

Urologene har spesialkompetanse og riktig utstyr for undersøkelse av urinveiene:

Diagnostikk

Cystoskopi

CT- urinveier med kontrast

Andre undersøkelser

Behandlingen av blærekreft avhenger av mange faktorer; svulstens dybdevekst, eventuell gjennomvekst, spredning, pasientens helse og egne ønsker. Behandlingsmulighetene er mange, og hvilken form for behandling som er best egnet, må du og behandlende lege komme fram til i fellesskap.

Behandlingen starter hos nesten alle med fjerning av synlig svultsvev ved såkalt  TUR-B (transuretral reseksjon av blæren). Andre behandlingsmetoder er innsprøyting av cellegift eller BCG (samme BCG som ved vaksinasjon mot tuberkulose) i blæra, fjerning av hele blæra (man kan lage kunstige blærer, for eksempel av tynntarm), strålebehandling og cellegiftbehandling - eller kombinasjoner av disse.

I og med at det finnes mange behandlingsalternativ, og dine egne ønsker er viktig, er det nødvendig med god informasjon om de ulike behandlingsmetodene. De beste rådene får du nok fra de som har erfaring med behandlingsopplegget. Følger du denne lenken, finner du litt mer om 

Behandling

Majoriteten av de som utvikler blærekreft, har svært gode muligheter for helbredelse. Overflatisk blærekreft har en overlevelse på mer enn 80 prosent. Dessverre er det risiko for at sykdommen kommer tilbake. Regelmessige kontroller den første tiden etter behandling kan føles som en belastning, men det er viktig for å oppdage eventuell oppblomstring av sykdommen, og dermed muligheter for tidlig behandling. 

Om blærekreft oppdages tidlig, er dette en kreftform man har god kontroll over. Ved inngangen til 2018 levde nærmere 15.000 menn og kvinner med blære-, urinleder- eller urinrørskreft i Norge. Av disse hadde nær 5000 levd lengre enn 10 år med diagnosen. Dette er gode tall, særlig når man vet at halvparten er eldre enn 72 år når de får diagnosen.

Blant de som utvikler spredning av sykdommen, er utsiktene betydelig dårligere. Uten behandling vil de fleste i denne gruppen ikke leve mer enn et halvt år. Med behandling er leveutsiktene betydelig bedret. 

Mange har merket lite til sykdommen når den blir oppdaget, og mangelen på symptomer kan gjøre inngrep og ettervirkninger av inngrep vanskelig å akseptere. Særlig de som har fått fjernet urinblæren, har en vanskelig omstillingsprosess foran seg. De aller fleste klarer å tilpasse seg den nye situasjonen. Om du følger denne lenken, kan du lese mer om 

Blærekreft, oversikt: Forekomst

Vil du vite mer